Gjenstander fra fortiden

Utvalgte arkeologiske funn fra Rogaland.

Published Sist oppdatert

Korsformede køller fra steinalderen

Gjenstand: Korsformet kølle og miniatyrkølle av klorittskifer. Funnsted: Njærheim, Hå k og Li, Sandnes k. Datering: 6400-5700 f.Kr.

Korsformet kølle fra Hå
Korsformet kølle fra Njærheim i Hå kommune. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS

Publisert i Fra Haug ok Heidni nr. 1 2014

Tekst: Kristine Orestad Sørgaard

Det knytter seg en del mystikk til korsformede køller. Grunnen er at vi ikke vet hva de ble brukt til. En teori går ut på at de var tyngder på gravestokker som ble brukt når man sanket planter og røtter. Noe som taler imot denne teorien, er størrelse på skafthylle som er så lite at køllene vanskelig kan ha fungert som arbeids redskap. Det er også et faktum at flere av køllene er dekorerte. Mange mener at det indikerer at køllene har hatt en rituell funksjon.

Dekoren på køllene består av streker og geometriske mønster. Dette er mønster som vi kjenner igjen fra helleristninger, og som blir tolket som avbildninger av entoptiske fenomen, dvs. Syns forstyrrelser som inntreffer når mennesker hallusinerer.

Flere arkeologer mener at helleristningene ble laget av sjamaner som gikk i transe for å komme i kontakt med åndeverdenen. Man tenker seg at ristningene er avbildninger av det sjamanene opplevde på sine åndereiser. Kanskje kan køllene ses i sammenheng med sjamanisme? De kan ha vært del av sjamanens utstyr under religiøse seremonier.

At det finnes miniatyr utgaver av disse køllene, er et argument som styrker denne teorien. Miniatyrkøllene, som bare er et par cm lange, ble antagelig brukt som amuletter og kan ha vært del av sjamanens drakt.

Pilspiss fra steinalderen

Gjenstand: Pilspiss av flint. Funnsted: Galta, Rennesøy. Datering: 9500-8000 f.kr

Pilspiss av flint fra Galta. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS

Publisert i Fra Haug ok Heidni nr. 3 2014

Tekst: Kristine Orrestad Sørgaard

Pilspisser i flint finnes i hopetall på boplasser fra steinalderen. Det tar bare et par minutter å lage en slik spiss.

For steinaldermenneskene var dette forbruksmateriell. Pilene ble festet til et skaft av furu eller bjørk ved hjelp av bjørkebek og seler. Skaftet var mer tid krevende å lage og bestod av to deler- et forskaft og et lenger hovedskaft. Hovedskaftet med styrefjær var konstruert slik at det løsnet fra for skaftet under jakten. Dermed unngikk man at hele skaftet forsvant med et skadet bytte dyr på flukt. Buen var en flatbue av alm med en buestreng av scener fra rein.

De første menneskene som kom til Norge var flinke bueskyttere, og jakt med pil og bue var en effektiv metode for å felle byttedyr. Pilene kunne oppnå en hastighet på hundre og åtti km/t og var dødbringende på 25-30m hold. I Norge finner vi stort sett bare pilspissene siden organisk materiale sjeldent er bevart. Unntaket er en pilspiss av flint med et førtien cm langt skaft av furu som ble funnet i en myr i Sør-Trøndelag. Verdens eldste komplette buer kommer for øvrig fra Holmegård på Sjælland. De er datert til ca. 700 f.Kr. Nye funn av pilspisser fra Afrika viser imidlertid at pil- og bueteknologien var kjent allerede for 64.000 år siden.