Lanserer samarbeid om satsning på bioøkonomi

Omfattende forskning har vist at havet kan gi oss mer mat, energi og råvarer med lavt miljøavtrykk, hvis vi forvalter det riktig. Et nytt, felles løft fra Havforskningsinstituttet, UiB og UiS skal bidra til å gjøre dette mulig.

Published Sist oppdatert

Fiskestim i blått hav
Om forvaltningen er forsvarlig, er havet en evigvarende kilde til høsting og verdiskaping. (Foto: Shutterstock)

Mens Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen (UiB) har et utstrakt samarbeid fra før, blant annet i det nye SEAS-programmet, er Universitetet i Stavanger (UiS) en nyere partner.

Den fysiske plasseringen langs kysten av Norge, og samspillet mellom forsknings- og utdanningssektoren og næringslivet i regionen, gjør det naturlig for partnerne å samarbeide om en bærekraftig forvaltning av havressursene, mener rektor Margareth Hagen ved UiB.

– På Vestlandet har vi alle forutsetningene for å lykkes med å bygge opp verdensledende miljøer som forsker og utdanner innen bioøkonomi med fokus på havressurser, sier Hagen.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne (t.v.) er glad for å kunne lansere samarbeidet med UiS-rektor Klaus Mohn og UiB-rektor Margareth Hagen under oppstarten av FNs havforskningstiår.   Fotograf: Paul S. Amundsen / HI, Mari Hult / UiS, Eivind Senneset / UiB
Havforskningsdirektør Sissel Rogne (t.v.), UiS-rektor Klaus Mohn og UiB-rektor Margareth Hagen er glade for å kunne lansere samarbeidet under oppstarten av FNs havforskningstiår. 
(Fotograf: Paul S. Amundsen / HI, Mari Hult / UiS, Eivind Senneset / UiB)

Forsvarlig forvaltning for evig rikdom

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) understreker at havet er en evigvarende kilde til høsting og verdiskaping, men bare om forvaltningen er forsvarlig.

– Med vår kompetanse i ressurs-, miljø- og næringsøkonomi ser vi frem til å samarbeide om forskning og innovasjon som kan legge til rette for bærekraftig utvikling og god forvaltning av ressursene i havet, sier rektor Klaus Mohn.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne peker på at god havforvaltning er avhengig av solid økonomisk kunnskap om de langsiktige konsekvensene av forskjellige tiltak for å kunne lykkes.

– FNs bærekraftsmål stiller store krav til omstilling. Havet er en del av løsningen, om vi forvalter det kunnskapsbasert. Nå må vi alle ta et krafttak for bedre global havforvaltning, for rene og rike hav, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet (HI).

Tverrfaglig kunnskap for bedre beslutninger

UiB, UiS og HI har ledende fagmiljøer innen økonomi, havmiljø og forvaltning. Gjennom samarbeidet skal de bidra til utvikling av nye økonomiske modeller og metoder for håndtering av store datamengder.

Målet er å gjøre samfunnet bedre i stand til å forutse konsekvensene av det vi gjør i havet – for eksempel hvordan høsting og arealbruk påvirker naturen og økosystemene over tid.

Denne kunnskapen skal gi et bedre grunnlag for beslutninger om hvordan ulike havnæringer kan utvikles på en måte som er bærekraftig både for økonomi, miljø og samfunn.

Både forsknings- og innovasjonssenter og nye studie- og doktorgradsprogrammer ligger i planene for samarbeidet.

Hva er bioøkonomi?

Bioteknologirådet definerer bioøkonomi som «en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser».

Bioøkonomien er annerledes enn den fossile økonomien ved at den er basert på bruk av fornybare kilder til energiproduksjon samt fornybare råstoffer for å produsere mat og produkter vi trenger.

Overgangen fra en fossil økonomi til en bioøkonomi er en sentral del av «det grønne skiftet», som innebærer forandring i mer miljøvennlig og bærekraftig retning.

Potensialet for bruk av havet

Det internasjonale Havpanelet la i desember fram sine konklusjoner, etter innspill fra over 250 forskere og 20 forskningsrapporter lansert de siste årene. Hovedkonklusjonen var å gå inn for en «100 %-tilnærming» med bærekraftig forvaltning av alle landenes havområder.

Forskerne pekte i sin hovedrapport på at en slik helhetlig tilnærming kan gi store gevinster for menneskeheten fram mot 2050:

  • Seks ganger mer mat fra havet gjennom effektivt fiskeri og bærekraftig oppdrett, særlig med bruk av arter lenger nede i næringskjeden.
  • Førti ganger mer havbasert fornybar energi, det meste fra havvind, men etter hvert også bølge- og tidevannskraft.
  • 12 millioner flere jobber i marine næringer innen 2030, de fleste i utviklingsland.
  • Investeringer i havøkonomien kan gi en avkasting 15,5 billionar dollar.
  • Havet kan bidra med 21 prosent av reduksjonene i klimagassutslipp som må til for å nå klimamålet på 1,5 grader.
  • Vern av 30 prosent av verdens havområder kan sikre produktive marine økosystem inn i evigheten.

Samarbeid og deling av kunnskap på tvers av forskning, næring og forvaltning er viktige nøkler for å lykkes. Dette blir et viktig satsningsområde under FNs havforskningstiår, 2021–2030.