Hopp til hovedinnhold

Kvinnelige akademikeres arbeidsforhold mest påvirket under covid-19-pandemien

Lockdown under covid-19-pandemien hadde ulik innvirkning på akademikeres arbeidsforhold. På hvilken måte, og hvilke faktorer som spilte inn, opplyser førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya og postdoktor Tevfik Murat Yildirim om i deres nyeste, felles artikkel.

Publisert: Endret:

Tevfik Murat Yildirim og Hande Eslen-Ziya står ute foran Elise Ottesen-Jensens hus.
Postdoktor Tevfik Murat Yildirim (t.v.) og førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya har undersøkt COVID-19-pandemiens innvirkning på akademikeres arbeidsforhold.

– Hovedfunnet er at pandemisituasjonen i størst grad påvirket kvinner med barn, forteller Eslen-Ziya.

En spørreundersøkelse besvart av 200 ansatte innen akademia i flere land, deriblant Norge, Sverige, Tyskland, Italia og USA, viser at det var store forskjeller blant kjønnene, relatert til hjemlige plikter som husarbeid kombinert med hjemmekontor.

Blant respondentene trakk kvinnene med barn det korteste strået – og stod oftest igjen som dem som måtte ta mest ansvar på hjemmebane, samtidig som arbeidsmengden på jobb var like stor som før lockdown. Mennene fikk stort sett arbeide mer uforstyrret, uten å ta like stor del i det hjemlige arbeidet som kvinnene.  

– Det er triste funn, men dessverre ikke overraskende. Fordi alle var hjemme under lockdown, ble ting som dette, som kanskje tidligere har vært usynlige, mer synlige, sier Eslen-Ziya.  

Tenker optimistisk om negative funn

Eslen-Ziya og Yildirim håper funnene kan bidra til endring, både hjemme og på arbeidsplassen.  

– Vi håper mannlige akademikere tar dette til seg og gjør endringer på hjemmebane, sier Yildirim.

De to håper også at universiteter som arbeidsplass tar funnene på alvor, og tar nødvendige grep.  

– Det kan kanskje være å senke noen av arbeidskravene i en slik situasjon, for eksempel justere antall publikasjoner vi må gjøre eller la oss føre hjemlige plikter, som hjemmeundervisning eller barnepass, som arbeidstid, sier Eslen-Ziya. 

Ønsker å følge opp

Eslen-Ziya og Yildirim planlegger å følge opp funnene med en ny spørreundersøkelse, ettersom det fortsatt er lockdown i flere av landene respondentene er fra, og fordi de ønsker å sjekke status noen måneder inn i pandemisituasjonen. 

De tror også det hadde vært interessant å gjøre en liknende undersøkelse blant alle UiS-ansatte, både administrative og vitenskapelige.  

– Da kunne vi diskutert hvilke eventuelle forbedringer vi kunne gjort her først, og deretter delt kunnskapen vår med andre institusjoner, sier Eslen-Ziya.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Gender, Work and Organization. Her kan du lese hele artikkelen: ”The differential impact of COVID‐19 on the work conditions of women and men academics during the lockdown”.

Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik

(Først publisert 07.10.2020)