Lærerutdanning som profesjonsutdanning

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning. Forskningen viser hvilke forutsetninger som må være på plass for at lærerutdanningen skal kunne utvikles som en profesjonsutdanning. Hvert tema som drøftes i kartleggingen konkluderer med prinsipper som må ligge til grunn hvis målet er å utforme en profesjonsutdanning for lærere. Finland brukes som eksempel for å synliggjøre betydningen av enighet i sektoren om hvordan man oppfatter forholdet mellom undervisning og læring, ansvarsplassering, strukturer, organiseringsformer og praksiser som må være på plass for at lærerutdanning skal fungere som en profesjonsutdanning. 

Forbedret lærerutdanning forutsetter bred forankring, klar ansvarsplassering, enighet om hva som må gjøres og langsiktig, koordinert innsats på flere områder og nivåer samtidig. Det overordnede ansvaret for utdanningssystemet er forankret i Stortinget og forvaltes av Kunnskapsdepartementet og forvaltningsenheter under departementet. Stortinget utformer utdanningspolitikken på et overordnet nivå, vedtar lover, forskrifter og retningslinjer for læreplaner osv. Hvordan departement, direktorat og andre forvaltningsorganer så utformer styringsdokumenter, legger føringer, legger til rette for deltakelse i prosesser og følger opp prosessene, avgjør hvor vellykket implementering av utdanningspolitikken skal bli. 

Et grunnleggende trekk ved profesjonsutdanninger er at forskning betraktes som en sentral kunnskapskilde. Sammen med praksisfeltets erfaringskunnskap skal kunnskap fra forskning hjelpe lærere til å utvikle og utøve faglig skjønn. Det vil si at lærerutdanningen må vise studentene hvordan de skal finne relevant forskning, hva som kjennetegner god forskning, hvordan de skal arbeide som undersøkende praktikere, hvilke kunnskapskilder de har å støtte seg til i kritisk undersøkende profesjonsarbeid og hva det vil si å lese og forstå forskning. Dette forutsetter at både lærerutdanningsinstitusjoner og skoler blir forskningsinformerte arbeidsplasser. Skolelederne vil få en viktig oppgave i å lede lærerprofesjonens kunnskapsbaserte arbeid på skolene. 

I en profesjonsutdanning for lærere må det avklares og tydeliggjøres hva det vil si å være lærerutdanner og hvilket ansvar lærerutdannere har. Hva det innebærer å ha ansvar for kvaliteten på utdanningen må tydeliggjøres og forankres i ledelsen, både nasjonalt og lokalt, politisk og administrativt, på lærerutdanningsinstitusjoner og i skoler. Profesjonsutdanninger er avhengige av velfungerende partnerskap med det praksisfeltet de utdanner til. Velfungerende partnerskap i lærerutdanningen forutsetter symmetriske relasjoner mellom samarbeidende aktører og enighet om hva som kjennetegner god praksis i utdanningssektoren. Lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskolers komplementære kompetanser må identifiseres og brukes i konkrete samarbeidsprosjekter. Et utviklingstrekk i forskningen om partnerskap i lærerutdanningen er økt interesse for forskningsinformerte, kliniske partnerskap. 

En profesjonsutdanning for lærere må bygge på et konsistent syn på kunnskap og læring som gjennomsyrer hele læreplanverket og preger utdanningspraksis i lærerutdanningsinstitusjonene og skolen. Det har betydning om læreplanens generelle del betraktes som et normativt verdi- og visjonsdokument eller om den fungerer som et faglig strukturerende fundament og legger føringer for profesjonell praksis. Det må være samsvar mellom det kunnskaps- og læringssynet som anbefales i forskning og styringsdokumenter og det som praktiseres. Det vil for eksempel si at lærerutdannere ikke kan anbefale ett kunnskaps- og læringssyn og praktisere et annet. Det må dessuten være samsvar mellom det synet på kunnskap og læring som studentene møter i lærerutdanningen og det de møter i skolen. 

Vellykket implementering av utdanningspolitikk forutsetter at de som skal realisere policyintensjoner må delta når det utformes tiltak, for eksempel når skoler skal innføre nye vurderingsformer eller nye læreplaner. Hindringer for samarbeid som kan ha historiske og tradisjonelle forklaringer må identifiseres, og det må etableres strukturer for økt samarbeid mellom lærerutdannere med ulike fagbakgrunner, mellom faglærere, fagdidaktikere og pedagoger og mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler

Lærerutdanningsinstitusjoner og skoler må være enige om hva som kjennetegner god undervisning. Undervisningen må dessuten tilpasses kunnskap om hvordan barn og unge lærer. En profesjonsutdanning for lærere må ha en faglig kjerne som er relevant for yrkesutøvelsen, praksiser som forbereder på undersøkende aktiviteter i yrkesutøvelsen og et felles begrepsapparat i skoler og lærerutdanningsinstitusjon. Den faglige kjernen fornyes kontinuerlig og består av en etisk plattform, erfaringskunnskap som anerkjennes av profesjonskollektivet og kunnskap fra forskning. En viktig profesjonskompetanse for lærere er å begrunne pedagogiske avgjørelser. Gjennom slike begrunnelser bidrar den enkelte lærer til å støtte utviklingen av et profesjonsspråk, samt til å fornye sin egen praksis og profesjonsgruppens praksis. 

.