Krisehåndtering (SAM515)

Emnet er obligatorisk for alle som tar mastergradsstudiet i samfunnssikkerhet, og er samtidig introduksjonsemnet til fordypningen i krisehåndtering. I emnet presenteres grunnleggende kjennetegn ved beredskap og kriser og sentrale teorier og utfordringer i krisehåndtering.

Emnet vil også være spesielt nyttig for studenter som studerer risikostyring, helsefag, økonomi, endringsledelse, menneskerettigheter, samfunnsansvar og bærekraftig utvikling.

Kriser kan utløses av menneske- eller naturskapte hendelser. Kriser kan utvikle seg blant annet som følge av miljøproblemer, samfunnets avhengighet av komplekse teknologiske systemer, utbrudd av smittsomme sykdommer (epidemier og pandemier), sviktende matsikkerhet, sviktende tillit til sentrale institusjoner i samfunnet, mangelfull samfunnsplanlegging, mangelfulle klimatiltak, nedbygging av natur med påfølgende tap av biomangfold, samt av sammensatte årsaker som hver på sin måte trigger sårbarheter i samfunnet.

Emnet Krisehåndtering (SAM515) legger spesiell vekt på følgende:

• Viktige kjennetegn ved beredskap og ulike typer kriser og håndtering av kriser
• Det utvidede krisebegrep (sammenhengen mellom aktiviteter i de ulike faser av en krise)
• Sammenhengen mellom risiko, forebygging, restrisiko og beredskapsarbeid
• Sammenhengen mellom forberedende beredskapsarbeid i en førkrisefase og krisehåndtering i en akutt fase
• Organisatoriske utfordringer man vil møte i ulike typer kriser.
• Redningstjeneste og krisehåndtering
• Menneskelige reaksjoner i og etter kriser.

Dessuten vil det bli fokusert på kommunikasjon, informasjonsflyt og digitalisering. Det særegne ved Disaster Risk Reduction og internasjonale humanitære kriser blir også gjennomgått.

Etter fullført emne skal studenten ha:

Kunnskaper - kandidaten

• har avansert kunnskap om sentrale aspekter ved beredskapsarbeid, trening og øvelser, samt sammenhengen i en beredskapsprosess fra analyse til plan, øvelser og evaluering;
• har avansert kunnskap om samordning, beslutninger i kriser og krisehåndtering;
• har inngående kunnskap om menneskelige reaksjoner i akutte krisesituasjoner, samt ulike typer debriefinger etter traumatiske hendelser.
• Kan anvende kunnskap om ulike typer uønskede hendelser - ulykker, kriser og katastrofer (natur- og samfunnsskapte, tilsiktede og utilsiktede) til å forstå relevante beredskapsforberedelser og kriserespons.

Ferdigheter - Kandidaten kan

• analysere beredskapsprosessen, med hovedvekt på sammenhengene mellom beredskapsarbeidet i førkrisefasen og evnen til å håndtere en akutt krise;
• bruke teorier innen beredskap, krise og krisehåndtering til praktisk og teoretisk problemløsning;
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder ifm. utvikling av situasjonsforståelse i kriser;
• kritisk vurdere relevant krisehåndtering i forhold til ulike typer kriser.

Generell kompetanse

• kan analysere relevante og dagsaktuelle fag-, praksis- og etiske problemstillinger relatert til beredskap, krise og krisehåndtering;
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser for å utvikle og styrke beredskap og kapasitet til krisehåndtering i organisasjoner og i samfunnet;
• kan formidle i relevante forum innenfor fagområdet beredskap, krise og krisehåndtering.

Studentene skal levere to skriftlige arbeider i kronikkform (ca 4500 tegn +/- 10% inkl. mellomrom per kronikk) der det teoretiske stoffet i emnet knyttes til aktuelle hendelser i samfunnet.

Kronikker skal i hovedsak skrives sammen med en medstudent (to studenter skriver sammen). Hvis ønskelig så kan studenter søke emneansvarlig om å skrive alene.

Kronikkene må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.