Primærhelsetjeneste og legevaktmedisin (BPA201)

Innhold

Samhandlingsreformen stiller krav til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten er pålagt stadig flere oppgaver som tidligere var spesialisthelsetjenestens ansvar, og skal i større grad sørge for forebyggende helsearbeid og ivareta pasientene etter utskrivelse fra sykehus. Denne ansvarfordelingen stiller krav til de prehospitale tjenestene og deres evne til samarbeid med primærhelsetjenesten. 

En stor andel av pasientene som møter paramedisinere utenfor sykehuset vil ha uavklarte problemstillinger som krever godt samarbeid mellom paramedisineren og kommunale helsetjenester for å finne best mulig og riktig tilbud til pasientene. Det er å forvente at fremtidens paramedisinere vil få en viktig rolle i å observere, vurdere, behandle og sortere disse pasientene i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det er derfor viktig at paramedisinere har tilstrekkelig breddekompetanse, herunder kunnskap og ferdigheter knyttet til allmenn- og legevaktsmedisin, og kunnskaper og ferdigheter som letter kommunikasjonen med samarbeidende tjenester.

Emnet forbereder studentene på samhandling med en rekke kommunale helseprofesjoner og gir en oversikt over kommunehelsetjenestens muligheter og begrensninger. Kunnskap, ferdigheter og metodikk tilpasses pasienter med problemstillinger av lavere eller moderat alvorlighet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten 

• har kunnskap om primærhelsetjenestens epidemiologi, helseprofesjoner og organisering. 
• har kunnskap om spesifikke legevaktstilstander, alvorlighetsgrad og rett terskel for innleggelse, herunder identifisere riktig omsorgsnivå. 
• kan identifisere pasienter med økt risiko for sykdommer og skader, samt anvende kunnskap om forebygging. 
• har kunnskap om ulike diagnostiske verktøy i primærhelsetjenesten og legevakt. 
• har kunnskap om muligheter og plikter knyttet til samhandling med lege og andre helseprofesjoner i gitte situasjoner, herunder særlig fastlegekontor, legevakt og hjemmetjeneste.  
• har kunnskap om spesielle utfordringer knyttet til barn og eldre i en allmenn- og legevaktmedisinsk kontekst.
• har kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold og overgrep, samt sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer.

Ferdigheter

Studenten 

• kan i samarbeid med personell i primærhelsetjenesten utføre målrettede og kompetente vurderinger knyttet til undersøkelse, behandling og prioritering av pasienter med akutte og kroniske, lette og alvorlige sykdommer og/eller skader. 
• kan anvende og innhente kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkår og risiko for sykdom knyttet til kliniske problemstillinger, herunder identifisere behov for oppfølging. 
• kan anvende relevante diagnostiske ferdigheter innen primærhelsetjenesten og legevakt. 
• kan rapportere problemstillinger på en strukturert og effektiv måte for å fremme tverrprofesjonell samhandling til pasientens beste. 
• kan anvende faglig kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid.
• kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter både som pasient, pårørende og etterlatte.

Generell kompetanse

Studenten 

• kan reflektere over begrensninger i egen kompetanse.
• kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
• kan utveksle kompetanse med andre for å bidra til planlegging, organisering og utøvelse av helhetlige helsetjenester.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeider.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Arbeidsformer

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur