Finansregnskap og offentlig sektor (MRR140)
Emnet gir en grunnleggende innføring i finansregnskap med fokus på statsregnskapet og kommuneregnskapet. Dessuten gir det økt grunnleggende forståelse om finansregnskap for private bedrifter (som vanligvis omtales som "finansregnskap", men mer presist kan omtales som forretningsregnskap), ved at forretningsregnskap, statsregnskap og kommuneregnskap sammenlignes.
Tilbys ikke høsten 2023.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2023-2024
Emnekode
MRR140
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Emnet tar utgangspunkt i at regnskap (spesielt finansregnskap) har to grunnleggende målsettinger for alle organisasjoner: (1) kontroll og (2) beslutningstaking. Eller annerledes uttrykt: et regnskap skal rapportere informasjon til bruk i kontroll- og beslutningsprosessene i en organisasjon, eller m.a.o. i økonomistyringen i en organisasjon. Men ettersom kontroll- og beslutningsprosessene er forskjellige i private og offentlige organisasjoner, utarbeides det ulike typer regnskap i privat og offentlig sektor. Etter en omtale og sammenligning av økonomistyringsproblemet (i betydningen anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter) i privat og offentlig sektor, rettes fokus mot ulike regnskapsmodeller som brukes i disse to sektorene. Her blir det lagt stor vekt på å presentere - og bruke - et presist regnskapsmessig begrepsapparat, hvor de to hovedbegrepene er inntekt (definert som krav på innbetaling) og utgift (definert som forpliktelse til utbetaling). Et presist begrepsapparat vil nemlig øke forståelsen for hvilken type informasjon vi finner i ulike regnskapsmodeller og dermed også hva denne regnskapsinformasjonen kan brukes til - og ikke kan eller bør brukes til.
Etter denne generelle og grunnleggende regnskapsomtalen (med fokus på finansregnskap, også omtalt som eksternregnskap), rettes fokus først mot forretningsregnskap (privat regnskapsteori) og deretter mot kameralregnskap (offentlig regnskapsteori). God forståelse for disse to ulike regnskapsmodellene vil gjøre det lettere å forstå offentlige regnskap i Norge, for selv om statsregnskapet og kommuneregnskapet er forskjellige, så er begge disse to regnskapene påvirket av både kameralregnskap (når det gjelder regnskapenes oppgaver) og forretningsregnskap (når det gjelder bokføringen). Det blir gitt en innføring i de statlige og kommunale regnskapsreglene. Anvendelsen av disse reglene blir illustrert ved hjelp av statsregnskapet og utvalgte kommuneregnskap.
Læringsutbytte
Kunnskap - kandidaten skal ved fullføring
- ha grunnleggende forståelse for økonomistyring og regnskap i privat og offentlig sektor
- ha et presist regnskapsmessig begrepsapparat
- ha grunnleggende forståelse for ulike regnskapsteorier som er utviklet for privat og offentlig sektor (i form av forretningsregnskap og kameralregnskap)
- ha grunnleggende kunnskap om statsregnskapet i Norge
- ha grunnleggende kunnskap om kommuneregnskapet i Norge
Ferdigheter - kandidaten skal ved fullføring
- kunne utarbeide, forstå, analysere og bruke statsregnskapet
- kunne utarbeide, forstå, analysere og bruke kommuneregnskapet
- kunne kommunisere med personer i offentlig og privat sektor samt personer i akademia om regnskapsfaglige spørsmål
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | 1/1 | 6 Timer | Bokstavkarakterer | Godkjent kalkulator |