Prosess- og strafferett (MRV110)

Emnet består av fagområdene sivilprosess (10 sp.), straffeprosess (10 sp.) og strafferett (10 sp.). I sivilprosessen behandles reglene for gjennomføringen av sivile rettssaker, bl.a. vilkår som må være tilstede for å få realitetsavgjort et sivilt krav i domstolene, partenes rettigheter og plikter på ulike stadier, bevisreglene, sakens behandling i førsteinstans mv.

I straffeprosessen behandles de reglene som gjelder for politiets, påtalemyndighetens og domstolenes behandling av straffesaker fra anmeldelse og til dom, bl.a. reglene om påtalemyndighetens kompetanse, regler om etterforsking og tvangsmidler som pågripelse og ransaking, straffesakens aktører og deres rettigheter og plikter på ulike stadier, bevisreglene mv.

I strafferetten behandles de generelle vilkår som må være tilstede for at noen skal kunne ilegges straffeansvar, de spesielle som gjelder for ulike kategorier av lovbrudd. Det gis også en oversikt over det strafferettslige reaksjonssystemet.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2023-2024

Fakta

Emnekode

MRV110

Versjon

1

Vekting (stp)

30

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

2

Vurderingssemester

Vår, Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av
Timeplan

Vis timeplan

Innhold

Emnet «Prosess og strafferett» omfatter tre fagområder; sivilprosess, straffeprosess og strafferett.

Prosessretten handler om reglene for gjennomføringen av sivile saker og straffesaker i domstolene, både reglene om saksforberedelse, førsteinstansbehandlingen og reglene om anke og ankebehandling. Strafferetten handler om hvilke generelle vilkår som må være tilstede for at noen skal kunne dømmes til straff, de ulike straffer og strafferettslige reaksjoner, og tolkning og anvendelse av en rekke ulike straffebud, med særlig vekt på voldslovbrudd, vinningslovbrudd, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet.

Straffeprosess henger nært sammen med strafferetten, og god kunnskap og innsikt i strafferett inngår som en integrert del av emnet. I strafferetten vil fokuset særlig ligge på vilkårene for straffansvar, men det gis også en oversikt over de strafferettslige reaksjoner. . Det er gjennomgående i hele emnet at de detaljerte prosessrettslige og strafferettslige regler må knyttes til og anvendes i lys av grunnleggende prosess- og strafferettslige prinsipper, herunder grunnleggende rettsstatlige prinsipper som følger av Grunnloven og internasjonale regelsett om grunnleggende menneskerettigheter.

Når har noen «rettslig interesse» etter tvisteloven, slik at de kan anlegge en sivil sak for å få avgjort et krav mot en annen? Hvilken adgang er det i henholdsvis sivile saker og straffesaker til å føre bevis som er innhentet på ulovlig eller kritikkverdig måte? Er det adgang til å straffe et selskap for lovbrudd som følge av sviktende sikkerhetsrutiner, selv om ingen enkeltpersoner kan holdes strafferettslig ansvarlig? Dette er noen få eksempler på den typen rettslige spørsmål som dette emnet fokuserer på.

Det er også en målsetning med emnet at studentene skal få en viss forståelse for hvordan rettssaker rent praktisk kan forberedes og gjennomføres, og få eksemplifisert både hvordan teoretisk rammeverk og forståelse er med inn i praktisk juridisk arbeid, og hvilke spenningsforhold som kan oppstå i den forbindelse.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse)

Kunnskap - Sivilprosess:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

  • Gangen i en sivil rettssak, fra stevning til dom i første instans, herunder regler om småkravsprosess, verneting, kumulasjon, fraværsdom, preklusjon og sakskostnader.
  • Retten til ankebehandling, og saksbehandlingen ved anke til lagmannsretten.
  • Vilkårene for å få en sak inn for Høyesterett.
  • Hva det innebærer at en sivilrettslig avgjørelse har blitt rettskraftig, og har tvangskraft.
  • Reglene og rammene for rettsmekling i domstolene.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

  • Retten til domstolsbehandling foran en uavhengig og upartisk domstol ifølge norske rettsregler og internasjonale menneskerettskonvensjoner, herunder de begrensninger som følger av vilkårene for å reise sak, slik som krav til søksmålsgjenstand og søksmålssituasjon.
  • Reglene om partenes rådighet over saken og om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, og rettens adgang og plikt til aktiv saksstyring.
  • Reglene om bevisføring og bevismidler, særlig de som gjelder vitne- og dokumentbevis, samt hvilke beviskrav som gjelder innenfor sivilprosessen.
  • Vilkårene for midlertidig sikring.
  • Hvilke krav som gjelder til innholdet av forskjellige typer rettslige avgjørelser.

Kunnskap - Straffeprosess:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

  • Hvilke saker/krav som behandles etter straffeprosessloven.
  • Gangen i en straffesak, fra anmeldelse og etterforskning, til dom i første instans.
  • Reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter.
  • Forholdet mellom skyld- og straffespørsmål, og sondringens betydning.
  • Reglene om de straffeprosessuelle tvangsmidlene
  • Reglene om tingrettens avgjørelsesgrunnlag, bevisførselen i tingretten og bevisavskjæring
  • Retten til anke og ankebehandling, og saksbehandlingen ved anke til lagmannsretten.
  • Høyesteretts kompetanse i straffesaker, og vilkårene for å få en sak inn for Høyesterett.
  • Hva det innebærer at en strafferettslig avgjørelse har blitt rettskraftig, herunder vernet mot gjentatt straffeforfølgning.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

  • Vilkårene for bruk av tvangsmidlene, pågripelse, varetektsfengsling, ransaking og beslag.
  • Reglene om påtalemyndighetens organisasjon og kompetanse.
  • Reglene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder om forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, og om rettens plikt til å styre saken og sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag.
  • Reglene om behandlingen av tilståelsessaker
  • Reglene om bevisføring og bevismidler under hovedforhandlingen, herunder om adgangen til å lese fra politiforklaringer, avskjæring av bevis, samt hvilke beviskrav som gjelder innenfor straffeprosessen.
  • Hvilke krav som gjelder til innholdet av forskjellige typer rettslige avgjørelser.

I sivilprosess og straffeprosess skal studenten ha inngående kunnskap om:

  • Grunnleggende prosessrettslige prinsipper innenfor både sivil- og straffeprosessen, herunder hvilke grunnleggende krav til en rettferdig rettergang («fair hearing») som følger av Grunnloven og EMK, og hvilken betydning disse har for tolkningen og anvendelsen av mer detaljerte prosessrettslige regler.
  • Prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene.

Kunnskap - Strafferett:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

  • Forskjellige begrunnelser for kriminalisering og bruk av straff.
  • Skillet mellom straff som reaksjonsform og andre rettslige konsekvenser som straffbare handlinger kan ha, slik som sivilrettslig erstatningsansvar overfor fornærmede.
  • Reglene om forskjellige strafferettslige reaksjoner, og regler og retningslinjer for straffutmåling.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

  • Betydningen av grunnlovsrettigheter, internasjonale menneskerettskonvensjoner og hva øvrig folkerett har på strafferettens område.
  • De alminnelige straffbarhetsvilkårene, slik som:
      • Objektive straffbarhetsvilkår, herunder forholdet mellom handling og gjerningsbeskrivelse, med særlig vekt på gjerningsbeskrivelser i straffeloven kapitlene 27 (vinningslovbrudd) og 30 (bedrageri, skattesvik m.v.).
      • Subjektive straffbarhetsvilkår, særlig krav om forsett og uaktsomhet.
      • Når det foreligger straffbar medvirkning, og når forsøk på lovbrudd er straffbart.
      • Straffrihets-, straffritaks- straffbortfalls-, straffopphørs- og straffnedsettelsesgrunner.
      • Prinsippene for å avgjøre hva som utgjør ett eller flere lovbrudd.
  • Vilkårene for foretaksstraff.

Ferdigheter

Studenten skal ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

  • Kunne identifisere sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger, og analysere, drøfte og ta stilling til slike spørsmål, både muntlig og gjennom skriftlige fremstillinger.
  • Kunne redegjøre for viktige trekk ved det praktiske arbeidet med å forberede og gjennomføre rettssaker.
  • Kunne kritisk analysere rettsavgjørelser vedrørende sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger.
  • Kunne inngå i faglig samhandling med andre vedrørende sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger.
  • Kunne knytte de detaljerte regler innenfor prosessen og strafferetten til grunnleggende prinsipper og menneskerettigheter, og klare å se sammenhenger mellom dette emnet og tidligere emner på studiet slik som emner som gjelder menneskerettigheter og forskjellige rettskulturer.
  • Drøfte ulike etiske spørsmål som oppstår hos aktører i rettspleien på en balansert måte.

Generell kompetanse

Etter gjennomført emne skal studentene

  • Ha god innsikt i strafferettslig tenkning og strafferettens metode, særlig legalitetsprinsippet betydning for lovtolking.
  • Ha god innsikt i skillet mellom materielle og prosessuelle regler
  • Ha innsikt i samspillet mellom materielle og prosessuelle regler, herunder hvordan prosessuelle regler kan bidra til at formålet med de materielle regler realiseres, eller være til hinder for at formålet med de materielle regler realiseres.
  • Metodisk kunne beherske omfattende og komplekse lover og lovbestemmelser
  • Metodisk kunne beherske et samspill mellom flere relevante normsystemer ved løsning av rettslig spørsmål skal løses, særlig samspillet mellom internasjonale menneskerettigheter og nasjonal lovgivning
  • Kunne presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Skriftlig og muntlig eksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen og karakterjusterende muntlig eksamen 1/1 Bokstavkarakterer
Skriftlig eksamen 0/1 6 Timer Bokstavkarakterer Lovdata, Lovsamling, Ordbok,

Eksamen/vurderingSkriftlig eksamen - 6 timerMuntlig eksamen - 20 minutterSkriftlig eksamen gir en foreløpig karakter. Den etterfølgende muntlig eksamen er justerende, og vil sammen med skriftlig eksamen gi endelig karakter. Det gis en samlet karakter A-F på skriftlig og muntlig eksamen. Muntlig eksamen forutsetter at skriftlig eksamen er bestått.Under muntlig eksamen kan det gis spørsmål om, eller i forlengelsen av, den skriftlige eksamenen og/eller spørsmålene fra andre deler av emnet. Muntlig eksamen kan også bestå av en muntlig presentasjon av en konkret problemstilling eller et oppgitt emne.Hjelpemiddel til eksamenLovdata og ordbok.For tilgang til funksjoner og kilder i Lovdata Pro på eksamen, gjelder følgende:Det er tillatt med funksjonen «Henvisningsmerknader». Det er ikke tillatt med «fritekstmerknader» og «Egne utvalg». Det gis tilgang til følgende rettskilder: Høyesterettsavgjørelser sivil og straff (HRSIV og HRSTR), Lover (gjeldende og opphevede), Lokale og Sentrale forskrifter (gjeldende og opphevede) og Norsk Lovtidende I og II.Vilkår for å gå opp til eksamen/vurderingGodkjent obligatorisk innleveringsoppgave 1, 2 og 3. Alle tre innleveringer må bli bestått for å få gå opp til eksamen. Den ene obligatoriske oppgaven kan bli organisert som gruppearbeid.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innleveringsoppgave 1, Innleveringsoppgave 2, Innleveringsoppgave 3

Obligatoriske arbeidskrav

Obligatorisk innleveringsoppgave 1, vurdert av faglærer - godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk innleveringsoppgave 2, vurdert av faglærer - godkjent/ikke godkjent.Den ene av de obligatoriske oppgavene kan bli organisert som gruppearbeid.

Gjennomføring av besøk hos advokatkontor, e.l., inkludert samtale med advokat/påtalejurist om hvordan en rettssak praktisk kan forberedes og gjennomføres.Overvære en rettsdag i en sivil sak og en rettsdag i en straffesak.

Obligatorisk innleveringsoppgave 3. Det skrives en samlet rapport fra advokatsamtalen og rettsdagene, etter mal utarbeidet av faglærer. Rapporten kan gjennomføres som gruppearbeid.

De obligatoriske innleveringsoppgavene og rapporten vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle tre innleveringer må bli bestått for å få gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Gert Johan Kjelby

Faglærer:

Magnus Arvid Matningsdal

Faglærer:

Ola Johan Settem

Studiekoordinator:

Monica Lange

Arbeidsformer

Arbeidsformer og arbeidsomfang

Forelesninger og seminarer og selvstudium (inkl. frivillig gruppearbeid/kollokvier)

Samlet forventet arbeidsomfang: ca. 850 timer. Fordelt som følger:

Forelesninger 150 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Seminarer 100 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Gruppearbeid/kollokvier 50 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Obligatoriske innleveringsoppgaver 50 timer (fordelt på to oppgaver og en rapport) Diverse administrativt arbeid (følge med på Canvas, m.m.) 30 timer

Besøk på advokatkontor 5 timer (inkludert forberedelse og reising)

Overværing av rettssaker 15 timer (inkludert forberedelse og reising)

Selvstudium (litteraturgjennomgang, studere rettspraksis, studere tidligere eksamensoppgaver, m.m.) 500 timer

Åpent for

Rettsvitenskap - masterstudium

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto