Prosess- og strafferett (MRV110)

Innhold

«Prosess og strafferett» omfatter tre fagområder; sivilprosess, straffeprosess og strafferett.

Prosessretten handler om reglene for saksforberedelse, og gjennomføring av sivile saker og straffesaker i domstolene, både førsteinstansbehandlingen og reglene om anke og ankebehandling. I straffeprosessen omfatter dette også reglene om politiets og påtalemyndighetens saksbehandling, dvs. etterforsking og påtaleavgjørelsene.

Strafferetten handler om hvilke generelle vilkår som må være til stede for at noen skal kunne dømmes til straff, de ulike straffer og strafferettslige reaksjoner, og tolkning og anvendelse av en rekke ulike straffebud, med særlig vekt på voldslovbrudd, vinningslovbrudd, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet. I strafferetten vil fokuset særlig ligge på vilkårene for straffansvar, men det gis også en oversikt over de strafferettslige reaksjoner.

Straffeprosess henger nært sammen med strafferetten, og god kunnskap og innsikt i strafferett inngår som en integrert del av emnet. Det er gjennomgående i hele emnet at de detaljerte prosessrettslige og strafferettslige regler må knyttes til og anvendes i lys av grunnleggende prosess- og strafferettslige prinsipper, herunder grunnleggende rettsstatlige prinsipper som følger av Grunnloven og internasjonale konvensjoner om grunnleggende menneskerettigheter.

Når har noen «rettslig interesse» etter tvisteloven, slik at de kan anlegge en sivil sak for å få avgjort et krav mot en annen? Hvilken adgang er det i henholdsvis sivile saker og straffesaker til å føre bevis som er innhentet på ulovlig eller kritikkverdig måte? Er det adgang til å straffe et selskap for lovbrudd som følge av sviktende sikkerhetsrutiner, selv om ingen enkeltpersoner kan holdes strafferettslig ansvarlig?

Dette er noen få eksempler på den typen rettslige spørsmål som dette emnet fokuserer på. Det er også en målsetning med emnet at studentene skal få en viss forståelse for hvordan rettssaker rent praktisk kan forberedes og gjennomføres, og få eksemplifisert både hvordan teoretisk rammeverk og forståelse er med inn i praktisk juridisk arbeid, og hvilke spenningsforhold som kan oppstå i den forbindelse.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse)

Kunnskap - Sivilprosess:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

• Gangen i en sivil rettssak, fra stevning til dom i første instans, herunder regler om småkravsprosess, verneting, kumulasjon, fraværsdom, preklusjon og sakskostnader.
• Retten til ankebehandling, og saksbehandlingen ved anke til lagmannsretten.
• Vilkårene for å få en sak inn for Høyesterett.
• Hva det innebærer at en sivilrettslig avgjørelse har blitt rettskraftig, og har tvangskraft.
• Reglene og rammene for rettsmekling i domstolene.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

• Retten til domstolsbehandling foran en uavhengig og upartisk domstol ifølge norske rettsregler og internasjonale menneskerettskonvensjoner, herunder de begrensninger som følger av vilkårene for å reise sak, slik som krav til søksmålsgjenstand og søksmålssituasjon.
• Reglene om partenes rådighet over saken og om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, og rettens adgang og plikt til aktiv saksstyring.
• Reglene om bevisføring og bevismidler, særlig de som gjelder vitne- og dokumentbevis, samt hvilke beviskrav som gjelder innenfor sivilprosessen.
• Vilkårene for midlertidig sikring.
• Hvilke krav som gjelder til innholdet av forskjellige typer rettslige avgjørelser.

Kunnskap - Straffeprosess:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

• Hvilke saker/krav som behandles etter straffeprosessloven.
• Gangen i en straffesak, fra anmeldelse og etterforskning, til dom i første instans.
• Reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter.
• Forholdet mellom skyld- og straffespørsmål, og denne sondringens betydning.
• Reglene om de straffeprosessuelle tvangsmidlene.
• Reglene om tingrettens avgjørelsesgrunnlag, bevisførselen i tingretten og bevisavskjæring.
• Retten til anke og ankebehandling, og saksbehandlingen ved anke til lagmannsretten.
• Høyesteretts kompetanse i straffesaker, og vilkårene for å få en sak inn for Høyesterett.
• Hva det innebærer at en strafferettslig avgjørelse har blitt rettskraftig, herunder vernet mot gjentatt straffeforfølgning.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

• Vilkårene for bruk av tvangsmidlene, pågripelse, varetektsfengsling, ransaking og beslag.
• Reglene om påtalemyndighetens organisasjon og kompetanse.
• Reglene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, og om rettens plikt til å styre saken og sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag.
• Reglene om vilkår for tilståelsesdom og behandlingen av tilståelsessaker.
• Reglene om bevisføring og bevismidler under hovedforhandlingen, herunder om adgangen til å lese fra politiforklaringer, avskjæring av bevis, samt hvilke beviskrav som gjelder innenfor straffeprosessen.
• Hvilke krav som gjelder til innholdet av forskjellige typer rettslige avgjørelser.

I sivilprosess og straffeprosess skal studenten ha inngående kunnskap om:

• Grunnleggende prosessrettslige prinsipper innenfor sivil- og straffeprosessen, herunder de grunnleggende krav til en rettferdig rettergang («fair hearing») som følger av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og hvilken betydning disse har for tolkningen og anvendelsen av mer detaljerte prosessrettslige regler.
• Prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene.

Kunnskap - Strafferett:

Etter fullført emne skal studenten ha oversiktskunnskap om:

• Begrunnelser for kriminalisering og bruk av straff.
• Skillet mellom straff som reaksjonsform, andre strafferettslige reaksjoner og andre rettslige konsekvenser som straffbare handlinger kan ha, slik som sivilrettslig erstatningsansvar overfor fornærmede.
• Lovreglene og de domstolskapte retningslinjene for straffutmåling.

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

• Grunnlovsrettighetene, internasjonale menneskerettskonvensjoner, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon, og øvrig folkerett sin betydning på strafferettens område.
• De alminnelige straffbarhetsvilkårene, slik som:
• • • De objektive straffbarhetsvilkår, herunder forholdet mellom handling og gjerningsbeskrivelse, med særlig vekt på straffebudene i straffeloven kapitlene 25 (voldslovbrudd), 27 (vinningslovbrudd) og 30 (bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet).
    • Når medvirkning til, og forsøk på lovbrudd er straffbart.
    • De subjektive straffbarhetsvilkår, særlig krav om forsett og uaktsomhet.
    • Straffrihetsgrunnene, og reglene om straffritak, - straffbortfall-, straffopphør- og straffnedsettelse.
    • Prinsippene for å avgjøre hva som utgjør ett eller flere lovbrudd (konkurrens).
• Vilkårene for foretaksstraff.

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studentene ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne identifisere sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger.
• God innsikt i skillet mellom materielle og prosessuelle regler.
• Forstå samspillet mellom materielle og prosessuelle regler, herunder hvordan prosessuelle regler kan bidra til, eller være til hinder for, at formålet med de materielle regler realiseres.
• God innsikt i strafferettslig tenkning og strafferettens metode, særlig legalitetsprinsippets betydning for lovtolking.
• Kunne analysere, drøfte og ta stilling til slike spørsmål, både muntlig og gjennom skriftlige fremstillinger.
• Kunne presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere.
• Kunne kritisk analysere rettsavgjørelser om sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger.
• Kunne inngå i faglig samhandling med andre om sivilprosessuelle, straffeprosessuelle og strafferettslige problemstillinger.
• Kunne knytte de detaljerte regler innenfor prosessen og strafferetten til grunnleggende prinsipper og menneskerettigheter, og se sammenhenger mellom dette emnet og tidligere emner på studiet, slik som emner som gjelder menneskerettigheter og forskjellige rettskulturer.
• Metodisk kunne beherske omfattende og komplekse lover og lovbestemmelser.
• Metodisk kunne beherske et samspill mellom flere relevante normsystemer ved løsning av rettslig spørsmål skal løses, særlig samspillet mellom internasjonale menneskerettigheter og nasjonal lovgivning
• Kunne identifisere og drøfte ulike etiske spørsmål som oppstår hos aktører i rettspleien.
• Kunne redegjøre for viktige trekk ved det praktiske arbeidet med å forberede og gjennomføre rettssaker.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk innleveringsoppgave 1 (vurdert av faglærer - godkjent/ikke godkjent)

Den første innleveringsoppgaven er en oppgave i strafferett og straffeprosess som gjennomføres etter forelesningene og seminarene. Det kan gis inntil 7 dagers frist for innlevering. Besvarelsen skal maksimalt være på 2000 ord. Nærmere informasjon gis på Canvas.

Obligatorisk innleveringsoppgave 2 (vurdert av faglærer - godkjent/ikke godkjent)

Den andre innleveringsoppgaven er en oppgave i sivilprosess. Det kan gis inntil 7 dagers frist for levering. Besvarelsen skal maksimalt være på 2000 ord. Nærmere informasjon gis på Canvas.

Obligatorisk innleveringsoppgave 3 (vurdert av faglærer - godkjent/ikke godkjent)

Gjennomføre en individuell- eller gruppesamtale med advokat/påtalejurist om hvordan en rettssak i praksis forberedes og gjennomføres, og overvære en rettsdag i en sivil sak og en rettsdag i en straffesak. Disse arbeidskravene kan oppfylles på en av de følgende valgfrie måter:

1) delta i én samtale (advokat eller påtalejurist) og overvære to -2- rettsdager (én sivil- og én straffesak), eller

2) delta i to -2- samtaler (advokat og påtalejurist) og overvære én rettsdag (sivil eller straffesak).

Det skrives en samlet rapport fra samtalen med advokat/påtalejurist og rettsdagene, etter mal utarbeidet av faglærerne.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Arbeidsformer og arbeidsomfang

Forelesninger, seminarer og selvstudium (inkl. frivillig gruppearbeid/kollokvier).

Samlet forventet arbeidsomfang: ca. 850 timer. Fordelt som følger:

Forelesninger 150 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Seminarer 100 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Gruppearbeid/kollokvier 50 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)

Obligatoriske innleveringsoppgaver 50 timer (fordelt på to oppgaver og en rapport) Diverse administrativt arbeid (følge med på Canvas, m.m.) 30 timer

Besøk på advokatkontor 5 timer (inkludert forberedelse og reising)

Overværing av rettssaker 15 timer (inkludert forberedelse og reising)

Selvstudium (litteraturgjennomgang, studere rettspraksis, studere tidligere eksamensoppgaver, m.m.) 500 timer

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur