Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: Nordiske tilnærminger til vurdering og evaluering i barnehagen

Finnes det en felles nordisk modell eller en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen? Det har en ny studie utført av FILIORUM – Senter for barnehageforskning i samarbeid med Early Childhood Research Centre ved Dublin City University (DCU ECRC) undersøkt.

Publisert: Endret:

Barnehagelærer og barn ute
Finnes det en felles nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen? Det har en ny studie sett nærmere på. Foto: Elisabeth Tønnessen

Prosjektet, som har fått navnet Nordic approaches to evaluation and assessment in early childhood education and care, er finansiert av departementer i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige med ansvar for barnehager, og rapporten er publisert på Nordisk ministerråd sine sider. Målet med prosjektet var å finne om de nordiske landene har et felles syn på evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen, og hvordan dette kobles opp mot kvaliteten på og utviklingen av barnehagetilbudet og dens pedagogiske praksis, samt barnas trivsel, utvikling og læring.

Forskerne har undersøkt hvordan evaluering og vurdering i barnehagen skjer i disse landene, hva disse har fokus på, og hvem som er ansvarlige for gjennomføring. De har også gått dypere og har sett på hvilke verdier og prinsipper som påvirker evaluering og vurdering av kvaliteten i barnehagene i de nordiske landene.

Klare felles verdier

– Forskningen viser at en nordisk modell for evaluering og vurdering i barnehagen helt klart eksisterer. Den nordiske tilnærmingen er basert på felles verdier og prinsipper som trivsel, lek, læring, barnet i fokus, profesjonalitet og like muligheter for alle, forteller senterleder i FILIORUM, Elin Reikerås. Hun ledet studien sammen med professor Mathias Urban, direktør for Early Childhood Research Centre (ECRC) ved Dublin City University.

Studien ble gjennomført ved å bruke dokumentanalyse av blant annet lovverk, rammeplaner, akademisk litteratur og rapporter, samt intervjuer med politiske beslutningstakere, eksperter innen barnehagefeltet og barnehagelærere i alle de nordiske landene.

Pedagogiske praksiser i fokus

– Dokumentanalysene viser at det er noen små variasjoner i de ulike landenes lovverk og rammeplaner når det gjelder evaluering av det enkelte barns utvikling. Likevel er verdiene og prinsippene i dokumentene veldig like. Alle de nordiske landene legger vekt på at barnehageansatte skal følge med på barnas utvikling, men at de ikke skal vurdere barn ut ifra spesifikke læringsmål. Kvalitetsvurdering og -evaluering er i stor grad knyttet til barnas læringsmiljø og om barnehagen oppfyller rammeplanmål som vektlegger helhetlig utvikling, hverdagspedagogikk, trivsel, demokrati, likeverd og medvirkning, forteller Reikerås.

Intervjuene avdekker at det er stor enighet blant deltagere fra alle land, og i alle typer informantgrupper, at personalets kompetanse spiller en avgjørende rolle for kvaliteten i barnehagen. De peker på at det er i den konkrete daglige interaksjonen mellom ansatte og barn at kvalitet blir synlig, og at det derfor bør være de pedagogiske relasjonene og læringsmiljøet som er i fokus når man evaluerer og vurderer kvaliteten i barnehagen. I de tilfellene der det nevnes vurdering av enkeltbarn knyttes det til om vurdering av om læringsmiljøet ivaretar barns utvikling på en god måte, og da spesielt til barn med behov for spesiell tilrettelegging.

Lokale kontekster spiller en viktig rolle

Til tross for en klar felles tilnærming til evaluering og vurdering i barnehagen, peker forskningen på at den nordiske modellen må tolkes i lys av spesifikke og varierte lokale kontekster.

– I de nordiske landene er det i stor grad kommunene som har ansvaret for å evaluere og vurdere kvaliteten i barnehagene, noe som resulterer i mange ulike praksiser. Variasjoner er derfor ikke nødvendigvis spesifisert til land, men snarere knyttet til lokale kontekster, forteller Reikerås.

I tillegg er ytre påvirkninger relevant for hvilken tilnærming de lokale myndighetene har til evaluering og vurdering. Bruk av verktøy og forskning fra utenfor Norden indikerer at den nordiske modellen eksisterer side om side med elementer fra andre tilnærminger. Det at de fleste nordiske landene legger økende vekt på evaluering og vurdering gjennom for eksempel å opprette nasjonale evalueringsorganer og det er en del kommuner som tar i bruk standardiserte verktøy for kvalitetsvurdering, kan tyde på innflytelse fra andre modeller.

– Funnene våre tyder likevel på at denne innflytelsen i liten grad påvirker det vi kan omtale som det felles nordiske verdigrunnlaget for hvordan evaluering og vurdering skal skje i barnehagen, så den nordiske barnehagetradisjonen står støtt også på dette området. Den nordiske barnehagetradisjonen blir ofte løftet fram som forbilledlig, men det er også funnet store kvalitetsforskjeller blant annet mellom norske barnehager. Hvordan vi skal få til å styrke kvaliteten i alle nordiske barnehager i tråd med de felles verdier som vi fant som dominerende i vår studie er en stor og viktig utfordring, avslutter Reikerås.

Les rapporten i sin helhet her.