Petter Viksveen har publisert en forskningsartikkel med ti medforfattere i alderen 18 til 23 år om opplevelsen av å være involvert i forskning på ungdommers mentale helse.
Det er ikke uvanlig at forskere involverer ulike former for «pasienter» eller «representanter» i ulike faser av forskningen sin, men det er ikke like vanlig at de er med helt fra starten av og får bidra til å «sette agendaen» for forskningen.
I den nylig publiserte forskningsartikkelen “Involvement of adolescent representatives and coresearchers in mental health research: Experiences from a research project” har Petter Viksveen sammen med ti medforfattere i alderen 18-23 år skrevet om erfaringer med gjennomføringen av prosjektet. Han er førsteamanuensis ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Universitetet i Stavanger.
En av medforfatterne er Murad Mustafa, som er andreårsstudent på bachelor i sykepleie ved UiS. Han mener at når forskningen gjelder unge mennesker, så bør de være aktive deltakere i forskningen for å bli sett og hørt:
– Det jeg likte best med InvolveMENT-prosjektet er at vi fikk tittel som medforskere. Alle deltakerne har forskjellig bakgrunn og ulike opplevelser som påvirket vår psykiske helse, noe som ga Viksveen enda mer erfaring og kunnskap om ungdommers utfordringer, sier Mustafa.
Forskningsprosjektet InvolveMENT skal bidra til å styrke tilgangen til og kvaliteten på helsetjenesten for ungdom med psykiske plager og lidelser. Prosjektet har fokus på brukermedvirkning i helsetjenestene. Det er i regi av SHARE ved UiS, som er senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.
Delte egne erfaringer
I 2019 arrangerte de et seminar på UiS med navn “Alle har en psykisk helse. Et seminar av ungdom, for ungdom”, der de presenterte resultatene fra en spørreundersøkelse om psykisk helse og psykiske helsetjenester blant elever i videregående skoler foran 400 personer. Deltakerne i prosjektet har erfaring med psykisk helse og delte her sine opplevelser om dette i tilknytning til samarbeidet med Viksveen. Noen av temaene de tok for seg var depresjon, hvordan det å være homofil/lesbisk og det å være flyktning i Norge påvirker psykisk helse. Studentene som var invitert fikk også mulighet til å stille anonyme spørsmål.
– Vårt mål som deltakere var å redusere stigmatisering og vise andre ungdommer at de ikke er alene. Jeg mener at vi må jobbe for at det skal være lav terskel for å snakke om psykiske problemer, ettersom det fortsatt kan være tabu og et skambelagt tema, fortsetter Mustafa.
Motivasjon for å hjelpe andre
Han likte at deltakerne i InvolveMENT-prosjektet representerte vidt forskjellige nasjonaliteter og bakgrunner, noe som gjorde at sykepleierstudenten ble mer motivert til å dele erfaringene sine som en følge av at de andre hadde tilsvarende erfaringer.
– Jeg setter stor pris på at det forskes på ungdommer med innvandrerbakgrunn, ettersom en stor del av ungdommer i denne kategorien ikke søker helsehjelp grunnet kultur og oppvekst. Jeg har alltid hatt lyst til å være med og gjøre noe for samfunnet, og føler meg stolt av å bidra til å hjelpe andre ungdommer, sier Mustafa, som opprinnelig kommer fra Kurdistan.
Kan forbedre resultatet
Sykepleierstudenten mener at det å øke involveringen av deltakere fra målgruppen til et prosjekt kan føre til bedre forskningsresultater. Petter Viksveen involverte dem i alt fra å lage spørreundersøkelser, tolke skjemaer, gi tilbakemeldinger på søknader og notater og å inkludere dem som medforfattere.
– Det første Viksveen gjorde var å kontakte oss for å presentere prosjektets målsetning og plan. Deretter forklarte han vår rolle og hvordan vi kunne bidra. Han var veldig bevisst på at han ikke skulle diktere rollen vår, så det var en toveis-prosess. Viksveen hadde flere møter med meg hvor han informerte om prosjektet og vi diskuterte mulighetene og ønskene mine for involvering. Forskeren viste en genuin interesse for oss og våre meninger, noe som holdt oss motiverte og engasjerte. I tillegg var meldinger og informasjon tilgjengelig både på norsk og engelsk slik at alle kunne forstå budskapet, avslutter Mustafa.
Ønsket mangfold i utvelgelsen
Petter Viksveen synes i utgangspunktet at det var helt naturlig å involvere ungdommer i planleggingen av forskning som skulle ha fokus på ungdommers psykiske helse og psykiske helsetjenester. Det første møtet var med 50 ungdommer i videregående skole i 2017. Det å involvere ungdommer i planleggingsfasen av prosjektet ga han et førsteinntrykk av at de kunne bidra med mye mer. To av de femti ble med videre i prosjektet.
– Å ha ungdom med i ulike faser i forskningsprosessen har vært nyttig for å få deres innspill. Samtidig gjør det at jeg skjerper meg og i enda større grad prøver å sette meg inn i deres situasjon for å forsøke å forstå utfordringene de møter når de er i kontakt med helsetjenesten, samt hvordan dette kan håndteres, sier Viksveen.
For å få en bredde av ulike perspektiver inn i prosjektet ønsket han å få med ungdom av ulik etnisk opprinnelse og med ulike erfaringer. Flere av medforskerne er derfor hentet fra International Baccalaureate-linjen på St. Olav Videregående Skole. De har elever av ulik etnisk opprinnelse, med ungdommer med norsk, ikke-norsk og flerkulturell bakgrunn.
– Ikke nødvendig i alle tilfeller
Ifølge Viksveen er det ikke nødvendig for alle forskere å involvere ungdommer i alle faser av forskningen. Det vil avhenge av prosjektets mål og hensikt, samt metodene som skal benyttes. Han anbefaler imidlertid at andre forskere involverer dem i planleggingsfasen for å diskutere prosjektene med dem. På denne måten kan forskere lære direkte av målgruppen som forskningen skal bidra til å hjelpe.
– Ungdommenes meninger om mål for forskningen kan påvirke retningen forskningen tar, og dermed styrke relevansen. Tidlig dialog med ungdommer, gjerne i møter på ungdomsskoler og videregående skoler, kan være en mulig tilnærming, fortsetter Viksveen.
Gjensidig læring
Ettersom flertallet av de ti medforfatterne tok en International Baccalaureate på videregående skole visste UiS-forskeren på forhånd at de var relativt sterke akademisk. Samtidig er det et stort steg fra oppgavebesvarelser her til å skrive forskningsartikler.
– Jeg måtte hovedsakelig håndtere metodedelen på egenhånd, men jeg ble veldig imponert over bidragene deres til de andre prosessene i forskningen. Under planlegging, datainnsamling, dataanalyse og skriving av artikkelen i sin helhet var de svært delaktige. Erfaringene har samlet sett vært så positive at vi nå er i gang med å skrive en ny artikkel, der en av medforskerne skal være førsteforfatter, sier Viksveen avslutningsvis.
Tilbakemeldingene så langt har vært så positive at de ti medforfatterne i InvolveMENT-prosjektet har planlagt å delta og presentere forskningen sin på International Association for Youth Mental Health (IAYMH) sin konferanse høsten 2022 i København. De har også tidligere deltatt på flere nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen