Arendalsuka: Bruk av randomiserte forsøk i norsk forvaltning

Norske myndigheter har ofte begrenset kunnskap om konsekvensene av et tiltak. Da kan randomiserte forsøk være spesielt egnet til å teste ut virkningene av tiltaket på en mindre gruppe før tiltakene eventuelt iverksettes for alle.

I randomiserte forsøk blir enhetene tiltaket skal rettes mot, som for eksempel individer eller grupper av individer, helt vilkårlig delt inn i en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Behandlingsgruppen får tiltaket, mens kontrollgruppen fortsetter som før. Ved å sammenligne utviklingen i kontrollgruppen med behandlingsgruppen, kan vi få kunnskap om virkningen av tiltaket.

Randomiserte forsøk blir ofte sett på som selveste gullstandarden for å undersøke om et tiltak virker. Likevel har norsk forvaltning vi lite tradisjon for bruk av denne metoden.

Samfunnsredaktør i E24 og tidligere statsråd, Torbjørn Røe Isaksen, initierte i sin tid som kunnskapsminister to store randomiserte forsøk om lærertetthet.

Isaksen kommer til Arendalsuka for en paneldiskusjon sammen med direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Halvard Hølleland (Ap), og professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved UiS, Mari Rege. 

Dekan og professor ved Handelshøgskolen UiS, Ola Kvaløy, leder diskusjonen. 

Viktige spørsmål under debatten blir:

• Hva er barrierene for å benytte randomiserte forsøk i norsk forvaltning?
• Er det noen etiske dilemmaer?
• Går det ikke fort nok?
• Har ikke forvaltningen nok kunnskap om metoden?

Professor Mari Rege vil før debatten ha en kort innledning om randomiserte forsøk i lys av utredningsinstruksen

Les mer om arrangementet på Arendalsuka sitt program.