Hopp til hovedinnhold

Fagskoleutvikling i et digitalt landskap

Kunnskapsdepartementet henvendte seg til Kunnskapssenter for utdanning (KSU) for å få en oversikt over relevant forskning på feltet. Nå er rapporten klar.

Publisert: Endret:
KSU Lanserer systematisk kunnskapsoversikt om fagskoleutvikling:

Foto: Getty Images.

Fagskoleutvikling i et digitalt landskap

Fagskoleutdanningene har som formål å gi yrkesrettede utdanninger som er tilpasset utvikling og nye behov i arbeidslivet. Fagskoler skal nå et mangfold av studenter som er i ulike livssituasjoner, og dette krever nytenkning og fleksibilitet i utforming av studier.

Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?

Disse spørsmålene har stått sentralt når Kunnskapssenter for utdanning har sett nærmere på forskning om ulike pedagogiske organiseringsformer for yrkesutdanninger. Hensikten med arbeidet har vært å framskaffe et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte i videreutvikling av tilbud ved fagskoler i Norge. Resultatet av arbeidet er en systematisk kunnskapsoversikt som nå lanseres i rapporten Fagskoleutvikling i et digitalt landskap- kvalitet og fleksibilitet.

 Kunnskapsdepartementet henvendte seg til Kunnskapssenter for utdanning (KSU) for å få en oversikt over relevant forskning på feltet.

  – Jeg er glad for at vi har fått en slik kunnskapsgjennomgang, som jeg også tror vil være nyttig for fagskolene fremover. Koronakrisen viste oss hvor viktig det er med gode nettbaserte løsninger. Mange fagskoler har lang erfaring med å gi undervisning digitalt. Dette kunnskapsgrunnlaget, som er basert på et stort antall forskningsrapporter, vil være svært verdifullt for sektoren fremover når den skal utvikle studietilbudene sine, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

 
Spesialisert kunnskap og høy kompetanse

Fagskoler er yrkesrettede utdanninger med et omfang på et halvt til to år som bygger på videregående opplæring eller realkompetanse. Skolene reguleres av fagskoleloven og godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Siden 2018 har fagskoleutdanning blitt regnet som høyere yrkesfaglig utdanning.

I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Til sammenligning er det rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.

 
Forskningskunnskap for yrkesfaglig utdanning

KSU søkte etter forskning om ulike undervisningsformer – ansikt-til-ansikt undervisning, distanseundervisning og undervisning som var både ansikt-til-ansikt og distanse, forklarer senterleder Elaine Munthe. Et viktig kriterium i utvelgelse av forskning, var at det handlet om yrkes- eller profesjonsutdanninger. 

– Vi fant ikke forskning om norske fagskoler i våre søk, så her har vi et område det trengs å forskes mer på. Vi fant derimot en god del forskning som er svært relevant for utvikling av mer fleksible og nettbaserte studier i fagskoler. Dette blir presentert og oppsummert i rapporten, og noe av det viktigste vi viser til er at de som utvikler studier må ta hensyn til hvem studentene er og hva slags situasjon de er i. Nettbaserte studier krever god utvikling, god design og god støtte. Rapporten gir innsikt i noen av de pedagogiske valgene og mulighetene som det er forskning på.

Viktig bidrag til utvikling av undervisning i fagskoler

Børge Harestad og Anne Jorunn Polden er begge avdelingsledere ved Fagskolen Rogaland. I prosessen med rapporten har de bidratt med sin innsikt og kunnskap om tematikken fra praksisfeltet.

– Det å undervise voksne er annerledes enn å undervise ungdommer i videregående opplæring. Voksne elever har erfaringer og kunnskap som de bringer inn i klasserommet på en annen måte enn ungdommer. Dette må det tas høyde for når man utvikler tilbud og undervisning, påpeker Anne Jorunn Polden.

Hun kjente seg godt igjen i det rapporten beskriver rundt nettundervisning, og opplevde at forskningen understøtter det hun har sett i praksis.  

– Som lærer blir man dermed tryggere på det man gjør i klasserommet. Jeg kommer absolutt til å hente ut helhetspunkter i rapporten, og få det enda mer inn i undervisningen, sier Polden.

Hennes kollega Børge Harestad er enig i disse betraktningene. Han ser for seg å bruke rapporten videre til diskusjon over gode metoder og valg i undervisningen.

– Rapporten fanger opp nåtiden! Den er midt i smørøyet når det gjelder å peke oss i retning av hva som fungerer og hvordan vi kan legge opp undervisningen på en god måte. Som lærer har man gjerne en viss idé om hva som fungerer og hva som ikke gir like stort læringsutbytte for elevene. Det er likevel viktig å fundere de pedagogiske og didaktiske valgene på forskning, og her er denne rapporten virkelig midt i blinken, sier Harestad.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.