Polarhistorie(r) og polarhistoriens historiografi: Mennesker, minner og miljø (MHI326)

Innhold

I emnet skal studentene få økt forståelse av Arktis og Antarktis’ politiske historie og forholdet mellom stater lokalt, regionalt og internasjonalt. Studenten skal oppøve kritisk refleksjon om hvilke aktører som har fått delta i beslutninger tatt i ulike tidsperioder og minnekulturer, samt hvordan individer har gjort seg gjeldende i polarområdene. Studiet omfatter også kritisk refleksjon på minnekulturer, samt hvordan naturvitenskap anvendes som politisk og kulturelt maktinstrument, og bruk av dyr i forsøk å utøve politisk makt overfor miljø. Emnet skal dermed bidra til integrert forståelse av hvordan historie blir skapt og brukt.

Hvorvidt undervisningen vil foregå på norsk eller engelsk vil bli bestemt i begynnelsen av semesteret. Eksamen kan besvares på norsk eller engelsk. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført emne skal studenten:

• forstå hvordan historie blir konstruert og brukt i nasjonal og internasjonal minneproduksjon
• kunne analysere hvordan forskningsfaget historie fraviker fra heroiseringsindustrien om polarområdene
• kunne granske forskjellige historiske perspektiv på forholdet mellom politikk og naturvitenskap
• utvikle kunnskap om polarområdenes historie og historiografi

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten:

• kunne bruke sine kunnskaper for å formidle historie og kritikk i samfunnsdebatten om polarhistorie og internasjonal politikk
• kunne bruke polarhistorie og kritiske vurderinger i sine egne historiske fortellinger
• kunne forklare polarhistoriens betydning for samfunn og kulturer, med særlig hensyn til urinnvånere som har arktiske land som hjemland
• kunne bruke analysemetoder og teorier fra andre fagfelt i historiefaglig perspektiv

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten:

• ha en kritisk forståelse for bruk av kilder, litteratur og myteproduksjon.
• kunne kommunisere om bruk av faghistorie til ikke-spesialister
• kunne redegjøre for og reflektere kritisk over ulike tilnærminger til objekter i historiefaglig perspektiv og drøfte hvorvidt de tilfører vår forståelse av fortiden noe nytt.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Studenten må oppfylle tre krav for å gå opp til eksamen og få karakter:

1. Studenten må være til stede på 75% av undervisningen.
2. Studenten må skrive en analyse (1500 ord +/-10%) av en historisk kilde ifølge samme rammer som til hjemmeeksamen. Denne analyse kommer før eksamen og vurderes til godkjent / ikke godkjent. Studenten får kommentarer, men ikke karakter.
3. Studenten må skrive en artikkel til formidling (1500 ord +/-10%) med grunnlag i faglig litteratur og kilder ifølge samme rammer som til hjemmeeksamen. Denne artikkelen kommer før eksamen og vurderes til godkjent / ikke godkjent. Studenten får kommentarer, men ikke karakter.

Studenter som får en eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for en ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Åpent for

Åpent for studenter på master i historie og historiedidaktikk og lektorutdanning for trinn 8-13 med historie som fag 1.

Begrenset antall plasser

Vi har 30 plasser på emnet. De som melder seg opp først, går foran. Ved oppmelding vil det komme frem i studentweb om det er ledige plasser.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur