Å gjøre samfunnsengasjement levende i lokale nabolag

Dette blogginnlegget er skrevet av masterstudent Puja Mallick, under veiledning av Anders Riel Müller.

Dette betyr at lokalbefolkningen ikke alltid får sjansen til å dele hva de virkelig trenger for sitt eget nabolag. Planleggingsprosessen innebærer vanligvis offentlige møter, høringer og kompliserte dokumenter som mange synes er vanskelige å forstå. Disse gamle måtene å involvere publikum på gjør det vanskelig for mange å delta. Fordi prosessen ikke er særlig interaktiv eller engasjerende, ønsker mange ikke å bli med. I Stavanger er Pedersgata kjent for sitt fargerike gatenliv og sitt mangfold av lokal mat. De som bor der ønsker å beholde denne unike karakteren og være stolte av sitt nabolag under ny planlegging og utvikling. 

Det nye European Bauhaus (NEB) og NEB-STAR-prosjektet i Stavanger jobber for å løse dette problemet. NEB-STAR og Stavanger kommune tester nye, enkle verktøy som Kvikktest for å hjelpe lokalbefolkningen med å delta raskere og på en mer enkel og interaktiv måte. Men dette reiser et viktig spørsmål: Hjelper disse nye og innovative verktøyene virkelig til med å koble flere mennesker i Pedersgata? NEB-STAR-prosjektet ønsker å utforske nye måter å samarbeide på, hvor byer, lokalsamfunn, kunstnere og lokale bedrifter sammen bidrar til å forme fremtiden. Ved å se på hva som skjer i Pedersgata, kan vi lære hvordan vi kan gjøre byplanlegging mer fleksibel, åpen og inkluderende for alle. 

I Pedersgata valgte Stavanger kommune fem Kvikktest (smidige pilotprosjekter) som jobbet direkte med lokalsamfunnet fra august 2024 til desember 2024. Dette var korte, seks måneder lange prosjekter med mål om å engasjere folk som bor i området tett. Hver pilot startet med å kartlegge de spesifikke behovene i Pedersgata. Basert på dette utviklet de løsninger og delte ideene sine med lokalsamfunnet på innovative og engasjerende måter. For å bygge kontakt med innbyggerne brukte pilotene forskjellige metoder. Noen av de mest effektive var aviser, plakater, trykte papirer, brosjyrer og utdeling av brosjyrer direkte i postkassene. Sosiale medier spilte også en viktig rolle, spesielt for å nå yngre grupper i lokalsamfunnet. Men de fleste pilotene brukte sosiale medier først etter at ideene var satt ut i praksis. Ofte var ikke innbyggerne klar over hva som skjedde fra starten av prosessen. 

En interessant erfaring fra pilotene var den store interessen for frivillig arbeid. Pilotgruppene ble overrasket over hvor villige folk var til å bidra med tid og innsats gratis. Mange deltok ivrig da de så at de kunne være med og påvirke utviklingen av sitt eget nabolag. En annen viktig lærdom var verdien av å bruke lokalt tilgjengelige materialer, noe som gjorde prosjektene mer tilpasset området. Lokale organisasjoner spilte også en viktig rolle i å bygge bro mellom lokalsamfunnet og ekspertene. I de fleste tilfeller stolte folk på disse organisasjonene fordi de så på dem som en del av nabolaget sitt. Pilotene opplevde større deltakelse når de samarbeidet med lokale organisasjoner for å skape nettverk og styrke relasjonene i Pedersgata. 

Byutvikling glemmer ofte menneskene den skal hjelpe. Derfor viser forskningen min at vi trenger en stor endring – en sterkere måte å involvere lokalsamfunn tidlig og holde dem med gjennom hele planleggingsprosessen. Første steg er å lage måter å engasjere folk på nabolagsnivå. Selv om byene har brede planer, glemmer de ofte det som gjør hvert nabolag spesielt – menneskene, kulturen og hverdagen. Vi trenger planer som passer nabolaget, ikke omvendt. 

Neste steg er at folk må være med på alle stadier – fra idéutvikling til bygging og til og med etter at byggingen er ferdig. Altfor ofte blir folk bare spurt om sine meninger etter at beslutningene er tatt. Når folk blir med helt fra starten, føler de mer tillit og eierskap, og resultatene varer lenger. 

Vi trenger også klare regler for hva ekte deltakelse betyr. Det handler ikke bare om å holde ett offentlig møte. Planleggere trenger enkle trinn for når de skal snakke med folk, hvordan de skal dele informasjon tydelig, og hvordan de skal følge opp etterpå. 

Ekte deltakelse kan ikke være en engangsjobb. Det må fortsette, for eksempel med nabolagsråd, samfunnspaneler eller arbeidsgrupper som holder på lenge etter at et prosjekt er ferdig. Dette bygger tillit og holder folk sammen. 

Og la oss gjøre det morsomt og enkelt! Pop-up-arrangementer, workshops på stedet og uformelle samlinger får folk til å føle seg velkomne og glade for å delta. Det viktigste er at måtene vi involverer folk på, passer til hvordan lokalsamfunnet lever og snakker. 

Kort sagt? Deltakelse fungerer best når den er lokal, kontinuerlig og laget sammen med folk, ikke bare for dem.