Sammenslåingen av norske kommuner har vært et omstridt tema. Stine Ravndal Nygård har i sitt doktorgradsarbeid forsket på hvordan kommunerefomen ble organisert og hvilken betydning organiseringen hadde for lokale utfall.
Kommunereformen i Norge førte til at 428 kommuner ble redusert til 356. Det innebar at 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner. Målet med reformen var større og sterkere kommuner som skulle gi bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre. Reformarbeidet startet i 2014 og ble avsluttet 1. januar 2020.
Pussige konstellasjoner
Nygård forsvarte sin avhandling Man fikk en del pussige konstellasjoner» Organiseringen av kommunereformens gjennomføring og dens betydning for lokale utfall, da hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 21. januar 2021.
Formålet med doktorgradsavhandlingen er å bidra med kunnskap om sammenhengen mellom reformdesign og reformers utfall. Mer presist svarer Nygård på spørsmålet om hvordan vi kan forstå lokale variasjoner i utfall av en statlig reform organisert ut fra et bestemt reformdesign.
Begrepet reformdesign viser i denne avhandlingen til hvordan politisk og administrativ ledelse initierer, beslutter og organiserer gjennomføringen av en reform. Hensikten med reformdesignet er å transformere beslutningen om en reform til praktisk politikk og resultater i tråd med reformens intensjon.
«Sentralstyrt autonomi»
Forskningen viser at kommunereformen ble utspilt i skjæringsflaten mellom sentrale initiativ og lokal autonomi, oppsummert i det noe paradoksale begrepet «sentralstyrt autonomi».
Sentralstyrt autonomi viser til hvordan hierarkisk styring og kontroll knyttet til beslutningen om og initiering av reformen kombineres med stor grad av lokal autonomi knyttet til hvordan kommunene kunne gjennomføre reformen. Hierarkisk styring og kontroll er i første rekke knyttet til at politisk-administrativ ledelse påla kommunene innen klare frister å fatte vedtak i kommunestyrene hvor de eksplisitt ble bedt om å ta stilling til hvem de ønsket å slå seg sammen med. Stor grad av lokal autonomi kommer til uttrykk ved at politisk-administrativ ledelse samtidig la få føringer for den lokale gjennomføringen av reformen med hensyn til for eksempel hvilke kommuner som burde utrede mulighetene for kommunesammenslåing.
Naboprat
Nygårds forskning viser også hvordan reformgrepet naboprat fikk konsekvenser for den lokale gjennomføringen av reformen.
Naboprat var en pålagt og forventet aktivitet som kommunene skulle gjennomføre, der formålet var å utforske og vurdere mulighetene for kommunesammenslåing. Forskningen viser at naboprat aktualiserte lokal identifikasjon i kommunene og eksisterende relasjoner dem imellom. Reformgrepet fikk med andre ord betydning for at kommuner søkte sammen, hvilkekommuner som søkte sammen og hvordan nabosamtalene utviklet seg. For eksempel fikk allerede etablerte relasjoner stor betydning når kommunene selv fikk velge hvem de ville diskutere sammenslåing med.
Forskningen er gjennomført ved blant annet å observere politiske og administrative arbeidsgrupper i kommunene Time, Klepp, Hå, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola og Gjesdal kommune.
Om kandidaten
Stine Ravndal Nygård (32) bor på Ålgård. Hun har en bachelor i samfunnsfag med personalledelse, master i endringsledelse og doktorgrad i ledelse fra UiS. Hun er konsulent hos Bjørnson organisasjonspsykologene.