Kultur, mangfold og bærekraft i politiske prosesser (BST230)

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i kritiske perspektiver på bruk av historiske referanser og kulturarv. Litteraturen og forelesningene presenterer og diskuterer kultur og kulturelle institusjoner som politiske verktøy og  politisk ressurs i konflikter og motsetninger og i forhandlinger om identiteter og fellesskap. Bruk av kulturelle/ materielle uttrykk, minner og historie i produksjon av kollektive identiteter og forskjeller er vektlagt. I tillegg drøftes forvaltning av kultur- og naturarv med relevans for FN's bærekraftmål. 

De vestlige kulturinstitusjonene vokste fram samtidig med nasjonsbygging og utvikling av nasjonalstater i det 19. og 20. århundret, basert på ideer om naturlig sammenfall mellom kulturelle og territorielle grenser, mellom land og folk. Med sin sentrale rolle i disse prosessene, har institusjonene representert enhetens og majoritetens politikk og dermed tilslørt og fornektet kulturelt mangfold og minoritetenes historier og rettigheter. Denne politikken har de siste 30-40 årene blitt utfordret av minoriteters politiske bevisstgjøring og demokratiske bevegelser, migrasjon og globalisering, postkolonial teori og erfaring og FN's mål for en bærekraftig utvikling. Teknologisk utvikling og media gjør nye relasjoner og fellesskap mulig, på tvers av tradisjonelle grenser.  Dette merkes spesielt i folks opplevelse av historiske hendelser og konflikter, men også gjennom sosiale media i folks hverdagsliv. Sammen med migrasjon, har dette konsekvenser for meningsdanning, ytringer, uttrykk og handlinger som skapes på tvers av nasjonale, kulturelle og territorielle grenser.

Emnet belyser disse temaene ved å drøfte kulturfeltets institusjoner og kulturens dynamiske karakter i prosesser og praksiser som medfører inkludering og ekskludering. Kulturarv og klasse er også et viktig tema og spesielt knyttet til industrialisering, planlegging og globalisering. Begreper som tid og rom, universelle verdier, kulturell eiendom og kulturelle rettigheter står sentralt.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studentene ha kunnskap om:

• ulike teoretiske tilnærminger til kultur og kulturarv
• hvordan ulike posisjoner påvirker politiske prosesser, praksiser og institusjoner, eksemplifisert spesielt gjennom utdannings- og formidlingsinstitusjoner, forvaltningspolitikk og byplanlegging.
• hvordan historie, minner og kulturarv blir brukt som politiske ressurser i forhandlinger om identitet, rettigheter og bærekraftig utvikling, og aktivert i kulturelle konflikter og forsoningsprosesser og fellesskapsbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
• hvordan FN's bærekraftsmål kan ha relevans for verdisetting og forvaltning av kultur- og naturarv. 

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studentene kunne:

• forklare og anvende selvstendig de mest sentrale begrepene innenfor feltet
• identifisere kulturell verdisetting og forhandlinger om kulturelle verdier i politiske prosesser, spesielt der landskap, objekter, materielle spor og kulturelle praksiser er involvert.
• tilnærme seg, analytisk, identitetsprosesser og forvaltning av forskjellighet i forbindelse med minoritetspolitikk, migrasjon og transnasjonale og globale prosesser. 
• problematisere og diskutere hvordan migrasjon og globalisering utfordrer kulturelle grenser i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og hvordan vi forstår kulturell endring.

Generell kompetanse

Etter gjennomført emne skal studenten ha

• innsikt i ulike dimensjoner ved og anvendelser av kulturbegrepet
• forståelse for hvordan kulturelle likheter og forskjeller forhandles i dynamiske prosesser og hvordan de kommer til uttrykk i politisk og sosial praksis.
• kunnskap om og forståelse for kompleksiteten i kulturelle prosesser, i arbeidsliv og hverdagsliv, der kulturelle møter finner sted.
• evne til å presentere emnets tema muntlig til et faglig fellesskap

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur