Risiko, Samfunn og Etikk (SAM525)

Emnet introduserer og diskuterer grunnleggende prinsipper innen samfunnsvitenskap og filosofi, samt tilnærminger til risiko på tvers av ulike disipliner. Det gir en innføring i betydningen av risiko, sikkerhet og etikk i dagens samfunn, med vekt på begreper og teorier som belyser risiko som et sosialt og politisk fenomen. Emnet legger vekt på sentrale vitenskapsfilosofiske temaer og gir en oversikt over hovedteoriene om risiko som et sosiokulturelt begrep, inkludert modernitetsforståelser og konsekvensene av «risikosamfunnet». Videre tar emnet opp etikk og etiske dilemmaer knyttet til risikoregulering og samfunnssikkerhet. På grunn av den tverrfaglige karakteren ved risiko- og sikkerhetsstudier samler emnet ulike vitenskapelige tilnærminger. Målet er å utvikle forståelse for verdien av å integrere ulike disipliner og perspektiver innen samfunnssikkerhet.

Fokus for emnet er hvordan risiko og samfunnssikkerhet kan forstås i lys av samfunnsvitenskapens filosofi og vitenskapsteori.

Emnet gir en oversikt over og introduserer grunnleggende begreper innen samfunnsvitenskapens filosofi, risiko, risikostyring og samfunnssikkerhet. Det dekker sentrale prinsipper i samfunnsvitenskapens filosofi, modernitet, «risikosamfunnet», sikkerhet og etiske dilemmaer knyttet til risiko og risikostyring. Emnet tar også for seg etikk i risikostyring og generell etikk. Videre behandles dilemmaer ved bruk av føre-var-prinsipper i samfunnssikkerhet, samt generelle og praktiske avveininger mellom frihet og sikkerhet.

Emnet gir en oversikt over ulike tilnærminger til risiko og samfunnssikkerhet knyttet til filosofiske grunnlagsproblemer. Problemstillinger som drøftes inkluderer:

• handling, normer og institusjoner
• forklaring og forståelse
• realisme versus konstruktivisme
• individuell versus kollektiv risiko
• konseptuelle versus empiriske perspektiver på risiko og samfunnssikkerhet

Emnet retter også oppmerksomheten mot hvordan risiko og sikkerhet kan forstås i ulike institusjonelle og organisatoriske kontekster. Dette omfatter studier av menneskelig atferd, styring av teknologiske systemer og regulering av sosiale institusjoner, samt drøfting av moderne kriser og utfordringer knyttet til klimaendringer og digitalisering.

Ved fullført emne skal studentene ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kjenne til og forstå hvordan samfunnsvitenskapens filosofi og vitenskapsteori forholder seg til ulike tilnærminger av risiko og samfunnssikkerhet
• Kjenne til forholdet mellom forklaring og forståelse
• Kjenne til hvordan samfunnsvitenskapelige tilnærminger til risiko og sikkerhet har utviklet seg historisk de siste årene
• Ha kunnskap om hvordan etiske normer og etiske dilemmaer forholder seg til risikostyring og samfunnssikkerhet.

Ferdigheter

Knytte ulike teorier og begreper innen risiko og samfunnssikkerhet til grunnleggende prinsipper i vitenskapsfilosofi, det vi si gjøre kunne gjøre rede for

• handlingsteori, normer og institusjoner
• realisme og konstruktivisme
• ulike forklaringsmodeller i samfunnsvitenskapelig teori
• tidligmodernitet, senmodernitet og risikosamfunn
• styring, regulering og myndighet knyttet til risiko
• etisk atferd og etiske dilemmaer knyttet til risiko
• kunne delta i vitenkapsteoretiske diskurser om risiko og sikkerhet

Generell kompetanse

Studenter som fullfører emnet, skal kunne:

• Oppdatere sin kunnskap om teorier og begreper samt forskningsmetodikk og metoder for å studere risiko og sikkerhet
• Kritisk vurdere sin egen disiplin
• Være forberedt teoretisk og metodisk til masteroppgaven

Studentene skal også levere en skriftlig oppgave individuelt eller i grupper på 2-4 personer. Studentene har selv ansvar for å organisere gruppene. Det vil være mulig å velge mellom seks oppgitte oppgaver/emner. Oppgaven skal ha et omfang på maksimalt 6 sider (omtrent 2200 ord), ekskludert referanseliste. Vedlegg er ikke tillatt. Oppgaven kan besvares på norsk eller engelsk

Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent, og må være godkjent for å få adgang til skriftlig eksamen.

De obligatoriske arbeidskravene er kun gyldige i samme semester som eksamen gjennomføres. Studenter som stryker eller ønsker å forbedre karakter, må ta alle obligatoriske arbeidskrav på nytt neste gang emnet har ordinær undervisning.

Ved bruk av kunstig intelligens i besvarelsen skal studenten dokumentere dette ved å fylle ut og levere egenerklæringsskjema. Hvis du leverer inn tekst, utregninger m.m. som er direkte kopiert fra en skriverobot, blir dette ansett som å presentere andres arbeid som sitt eget, og dermed fusk.

Innleveringsfrist: 1. november.