Hopp til hovedinnhold

Skal finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer

Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) har fått støtte til et nytt forskningsprosjekt om tarmsykdommer.

Publisert: Endret:

Tre menn står i en korridor og smiler. From left to right: Dr. Tore Bjørn Grimstad, Unit of Gastroenterology, Department of Internal Medicine, SUS Prof. Mark van der Giezen, Teknat, UiS Prof. Emiel Janssen, department of pathology (SUS)
Fra venstre: Tore Bjørn Grimstad, overlege ved gastroseksjonen, medisinsk avdeling, professor Mark van der Giezen ved UiS og Emiel Janssen, professor II ved UiS og seksjonsleder ved SUS. Foto: Svein Lunde, SUS

22. desember ble det klart at Forskningsrådet gir støtte til et nytt tverrfaglig forskerprosjekt ved UiS og SUS. Totalrammen på prosjektet er 42 millioner kroner, og 15-20 forskere vil være involvert i arbeidet de kommende tre-fire årene.

Parasitt eller hjelper?

Når folk lider av alvorlige tarmproblemer, undersøker sykehuset ofte pasientens avføring for å se etter ledetråder. Hvis sykehuslaboratoriet finner små organismer kalt mikrobielle eukaryoter, antas de ofte å være årsaken til sykdommen og pasienten får medisiner for å fjerne disse parasittene. I dette forskningsprosjektet skal forskerne se nærmere på en slik parasitt kalt blastocystis.

– Vi er i tvil om det faktisk er en parasitt. I tidligere studier har man funnet blastocystis hos en stor andel mennesker uten tarmproblemer. Dessuten, når vi gir denne antatte parasitten til rotter som har alvorlig tarmsykdom, er symptomene mindre alvorlige sammenlignet med rotter som ikke har fått blastocystis. For å hindre at folk blir behandlet for noe som ikke gjorde dem syke, ønsker vi å undersøke dette grundig, forklarer Mark van der Giezen, professor ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Forskerne skal se etter utbredelsen av blastocystis i en stor dansk studiegruppe som omfatter over 7000 personer, den største studien av utbredelsen av blastocystis noensinne.

– Vi skal også se etter blastocystis i en stor norsk klinisk studie av inflammatorisk tarmsykdom, hvor vi undersøker 700 pasienter. Denne studien skjer ved SUS. Vi vil også prøve å finne ut om kreftpasienter som får immunterapi har større eller mindre sannsynlighet for å utvikle alvorlig tarmsykdom dersom de har blastocystis eller ikke. Til slutt vil vi gjennomføre studier på rotter som vi kan infisere med blastocystis og deretter indusere tarmsykdom. Da kan vi på en kontrollert måte studere om blastocystis gjør symptomene bedre eller verre, sier van der Giezen.

Utbredt lidelse i Norge

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av såkalt inflammatorisk tarmsykdom (IBD). IBD er en kronisk betennelse i mage/tarmkanalen, der immunsystemet angriper pasientenes tarmvev. IBD rammer rundt 28.000 mennesker i Norge og påvirker livskvaliteten til pasientene betydelig.

– Tarmen vår inneholder millioner på millioner av mikrober, og det er forskjell på IBD-pasienter og friske mennesker. Vi er ikke sikre på hvilken rolle disse mikrobene spiller i sykdomsprogresjonen. Vi vet imidlertid at blastocystis faktisk kan være gunstig for disse pasientene. Dette store tverrfaglige prosjektet gir oss muligheten til å grundig undersøke rollen til denne mikroben hos pasienter med IBD, sier Mark van der Giezen.

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere og klinikere. Gastroenterologer fra Stavanger universitetssjukehus (SUS) tar seg av det kliniske aspektet, mens molekylærmikrobiologer fra Universitetet i Stavanger (UiS) bruker moderne sekvenseringsmetoder og bioinformatikk for å tyde mikrobene i tarmen. Dette hjelper forskerne til å forstå den mikrobielle sammensetningen til IBD-pasienter basert på den store kliniske studien fra SUS. Siden en stor andel av kreftpasienter som får immunterapi utvikler alvorlige bivirkninger i mage og tarm, vil forskerne også samarbeide med onkologisk avdeling ved SUS. Hvis studier av mikrobene i tarmen til kreftpasienter før immunterapi kan forutsi hvem som er i faresonen for å utvikle bivirkninger, vil studien ha stor klinisk relevans.

Internasjonale samarbeidspartnere er Danmarks folkehelseinstitutt og biologisenteret til det tsjekkiske vitenskapsakademiet i Ceske Budejovice.

– Denne sterke gruppen av internasjonale klinikere og forskere er i stand til å takle et tverrfaglig problem som vi ikke kunne løst like bra hvis vi hadde jobbet hver for oss. At vi har lykkes med å skaffe denne finansieringen til UiS og SUS er også et bevis på vår posisjon som klinisk og biomedisinsk forskningsarena, avslutter van der Giezen.

Også Handelshøgskolen, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret ved UiS fikk støtte fra Forskningsrådet i samme tildeling. Her skal forskere se nærmere på hvordan lærere bør jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring. Det totale budsjettet for Enact: Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement er 33.6 millioner kroner.

Tekst: Kjersti Riiber