Korona har blitt en del av alles hverdag det siste året, også for barnehageansatte og barna i barnehagen. Men forskning på koronapandemien i en barnehagesammenheng er foreløpig begrenset. Det vekket nysgjerrigheten hos tre studenter ved barnehagelærerutdanningen ved UiS. Resultatet er en bacheloroppgave som gir interessante funn om hvordan barnehagelærere opplever det å arbeide i smågrupper på rødt nivå.
For barnehagelærerstudentene Borghild Erfjord, Rebecka Kulleseid og Silje Marie Kirkevold Egeli kom arbeidet med bacheloroppgaven midt i pandemien. Strenge restriksjoner førte til store endringer og utfordringer på flere områder, men de så også en mulighet. En mulighet til å undersøke hvordan rødt nivå påvirket hverdagen i norske barnehager, og mer spesifikt hvilke erfaringer, meninger og praksiser ulike barnehagelærere hadde med arbeidet i små grupper under koronapandemien.
- Samarbeid mellom FILIORUM, Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU), praksisfeltet og bachelorstudenter er viktig for både kunnskapsutvikling i barnehagesektoren og for studentenes profesjonelle utvikling. Det er derfor gledelig at studenter ønsker å undersøke hvordan situasjonen har påvirket hverdagen i norske barnehager, sier Elin Reikerås, professor ved IBU og leder for FILIORUM – senter for barnehageforskning.
De tre studentene har sett på hvordan barnehagelærere har opplevd det å arbeide i smågrupper både før covid-19 og på rødt nivå under covid-19.
Overraskende resultater
- Vår oppfatning før vi startet oppgaven var at restriksjonene ville føre til at vennskapsbånd ble revet fra hverandre, at ansatte følte at de ble stående alene med sin gruppe og at barnehagene måtte jobbe mot sine egne verdier om et inkluderende felleskap og tilhørighet for barna. Funnene viste derimot helt andre resultater, forteller Borghild Erfjord.
Intervjuer med seks barnehageansatte avslørte at det var en kollektiv enighet om at rødt nivå var en periode med økt kvalitet i barnehagen, hvor det ble bygget gode relasjoner mellom barn og voksne. Det var flere positive interaksjoner mellom barna, og høyre grad av interaksjoner mellom barna og de ansatte. I tillegg var det færre konflikter og de voksne klarte å ivareta barnas behov for trygghet og tilhørighet i et inkluderende felleskap.
- Tiden på rødt nivå ga både barn og personalet en pause fra jaget som oppleves i hverdagen, og mye tyder på at det var en avlastende periode for personalet. Rødt nivå økte rett og slett kvaliteten i barnehagen, sier Rebecka Kulleseid.
Håper på videre forskning
Funnene i bacheloroppgaven til de tre studentene kan tyde på at det er en ubalanse mellom rammene rundt barnehagen i form av krav, lover og regelverk og barnehagens tilgjengelige ressurser i en normal hverdag.
- Når vi ser at barnehagepersonalet følte at de lettere kunne leve opp til kvalitetskravet på rødt nivå med reduserte åpningstider, full bemanning gjennom hele åpningstiden og ingen plantid eller møtevirksomhet gjennom dagen, kan det tyde på at kravet om kvalitet i barnehagen på mange måter var uoppnåelig slik hverdagen var lagt opp før koronapandemien, sier studentene.
Nå håper de at oppgaven deres kan bidra til videre forskning, både rundt hvordan pandemien påvirker barnehagehverdagen for barn og personale, men også på forholdet mellom barnehagens krav og tilgjengelige ressurser.
Har gitt mersmak
- Denne oppgaven er et perfekt eksempel på hvordan studenter, forskning og praksisfeltet kan kobles sammen og gi resultater som er fordelaktige for alle parter. Studentene får nyttig erfaring med FOU-arbeid, de lærer mer om metode og hvordan knytte til relevantteori. Arbeidet studentene gjør i sine BA-oppgaver tilfører ny kunnskap som kan kobles til nye forskningsprosjekter og avdekker tema som det kan forskes videre på; og praksisfeltet kan lære av og bygge videre på funnene for å forbedre sine praksiser, sier Reikerås.
Selv synes studentene det har vært spennende å jobbe med BA-oppgaver som gagner praksisfeltet.
- Det har vært utrolig givende for oss å arbeide med dette og det å drive med forskning har definitivt gitt mersmak. Nå planlegger vi å søke på master, forteller Erfjord, Kulleseid og Egeli.
Tekst: Linn Skjei Bjørnsen