Hopp til hovedinnhold

Hva betyr tarmbakterier for helsen din?

Kan bakteriene i tarmen gi oss bedre kreftbehandling? Dette er ett av de viktigste spørsmålene i et nytt forskningssamarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus.

Publisert: Endret:

Mark van der Giezen og Martin Watson. OBS: Ikke bruk i sosiale medier. Foto: Kjersti Riiber
Martin Watson (foran) og Mark van der Giezen jobber med to forskjellige forskningsprosjekter i samarbeid med SUS. Rett utenfor vinduet til laboratoriet deres i Måltidets Hus reiser et nytt sykehus seg. Snart kan forskerne hente prøver fra pasienter kun få meter unna.

Sommerferien er rett rundt hjørnet, men i laboratoriet i Måltidets hus går testene dag og natt. Forskere ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi har for tiden flere samarbeidsprosjekter med Stavanger universitetssjukehus (SUS) på gang. Forskergruppen ledet av professor Mark van der Giezen ser nærmere på bakteriene i tarmen og hvordan bakteriefloraen er knyttet til menneskers helse. Og med et nytt sykehus like utenfor laboratoriet deres, ligger forholdene godt til rette for flere samarbeidsprosjekter framover.

– Snart er prøvene fra pasientene kun en kort spasertur unna, sier postdoktor Martin Watson. Ett av prosjektene han jobber med for tiden skjer i samarbeid med kreftavdelingen ved SUS.

– Én av ti pasienter som blir behandlet for hud- eller lungekreft får alvorlige tarmproblemer på grunn av kreftbehandlingen. Rundt 50 personer i Norge får altså en annen sykdom som et resultat av denne behandlingen hvert år. Vi prøver å forutsi hvilke pasienter som får bivirkninger og komplikasjoner av behandlingen, sier Mark van der Giezen.

Forskerne studerer mikrober i tarmen, og hvordan mikrobene samhandler med verten.

– Ulike kombinasjoner av mikrober i tarmen kan gi svar. Observerer vi store forskjeller mellom pasientene, kan vi veilede kreftlegene og kanskje gi dem et nytt verktøy i behandlingen av pasientene, sier han.

Studerer Krohns-pasienter

Mikrobiom er den samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Mikrobiomet hos mennesker er en viktig del av immunsystemet og fordøyelsen. Forstyrrelser i mikrobiomet kan bidra til sykdomstilstander. Ved å analysere avføringsprøver kommer UIS-forskerne nærmere å forstå hvordan mikrober påvirker menneskers helse.

I tillegg til kreftprosjektet, jobber UiS-forskerne med et mikrobiomprosjekt relatert til Krohns sykdom, en kronisk tarmsykdom. Stavanger universitetssjukehus har allerede gjort kliniske studier av Krohns-pasienter. Nå er neste steg i prosjektet å analysere prøver fra fordøyelsessystemet til pasientene.

– Hva finnes i tarmen deres? Hvilke mikrober er til stede? Er det en sammenheng mellom de ulike faktorene? spør Mark van der Giezen.

Avføringsprøver analyseres og sekvenseres. Resultatene fra dette arbeidet vil vise om det er sammenhenger, for eksempel når det gjelder alvorlighetsgraden av sykdommen og hvilke prognoser pasientene har fått.

Medisinstudier ved UiS?

Helse er et satsingsområde ved Universitetet i Stavanger. Etablering av akademiske programmer innen medisin og helsevitenskap er viktig for å opprettholde og utvikle en bred tilnærming til helsefaget. Selv om regjeringen ikke åpner for flere medisinutdanninger nå, har ikke Mark van der Giezen mistet troen på medisinstudier ved UiS.

– Medisinstudier ved UiS vil helt klart føre til økt forskningssamarbeid mellom oss og SUS. Vi har kompetanse på ulike felt, og kan dra nytte av hverandre.

– Er Universitetet i Stavanger er klar for medisinstudier?

– Ja. Vi har allerede et sterkt forskningsmiljø innen medisin og helse ved UiS. Målet vårt er gjøre forskningen vår mer synlig. Vi ønsker å gjøre allmennheten kjent med hva vi jobber med, sier van der Giezen.

Forskningsgruppen venter nå på et nytt, stort prosjekt hvor prøver fra hele 7000 pasienter skal analyseres. Kanskje kan forskerne finne nye svar på sammenhengen mellom bakteriene i tarmen og helsen vår?

Tekst og bilder: Kjersti Riiber

Regine Haugland. Foto: Kjersti Riiber
Regine Haugland.