Gry Cecilie Høiland har undersøkt hvordan man kan forstå avstanden som ofte finnes mellom planlagt implementeringen av blant annet politiske satsninger og evidensbaserte tjenester, og deres faktiske bruk i hverdagen blant organisasjonens medarbeidere.
(Første gang publisert november 2018)
Høiland har fulgt et spesifikt arbeidsinkluderingsvirkemiddel i NAV fra departement-, direktorat- og fylkesnivå til et lokalt NAV-kontor (frontlinje-nivå).
På NAV-kontoret undersøkte hun ved hjelp av intervjuer, observasjoner og dokumentstudier, hvordan virkemiddelet ble tatt imot og brukt i praksis av frontlinjeansatte i deres daglige arbeid.
Høiland finner at frontlinjeansatte hadde en tendens til å nedprioriterte bruken av virkemiddelet, på tross av at de var helt enige med intensjonen som lå bak.
Hun finner videre at en viktig grunn til nedprioriteringen var at utformingen av virkemiddelet og strategiene som ble brukt for implementering, sto i veien for det som frontlinjearbeiderne vurderte som sine kjerneoppgaver – nemlig å få flest mulig i arbeid.
Høilands forskning viser mekanismer som kan gi en dypere innsikt i hvorvidt sentralt igangsatt implementeringsarbeid vil bli prioritert eller brukt i det hele tatt i organisasjonens frontlinje.
Funnene retter et kritisk søkelys mot mål- og resultatstyring, som kjennetegnet mye av implementeringsarbeidet, og som fortsatt er en dominerende styringsform i mange offentlige organisasjoner. Avhandlingen viser også hvordan frontlinjearbeiders mestrings- og motstandsstrategier mot slike implementeringsinstrukser kan sees på som en type medarbeiderdrevet innovasjon, som i visse situasjoner, kan bidra til å oppnå organisasjonens hovedmål.
Viktig for å lykkes med implementeringsprosesser
Innovasjon i offentlige tjenester trengs for å løse flere av fremtidens oppgaver i velferdsstaten. Omfattende undersøkelser viser at det ofte er en avstand mellom sentrale politiske formuleringer og deres gjennomføring i praksis.
Kunnskapen om hvordan nye strategier eller virkemidler kan implementeres ovenfra og ned (top-down) som planlagt i komplekse offentlige tjenesteorganisasjoner, er derfor av avgjørende betydning for å lykkes med å ta i bruk nye virkemidler og tjenestetilbud. Avhandlingen tar sikte på å øke forståelsen av implementerings-gapet i top-down implementeringsprosesser. Den gir viktige innspill til planleggingen og gjennomføringen av implementeringsarbeidet i komplekse organisasjoner.
Gry Cecilie Høiland forvarer 1. november doktorgraden sin i samfunnsvitenskap med spesialisering i ledelse ved Universitetet i Stavanger.
Tittelen på avhandlingen er Frontline policy implementation in public organizations. A sociological analysis of the ‘how and why’ of implementation gaps.
Om kandidaten
Gry Cecilie Høiland er fra Stavanger, og bosatt på Gjøvik. Hun har en mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen fra 2008. Hun jobber nå som forsker ved Oslo Center for Research on Impact of Science (OSIRIS) ved TIK-Senteret for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo.
Doktorgradsprosjektet er finansiert av Regionalt Forskingsfond Vestlandet og tilknyttet Senter for Innovasjonsforskning ved Handelshøgskolen ved UiS.