Sosiologisk teori (BSS100)

Emnet gir en innføring og i den generelle sosiologiske teorien. Emnet handler særlig om forskjellige sosiologiske forsøk på å overkomme spenningen mellom aktør og struktur. Sosiologiens klassiske og nyere teoretikere, grovt regnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Sosiologiens teoretikere er opptatt av hva som kjennetegner samfunnet under og etter industrialiseringen. Sentrale dimensjoner som skiller sosiologiske teorier fra hverandre er bl.a.: mikro - makro; aktør - struktur; konsensus - konflikt. Emnet forfølger alle disse, og stiller spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne fra senmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene og utruster studentene med evner til å kunne analysere hvilke utfordringer dagens senmoderne samfunn står overfor. Premisser som former sosial ulikhet i alle typer samfunn er et gjennomgående tema. Målet er å gjøre studentene i stand til å drøfte teorier opp mot hverandre og utvikle evne til kritisk drøfting av sosiologisk litteratur, og til å kunne overføre generell teori om det sosiale og om samfunnet til konkrete problemstillinger fra hverdags- og arbeidsliv.

I dette emnet skal dine analytiske ferdigheter videreutvikles gjennom at du tilegner deg kunnskap om sosiologisk teori. Dette handler om å kunne identifisere viktige teoretiske problemstillinger i sosiologien, om å innhente informasjon om disse fra relevant litteratur og øvrig fra samfunnsdebatt, analysere og sammenfatte den informasjonen som innhentes, og deretter presentere resultatet av analysen for andre. Dette gjør deg i stand til å kunne anvende sosiologisk teori i diskusjoner om dagens politikk, hverdags- og arbeidsliv.

Kunnskaper

Etter endt emne forventes studentene å ha ervervet kunnskap om

• sentrale trekk ved klassiske og nyere sosiologiske teorier,
• sosiologiens ulike teoretiske forsøk på å forstå sammenhengen mellom mikro og makro, aktør og struktur,
• hvordan nyere sosiologiske teorier bidrar til ulike forklaringer på forholdet mellom individ, grupper og samfunn,
• likheter og forskjeller, styrker og svakheter ved samfunnsbeskrivelser, ulike sosiologiske teoriers empiriske forklaringskraft, ulike teoriers nivå og hvordan de forholder seg til empirisk forskning, samt
• hvordan ulike sosiologiske teorier drøfter spørsmål som konsensus/konflikt, stabilitet/endring.

Ferdigheter

Etter endt emne skal studenten kunne

• anvende sosiologiske begreper, modeller og teorier til å diskutere og analysere aktuell politikk, hverdags- og arbeidsliv,
• sette sosiologisk teori inn i en overordnet og helhetlig forståelse av tiden vi lever i,
• gjøre rede for sosiologisk teori som tematiserer handling og samhandling, rolle og identitet, modernitet, globalisering, ulikhet, konflikt,
• nyttiggjøre seg av sosiologisk teori i møte med konkrete empiriske spørsmål, og forstå hvordan de kan anvendes.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten

• ha utviklet sosiologisk fagidentitet, respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte,
• utviklet analytisk evne til å bruke generelle begreper og teorier til å analyseresammenhenger mellom individ og samfunn, ‘
• ha tilegnet seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er viktige for å forstå sammenhengen mellom både moderne og sen-/postmoderne samfunn og mellom disse typer samfunn og individet,
• ha tilegnet seg kunnskap om hvordan ulike sosiologiske teorier forholder seg til sosiale skiller som kjønn, etnisitet og sosial klasse,
• ha utviklet forståelse for hvordan teori kan videreutvikles, og for hvordan ulike teorier forholder seg til empiri.