Forskningsprosjektet EXPECT har som mål å utvikle kunnskap om erfaringene og konsekvensene av koronapandemien, slik at nordiske barnehager er bedre rustet til å opprettholde sosial bærekraft og motstandsdyktighet for fremtidige pandemier og kriser.
Ifølge Rammeplanen skal barnehagen ha en «helhetlig tilnærming til barnas utvikling, og ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Da koronapandemien brøt ut for fullt i 2020, førte det til betydelige utfordringer for barnehagen på mange områder. Å dra lærdom fra, og best mulig forberede det nordiske barnehagesystemet på lignede hendelser, er derfor et viktig mål da den nordiske modellen spiller en avgjørende rolle for å sikre at alle barn har like muligheter til å lære, utvikle seg og føle tilhørighet.
EXPECT står for Exploring Practices in Early Childhood of Tomorrow Develop resilience in social sustainable childhoods after Covid-19, og prosjektet har som mål å undersøke erfaringene med miljø- og deltakerbasert tilpasning under og etter pandemien, samt konsekvensene av COVID-19 for barnehager i de fem nordiske landene: Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island.
– Prosjektet skal kartlegge hvilke erfaringer barn, foreldre, ansatte og ledere i barnehager fra de ulike nordiske landene har, og hvordan vi best mulig kan ruste oss for lignende situasjoner i framtiden. Vi ønsker å finne ut hvilke erfaringer vi kan ta med oss videre i dagens praksis, og prosjektet er svært viktig med tanke på å lære av det som ble gjort under pandemien, sier førsteamanuensis Yngve Rosell. Han spiller en aktiv rolle i det nordiske forskningssamarbeidet sammen med kollega Karin van Trijp ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.
Godt i gang
Den konseptuelle tanken bak EXPECT-prosjektet er at barn utvikler motstandsdyktighet i sosial bærekraft ved å være aktivt involvert i daglige sosiale aktiviteter i barnehagen. Det legges vekt på elementer som deltakelse, lek, barnas fellesskap og systemets syn på barnet som drivkrefter i denne prosessen. Forskningen vil ta i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å utvide den nåværende forståelsen av konsekvensene av pandemien, og hva barnehage- og utdanningssektoren i de nordiske landene kan lære av erfaringene.
– Vi er allerede godt i gang med å skaffe en systematisk oversikt over hva som finnes av forskning på COVID-19 og hvordan det påvirket barnehagehverdagen under pandemien, men også etter pandemien, både positivt og negativt. Det kan for eksempel handle om tiltak, regler og hvordan hverdagen er organisert, samt ansattes, barns og foreldrenes opplevelser, forteller van Trijp.
– Neste steg er å gjennomføre intervjuer med foreldre, barnehageansatte og ledere i alle de nordiske landene om deres erfaringer, legger Rosell til.
Viktig kunnskap
Prosjektet er tildelt 11 millioner kroner og er en del av NordForsks satsning på å utvikle kunnskap om barn og unge i Norden etter pandemien. Målet med utlysningen er å støtte og fremskynde banebrytende nordisk forskning og undersøke hvordan resiliens blant barn og unge kan fremmes, for eksempel gjennom helsefremmende og forebyggende studier, og å øke kunnskapen om samfunnets kriseberedskap, lære av covid-19-pandemien og bygge resiliens på ulike nivåer i samfunnet for å støtte barn og unges velferd.
Prosjektet ledes av Jönköping Universitet. De andre partnerne er OsloMet, Högskolan Kristianstad, University of Iceland, Københavns Professions Højskole og University og Oulu. Prosjektet har fått finansiering for perioden 2023-2026.
– Funnene i prosjektet vil kunne tilby solid kunnskap om de langsiktige konsekvensene av restriksjonene for barn i de nordiske barnehagene. Denne informasjonen kan bidra til å hjelpe nordiske barnehager med å opprettholde sine sterke tradisjoner, og sikre grunnlaget for fremtidens velferdsstat. Dette er viktig for politiske tiltak både nasjonalt og internasjonalt, avslutter van Trijp.