Hopp til hovedinnhold

Helsepersonells kapasitet til å oppfatte fare og tilpasse arbeidet er viktig for sikker klinisk praksis

Forskning fra SHARE og Stavanger Universitetssjukehus beskriver hvordan helsepersonell opplever sikker klinisk praksis for suicidale pasienter i psykiatriske sengeposter.

Publisert: Endret:
Siv Hilde Berg er doktorgradsstipendiat ved Stavanger Universitetssjukehus, og tilknyttet forskningssenteret SHARE ved UiS.

Første gang publisert 22. juni 2020. Tekst: Siv Hilde Berg

Selvmord utgjør en betydelig utfordring for pasientsikkerhet i psykisk helsevern. Det er et viktig helsepolitisk mål å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk blant pasienter i psykisk helsevern og å sikre at pasienter med selvmordsproblematikk får forsvarlig behandling.

Ny forskning beskriver hvordan helsepersonell opplever sikker klinisk praksis for suicidale pasienter i psykiatriske sengeposter.

Vurdering av selvmordsrisiko

Funnene viser at praksis oppleves kompleks med beslutninger tatt under høy grad av usikkerhet. For å danne seg en forståelse av selvmordsrisikoen for den enkelte pasient bruker helsepersonell høy grad av ekspertise.

Vurderingen baserer seg på mer enn hva pasienten sier. De gjør vurderinger av det usagte, pasientens tilstand, og de har ulike tilnærminger til hvordan de bruker «magefølelsen» de kjenner på. For å forbedre forståelsen av hva de står ovenfor er samarbeidende strategier sentrale, slik som å drøfte vurderingene med kollegaene og med pasienten.

Behov for praksis tilpasset den enkelte pasient

Videre fant studien at suicidale pasienter er forskjellige, og hva som er sikker klinisk praksis varierer fra pasient til pasient. For at praksis skal være sikker for den enkelte pasient lager helsepersonell individuelle pasientforløp. Samtidig blir ofte pålagte sikkerhetsprosedyrer utført uten tilpasning til pasienten, for å dokumentere at jobben er gjort. Studien påpeker at sikkerhet for den selvmordstruede må romme behovet for individuell tilpasning. Sikkerhetsstyring kan derfor tjene på å styrke helsepersonells ekspertiseutvikling i å utføre tiltak, samtidig med god dokumentasjon av praksis.

Samtidig finner studien at sikker klinisk praksis er avhengig av at helsepersonell blir ivaretatt, og at helsepersonell har støttesystemer som hjelper dem å håndtere usikkerhet. Felles møteplasser på tvers av faggrupper i hver sengepost er også viktige, da det reduserer usikkerhet og bidrar til en felles forståelse av suicidal atferd.

Studien gir innsikt i hvorfor det er vanskelig å styre sikker klinisk praksis for selvmordstruede pasienter, ved å bruke standarder i form av sjekklister eller prosedyrer. Sikkerhet kan bedres ved å styrke strategiene og støttesystemene som helsepersonell bruker, for å tilpasse seg endringer og utfordringer i praksis.