Disputas om deltakelse og inklusjon i samfunnet for familier som lever med demens

PROFRES-kandidat Gøril Ursin disputerte for ph.d.-graden ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet 21. september 2018.

Published Endret
Gøril Ursin. Foto: Nord

Tittel på avhandlingen:

Medborgerskap som praksis: En studie om deltakelse og inklusjon i samfunnet for familier som lever med demens

Tittel på prøveforelesningen:

Redegjør for og diskuter begrepet ‘omsorgskollektiver’ som et bidrag til å utvikle morgendagens omsorg for personer med demens og deres familier.

Bedømmelseskommisjon:

  • Førsteopponent Professor Stefan Sävenstedt, Luleå Tekniska Universitet
  • Andreopponent Professor Karen Christensen, Universitetet i Bergen
  • Koordinator Professor Britt Lillestø, Nord universitet

Veiledere:

  • Hovedveileder: Ann Therese Lotherington, UiT
  • Medveileder: Aud Obstfelder, NTNU

Sammendrag:

Denne avhandlingen handler om hvordan personer som lever med demens deltar og inkluderes i samfunnet. Jeg er opptatt av hvordan deltakelse og inkluderinger gjøres. Hensikten med studien som ligger til grunn for avhandlingen har vært å få kunnskap om hvordan ulike omsorgskollektiver former og skaper medborgerskap for personer som lever med denne sykdommen. Omsorgskollektiv skal her forstås som heterogene, foranderlige nettverk som består av relasjoner mellom ulike aktører. Medborgerskapsteori står sentralt i analysene av deltakelse og inklusjon. Jeg er særlig opptatt av hvordan handlingskapasitet skapes gjennom samspill i omsorgskollektiver. Følgelig støtter undersøkelsen seg på en relasjonell tilnærming som antyder at medborgerskap er et kollektivt, snarere enn et individuelt fenomen. I avhandlingen diskuterer jeg hvordan ulike omsorgskollektiv produserer medborgerskap forskjellig, hvor det individuelle og kollektive er sammenfiltret. Slik sett framstår medborgerskap som noe relasjonelt og dynamisk, og ikke som en statisk rettighet. Avhandlingen bidrar til en teoretisk diskusjon hvor det relasjonelle medborgerskap gjenspeiler en ontologisk vending hvor forskningen er orientert mot sammenhengene mellom det materielle og det sosiale. Jeg argumenterer for at medborgerskapet både skapes og opprettholdes av materielle og sosiale samspillsprosesser, og at det hele tiden står i fare for ikke å bli realisert. Avhandlingen bygger på intervjuer med familier som lever med demens, og med helse- og omsorgspersonell som disse familiene har kontakt med.