Hopp til hovedinnhold

Litteratur, lesing, samtale - med vekt på mellomtrinnet MGL2120

Dette er eit innføringskurs i litteratur, med vekt på mellomtrinnet. Her blir ein introdusert for litteratur for unge lesarar. Litteratur og litteraturdidaktikk står sentralt med mellom anna litterære samtalar og lærarfagleg analyse som to hovudelement. Emnet er delt opp i tre delar: "det munnlege", "lesing" og "skriving". Til desse tre er det knytte ulike arbeidskrav og aktivitetar. 


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022. Merk at det kan komme endringer.

Fakta
Emnekode

MGL2120

Vekting (SP)

15

Semester undervisningsstart

Haust

Antall semestre

1

Vurderingsemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora , Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar på nynorsk, bokmål, i ulike sjangrar og medium
  • har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar for barn og unge
  • har kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur - og om urfolks situasjon
  • har kunnskap om interkulturelle perspektiv og mangfald 
  • har kunnskap om vurdering, nasjonale prøver og læremiddel, digitale og andre, med vekt på mellomtrinnet

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan bruke kunnskap om litteratur og språk i fagleg arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
  • kan legge til rette for at elevar på mellomtrinnet får lese sak- og fiksjonstekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtaler
  • kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre
  • kan vurdere ulike digitale spel for bruk i undervisning 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan med vekt på litteratur, lesing og samtale vurdere eigen praksis på mellomtrinnet opp mot gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt
  • kan formidle fagstoff om litteratur i relevante uttrykksformer for mellomtrinnet
  • kan skrive heilt enkle akademiske fagtekstar og er stø i bokmål
Innhald

Faget i utdanninga Lærarutdanningsfaget norsk er eit samansett og mangfaldig språk-, kultur- og litteraturfag og ein praksisarena for kvalifisert arbeid med språk og tekstar - i ulike sjangrar og modalitetar, frå fortid og samtid. Faget legg eit viktig grunnlag for kulturforståing, danning og kritisk tenking, særleg gjennom innsikt i korleis språk og tekstar formar og blir forma av kulturelle fellesskap. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

 

NORSK 1

Norsk 1 består av del 1, emnet MGL2120 på 15 studiepoeng, og del 2, emnet MGL2121 på 15 studiepoeng. Dei første 30 studiepoenga i norsk språk, litteratur og fagdidaktikk er særleg retta mot mellomtrinnet. Her er innføring i fagdidaktisk kunnskap, språklege og litterære emne. Døme på dette er tekstval, grunnleggjande ferdigheiter, munnleg kommunikasjon samt vidare lese- og skriveopplæring for elevar med norsk som første- og andrespråk. Emnet legg også vekt på at studentane skal utvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

 

NORSK 1 - del 1

Emnet MGL2120 - Litteratur, lesing, samtale - med særleg vekt på mellomtrinnet

Dette emnet er ei innføring i litteratur og litteraturdidaktikk. Ei tredeling i "Det munnlege", "Lesing" og "Skriving" gir ei brei inngang til korleis det er mogleg å arbeide med litteratur i skolen. Første del konsentrerer seg om korleis litteratur kan vere ein inngang til utviklande samtalar om identitet- og samfunnsspørsmål - og om kva som kjenneteiknar det å snakke om det ein har lese, høyrd eller sett på skjerm. Litteratur, tekst og samtale blir derfor viktig i denne delen. Her arbeider ein med ulike formar for samtale og korleis ein kan leggje til rette for denne mellom anna også gjennom opptak av samtalar. I "Lesing" blir det arbeidd med kva som kjenneteiknar litteratur for mellomtrinnet gjennom mellom anna å sjå på det universelle i eventyrsjangeren og kva som pregar ein barnleg lesar. Det blir også arbeidd med lærarfaglege analysar av tekstar som potensielt skal brukast i skolen. Gjennom å lese litteratur frå det samiske språkområdet blir også multiperspektivisme diskutert. Gjennom arbeid med for eksempel fantasy, eventyr, biletbøker og teikneseriar blir breidda i mye av barne- og ungdomslitteraturen presentert. Her blir også internasjonale og intertekstuelle perspektiv på fleire av sjangrane lagt vekt på. I den siste delen kalla "Skriving" blir det satt i gang skriving av ei fagleg oppgåve - som blir den første fagskrivingsoppgåva i emnet. Her kjem ein inn på kva som er krav til ein fagleg tekst kva gjeld forskingsspørsmål, referansar og analysar.

Studentane skal vurderast i bokmål og nynorsk. For reglar om fritak, sjå forskrift §5.

Forkunnskapkrav
Ingen
Eksamen / vurdering
Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappeeksamen 1/1 A - F

Mappevurdering av to omarbeidde arbeidskrav i emnet.   Studenten vel ut to av fem arbeidskrav som kan omarbeidast til vurdering. Dei to utvalde arbeida blir grunnlaget for vurderinga (A-F). Ein av tekstane valt ut til vurdering må vere ein individuell tekst. Vel studenten å levere den skriftlege gruppeteksten til vurdering, må studenten omarbeide teksten i eit omfang som gjer at kravet om 60% individuelt arbeid blir oppfylt. Vel studenten å levere lydopptak av gjennomført litterær samtale (gruppe) eller multimodal presentasjon (gruppe) til vurdering, supplerer studenten denne med ein refleksjonstekst på ca. 1000 ord.  Før endeleg innlevering av mappe (eksamen) vil det bli tilbydd rettleiing på elementa som ligg i mappa. Ved stryk kan kandidaten velje mellom å omarbeide dei allereie innleverte elementa, eller velje å erstatte eit eller fleire element med nye omarbeidde arbeidskrav. Ved stryk vil kandidaten ikkje få moglegheit til vidare rettleiing. Kravet om 60% individuelt arbeid må vere oppfylt. Den omarbeidde mappa blir levert i den ordinære perioden for kontinuasjonseksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Innlevert fagleg tekst, Refleksjonstekst, Lydopptak, Innlevert skriftleg tekst (gruppe), Multimodal presentasjon (gruppe), Obligatorisk undervisning
  1. Lydopptak av gjennomført litterær samtale (gruppe) 
  2. Innlevert skriftleg tekst (gruppe)  
  3. Refleksjonstekst knytt til norskfaglege erfaringar frå observasjonspraksis (individuell, 2000 ord (+/- 10 %))  
  4. Multimodal presentasjon (gruppe) 
  5. Innlevert fagleg tekst, (individuell, 2000 ord (+/- 10 %))

Studentar som får eitt eller fleire av arbeidskrava vurdert til ikkje-godkjend ved første innlevering, får lov til å levera inn på ny ei gong i omarbeidd form. 

  Alle dei fem arbeidskrava må vere godkjende for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen. Alle arbeidskrava skal leggjast i mappa. Alle arbeidskrava i mappa har valfri målform, men begge målformer skal vere representert i mappa. Studenten vel ut to tekstar til vurdering. 

  Undervisninga er lagt opp slik at det norskfaglege lærestoffet skal relaterast til læraryrket gjennom fagdidaktiske refleksjonar saman med studentane. Det er derfor eit krav om minimum 70 % oppmøte i norskundervisninga. 

Fagperson(er)
Emneansvarleg: Sofija Christensen
Faglærar: Sofija Christensen
Faglærar: Hanne Egenæs Staurseth
Faglærar: Magne Ivar Drangeid
Faglærar: Åsmund Hennig
Studiekoordinator: Kjersti Gjedrem
Praksiskoordinator: Kitty Marie Garborg
Arbeidsformer

Arbeidsmåtar vil vere forelesingar, seminar, summing, gruppearbeid, gruppepresentasjonar, dramatiseringar, individuelt arbeid og oppgåveskriving. Det blir også digitale diskusjonar. Studentane må heile tida vere merksame på at alle arbeidskrava fortløpande skal leggjast inn i mappa. Dette skal skje i samanheng med dei tre delane emnet er organisert i: "Det munnlege"; "Lesing" og "Skriving".

Anslag over tidsforbruk: Totalt ca. 440 t

Undervisning + førebuing til undervisning: 76 t + 234 t Kollokviegrupper: 8 t Arbeidskrav 1: 2 t Arbeidskrav 2: 10 t Arbeidskrav 3: 40 t Arbeidskrav 4: 10,5 t Arbeidskrav 5: 45 t Vidare arbeid med arbeidskrav valde til mappevurdering: 10 t

Åpent for
Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10, femårig masterprogram
Emneevaluering
Emnet blir evaluert i tråd med det gjeldande kvalitetssystemet ved UiS.
Litteratur
Søk etter pensumlitteratur i Leganto