Johannes Brattberg har hatt mange spennende jobber, men alt startet med statsvitenskap på UiS.
- Navn: Johannes Nordrum Bratberg
- Alder: 30 år
- CV: Leder for studentfestivalen Ugå 2015, Studentambassadør 2012 – 2018, Visepresident for læringsmiljø StOr 2015 - 2016, Trainee for Den Norske ambassade København 2016 – 2017, Norges fredsråd 2017, Konsulent KLP, Rådgiver Holtan + Partners AS.
- Hva studerte du: Statsvitenskap kull 2013 – 2015, Opprinnelig fra Ås
Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger?
– Det var flere ting som spilte inn på det valget. Jeg kjente en del som flyttet til Stavanger og visste at jeg ville studerte statsvitenskap. En annen ting som gjorde at jeg endte opp der var at UiS hadde et sterkt fagmiljø innen samfunnssikkerhet, sammenlignet med andre universitet som også tilbydde utdanningen, det synes jeg var spennende. Da jeg startet var linjen ganske fersk, jeg tror det var andre året de hadde den utdanningen. Dette gjorde at det kom flere positive overraskelser, blant annet var det er ferskt studiemiljø, som jeg fikk være med å forme og jeg fikk opprettet linjeforeningen Statsviterne, som fortsatt er der i dag. Jeg ble faktisk kontaktet av Statsviterne, for en stund siden, de lurte på om jeg ville delta på et arrangement jeg var med på å opprette i min tid. Det er gøy, da tenker jeg at vi gjorde noe riktig! I tillegg var det en fin campus på Ullandhaug, det var mye som skjedde der og Stavanger er en kul, men litt rar by.
Rar på hvilken måte?
– Utelivet for eksempel, det deles i to av Vågen. På ene siden var det kulturtunge, litt grovere, litt morsommere steder og på andre siden var demografien mer knyttet til oljen.. Man ser mye rart. høyre og venstre som møter hverandre. Det er en politisk aktiv by, og vil være et viktig holdepunkt den grønne omstillingen - noe som blir ganske spennende.
Hva var det beste med studietiden?
– Det er så klisjé å si dem man møtte, men vi var en god gjeng. Det var mye moro, jeg bodde i et fint kollektiv og møtte mange morsomme typer. Det er et sosialt og aktivt universitet som jobber mye med utfordringer som studenter møter i hverdagen. Alt fra ensomhetsproblematikk til studentvelferd. Jeg var heldig som kan si jeg hadde en veldig fin tid på UiS.
Jeg fikk og en del faglige utfordringer, fikk mulighet til å skape noe rundt statsvitenskapslinjen og studerte noe jeg var og fortsatt er veldig glad i. Jeg var også med i tverrfaglige og internasjonale case-konkurranser, sammen med UiS-studenter fra andre land og studieretninger. Det var spennende.
Hvordan har du brukt det du lærte på studiet i jobbsammenheng?
– Bacheloren la grunnlaget. Det fundamentet av kunnskap tok jeg med meg videre i en master som jeg tok i Midtøsten. Der studerte jeg med folk fra hele verden og kan si at det utdanningsfundamentet man bygger i Norge er ganske sterkt faglig! Jeg har stor tiltro til det norske utdanningssystemet. Man trenger ikke å være redd for å tre inn i et internasjonalt klima med norsk utdanning.
Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg tror det handler om læringskulturen i Norge. Min erfaring er at vi er flinkere til å være fleksible, men fortsatt innenfor et rammeverk som gjør at vi jobber effektivt.
Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet?
– Det at man lærer seg å lære, er kanskje det viktigste jeg har hatt nytte av. Jeg var ikke noe glad i metode, men jeg tror det er ekstremt viktig å ta de fagene som er litt kjipe og gjøre dem ordentlig. Det blir som å trene; hvis man er veldig sterk i armene og bare trener armer, så blir det jo lettere å trene og man blir man sterkere i de armene. Men, man blir jo seende litt rar ut. Jeg har jobbet mye med analyse og rapporter, og da skal man lære noe nytt hele tiden, sette seg inn i det og forstå det. Man skal ta inn mye informasjon, det hadde vært vanskelig om jeg ikke hadde knekt koden med å lære først.
Hva liker du best i jobbsammenheng?
– Det jeg liker best er at det skjer ulike ting. Man skal kunne fokusere, men det er viktig at det er dynamisk for min del, jeg liker å være litt i ukomfortable situasjoner. Det er jo veldig mange muligheter folk ikke tenker på når de studerer statsvitenskap på bachelor. Jeg tror det er lurt å ta et par dager å se på hva man kan gjøre videre og hvor man kan gå. Det er for eksempel mange internasjonale muligheter. Viktig å finne ut hvilken vei man ønsker å gå og bygge erfaringer. Mye erfaring blir plutselig relevant.
Hvilke råd vil du gi noen som vurderer å studere statsvitenskap ved UiS?
– Jeg ser på UiS som et godt valg! Da jeg studerte hadde Stavanger et rikt debattliv, det var mye som skjedde på Folken, det ble lagt til rette for at folk kunne utvikle seg. Selve studiet ble hele tiden forbedret ut fra innspill fra studentene, det var mange dyktige forelesere og mye som skjedde. Absolutt et godt valg. Jeg også anbefale dem som vil studere statsvitenskap å lære seg et annet språk utenom engelsk. I verste fall har du lært deg et språk, i beste fall er det det som gjør at du får en jobb fremfor en annen. Søk på internships på ambassader, FN, og lignende. Ofte ryktes det at du burde engasjere deg i alt, og noen sier det er viktigere enn karakterer, jeg mener det er feil. Jeg tror det er viktig å finne en balanse hvor du presterer godt begge steder. Jeg synes det er viktig å være ambisiøs med valgene man har tatt. Når du ser noe mangler, ikke klag over at det ikke er der, skap det, det ser folk på i etterkant. Evne til å ta ansvar for egne omgivelser.
