En stille revolusjon har funnet sted i laboratoriene og datarommene i vår forskergruppe. I løpet av de siste tre årene har bachelor- og masterstudenter stilt det samme spørsmålet: Hvordan kan vi holde lysene tent samtidig som vi kutter karbonutslippene?
Blogginnlegg
Blogginnlegget er skrevet av
Teksten er skrevet ved hjelp av ChatGPT5.0.
Et hav av karbon – og muligheter
For mange er Nordsjøen fortsatt synonymt med olje, men studentene våre har sett noe helt annet i sandsteinene, saltdomene og de eldgamle riftdalene: et enormt naturlig laboratorium for å lagre selve karbonet som driver klimaendringene.
Noen modellerte injisert CO₂ i minste detalj. Arziye Pekdemir brukte Halliburtons Permedia-programvare til å følge et digitalt karbonsluk som slynget seg gjennom Luna-feltet, og oppdaget at naturlige helninger i berget ville presse den mot nabofeltene, noe som gjør samarbeid mellom operatører helt nødvendig. Samtidig arbeidet Martine Aarstad og Marie Aske lenger sør, der de tolket 3D-seismikk fra Atlas- og Havstjerne-områdene for å anslå hvor mange millioner tonn CO₂ reservoarene kunne holde på. Tallene deres – henholdsvis 7 og 24 millioner tonn – gjør klimamålene håndfaste: Så mye karbon kan lagres under bakken.
Sikkerhet er like viktig som kapasitet. Magnus Nyheim undersøkte mineralreaksjoner i eksisterende norske lagringssteder og fant at bergartene selv bidrar til å fange karbon ved å omdanne det til faste karbonatmineraler. Simon Østreng Veland løftet blikket og analyserte økonomien og politikken bak Northern Lights-prosjektet og viste hvordan delte rørledninger og lagre kan gi tungindustrien en reell sjanse til å oppfylle Paris-avtalen.
Olarewaju Balogun og Aikaterini Kourtoglou undersøkte modne oljefelt som Brage og Ula, og avdekket at gårsdagens petroleumsreservoarer kan bli morgendagens karbonhvelv – med lagringspotensial målt i hundrevis av millioner tonn.
I den nordlige delen av Barentshavet kombinerte Faiz Hirzi Ridhadin høyoppløselig seismisk tolkning med modellering av væskestrømmer for å følge naturlig gassmigrasjon gjennom Snøhvit-feltet. Arbeidet hans viser hvordan forkastninger og gass-“skorsteiner” utvikler seg over tid – kunnskap som er avgjørende både for hydrokarbonleting og for å sikre langsiktig trygghet i CO₂-lagring.
Karbon som et verktøy, ikke bare et problem
Flere studenter tok et skritt videre: Hvorfor bare lagre CO₂ når man kan bruke den til å presse ut de siste dråpene olje, samtidig som den forblir trygt under bakken?
Simon Groven Iversen, Alfred Obo og Gustav Kvitvær testet karbonatisert vanninjeksjon i sandstein og kalk. De oppdaget at CO₂-bobler i injeksjonsvannet både kan øke oljeutvinningen og binde karbon, selv ved lave temperaturer. Thashila Wickrama Arachchilage blandet surfaktanter inn i «smart vann», en type saltvann som brukes for økt oljeutvinning. Hun fant et optimalt punkt der oljeutvinningen økte.
Som et nytt bidrag testet Akwasi Ibrahim Agyei smart vann-blandinger beriket med en overflateaktiv ionisk væske. I kjerneprøver av kalk og kalkstein oppvarmet til 90°C fant han at konsentrasjoner over den «kritiske micelle»-grensen ga betydelig høyere oljeutvinning enn smart vann alene – et tegn på at nøye sammensatte kjemiske blandinger kan øke produksjonen og samtidig lagre CO₂.
Disse teknikkene – samlet kjent som CCUS (Carbon Capture, Utilisation and Storage) – gjør et tidligere avfallsprodukt til en aktiv ressurs i energiomstillingen.
Kraft til omstillingen
Ikke alle oppgaver foregikk under bakken. Emilie Mathiesen brukte Norges nasjonale energisystem-modell til å teste hvordan havvind og kraft fra land kan kutte utslipp fra olje- og gassproduksjon. Hennes konklusjon: En hybridløsning – der offshore-turbiner kobles sammen med kabler fra land – gir størst utslippskutt til lavest kostnad.
Mens noen studenter jobbet med hvordan vi produserer strøm, fokuserte Muhammad Imran Haider Abid på hvordan vi kan bruke den klokere. Han trente en maskinlæringsalgoritme til å bestemme når et kommersielt batteri burde lades eller levere strøm. Ved å forutsi solproduksjon og etterspørsel fra elbiler senket modellen driftskostnadene og viste at kunstig intelligens kan hente mer verdi ut av hver kilowatt.
Omid Sultani brakte inn et livsløpsperspektiv ved å sammenligne tradisjonell gassturbin-kraft på Gullfaks- og Snorre-plattformene med elektrisitet fra Hywind Tampen, verdens første flytende havvindpark. Analysen hans viser at havvind, spesielt når den kobles sammen med eksisterende olje- og gassinfrastruktur, kan redusere klimagassutslipp kraftig. Vi kan dermed nå netto-nullutslippsmål uten å gå på kompromiss med energisikkerheten.
Å lese bergartene
Under alle de anvendte prosjektene finner vi geologi i bunn. Håvard Skipevåg kartla jura-tidens riftdaler i Fenja-området og viste hvordan eldgamle forkastninger ledet sand inn i undersjøiske vifter og strandnære avsetninger – kunnskap som er like viktig for oljeleting som for CO₂-lagring. Deniz Seyfeli studerte den saltrike Zechstein-formasjonen og fant at de kan lagre komprimert luft for storskala energilagring. Konstantinos Amvrosiatos undersøkte diatomitt-utslag med svamplignende porer som kan egne seg både for hydrokarbonutvinning og underjordisk karbonlagring.
Datavitenskap er nå en del av det geologiske verktøysettet. John Emeka Udegbunam og Reynel Isaac Villabona Gonzalez utviklet en såkalt føderert arbeidsflyt for å analysere enorme digitale palynologiske snitt fra Sokkeldirektoratet. Deres system lar algoritmene finne dataene – i stedet for omvendt – og åpner for storskala KI-drevet analyse av fossiler, helt uten flaskehalser.
I laboratoriet undersøkte Nicolas Mauricio Galindo Lopez hvordan en nanoleirepolymer-gele kalt «ECO-clay» kan blokkere sprekker i kalkreservoarer og redusere vannpermeabiliteten nesten tjue ganger. Metoden kan gi renere oljeproduksjon ved å minske håndtering av uønsket produsert vann og de utslippene som følger med.
En kompleks energiframtid
Til sammen tegner disse prosjektene et bilde av en framtid for Nordsjøen som er langt mer kompleks – og langt mer håpefull – enn regionens oljerike fortid.
Karbon er ikke lenger bare klimahistoriens skurk; det er en ressurs som kan styres og lagres. Gamle oljefelt blir til karbonhvelv; kalk- og sandsteinsreservoarer blir både laboratorium og batteri; og vinden som blåser over Nordsjøen driver kraftsystemer som vet nøyaktig når de skal lagre eller levere energi.
Studentene våre har kommet med bidrag til en lavkarbon-æra der en miks av geologi, ingeniørkunst og datavitenskap holder energien på et høyt nivå, uten at det går ut over planeten vår. Arbeidet deres viser at veien til netto-null ikke er én enkelt teknologi eller én enkelt disiplin, men en kombinasjon av vitenskaper.
Studentoppgavene
Arziye Pekdemir. 2025. Dynamic Simulation of CO₂ Migration Using Permedia Tool. Master’s thesis, University of Stavanger.
Martine Aarstad. 2025. Seismic Interpretation of the Northwestern Part of the Atlas CO₂ License and Preliminary Storage Capacity. Bachelor’s thesis, University of Stavanger.
Marie Aske. 2025. A Geological Evaluation of CCS License Havstjerne (EXL006), North Sea. Bachelor’s thesis, University of Stavanger.
Magnus Nyheim. 2025. Examining the Long-Term Safety of Underground CO₂ Storage. Bachelor’s thesis, University of Stavanger.
Simon Østreng Veland. 2025. Carbon Capture and Storage as a Climate Solution: A Case Study of the Northern Lights Project. Bachelor’s thesis, University of Stavanger.
Olarewaju Samuel Balogun. 2024. Geological Evaluation of CO₂ Storage Potential in the Northern North Sea: A Case Study from the Brage Field. Master’s thesis, University of Stavanger.
Aikaterini Kourtoglou. 2024. Geological Evaluation of CO₂ Storage in Depleted Oilfields: A Case Study in the Ula Field. Master’s thesis, University of Stavanger.
Simon Groven Iversen. 2025. Assessing the Effect of Carbonated Water on Enhanced Oil Recovery in Sandstones: A CCUS Study. Master’s thesis, University of Stavanger.
Thashila N. Wickrama Arachchilage. 2023. Surfactant-based Smart Water Enhanced Oil Recovery in Carbonate Rocks. Master’s thesis, University of Stavanger.
Alfred Obo. 2023. Enhanced Oil Recovery Potential by Carbonated Water Injection in Bentheimer Sandstones. Master’s thesis, University of Stavanger.
Gustav Kvitvær. 2023. Low-Temperature Carbonated Water Injection for Enhanced Oil Recovery in Chalk. Master’s thesis, University of Stavanger.
Emilie Alsaker Mathiesen. 2023. Energy System Modeling for the Integration of Offshore Wind and Onshore Power in Decarbonizing the Oil and Gas Industry. Master’s thesis, University of Stavanger.
Muhammad Imran Haider Abid. 2024. Optimizing Energy Storage System (ESS) for Charging and Discharging Operations via Machine Learning. Master’s thesis, University of Stavanger.
Håvard Skipevåg. 2024. Tectono-sedimentary Characteristics of Upper Jurassic Sedimentary Rocks in the Fenja Area, Norwegian Sea. Bachelor’s thesis, University of Stavanger.
Deniz Firat Seyfeli. 2023. Lithological Heterogeneities in the Zechstein Group: Compressed Air Energy Storage Opportunities in Salt Caverns. Master’s thesis, University of Stavanger.
Konstantinos Amvrosiatos. 2025. Laboratory Investigation of Geological Formations in the Field of Hydrocarbon Recovery and Underground Gas Storage Potential. Diploma thesis, Technical University of Crete.
Faiz Hirzi Ridhadin. 2024. Integrating Seismic Analysis and Subsurface Fluid Flow Modelling in Snøhvit Field, Barents Sea. Master’s thesis, University of Stavanger.
Omid Sultani. 2023. LCA Analysis for Sustainable Offshore Oil and Gas Production toward Net-Zero Emission: Gullfaks & Snorre Fields and Hywind Tampen Floating Wind Farm. Master’s thesis, University of Stavanger.
Nicolas Mauricio Galindo Lopez. 2023. Improvement of Volumetric Sweep Efficiency during Oil Production using ECO-clay. Master’s thesis, University of Stavanger.
John Emeka Udegbunam & Reynel Isaac Villabona Gonzalez. 2023. A Federated Computational Workflow for Analysis of DISKOS Digital Palynological Slides. Master’s thesis, University of Stavanger.