Hopp til hovedinnhold

Matematisk fysikk

I breiaste forstand kan matematisk fysikk tolkast som bruk av strenge matematiske metodar til problemstillingar i fysikk.

Publisert: Endret:

Fotografi av stjernetåke

Sjølvsagt har matematikk og fysikk alltid vore djupt samankopla. Ein kan hevde at matematikken sjølv stammar frå tidlege forsøk på objektivt å undersøkje interessante mønstre og regularitetar som syntest å bli vist i eit tilsynelatande tilfeldig og uregelmessig fysisk univers.

Faktisk, frå utviklinga av sannsynrekning av Newton og Leibniz for å forstå korleis himmellekamar rører seg, til fødselen av harmonisk analyse frå Fouriers arbeid på varmestraum, er det store potensialet for nye fysikkproblem å inspirere heilt nye greiner av matematikk godt kjend.

Matematiske modellar

Det som kanskje er mindre ofte understreka, er verknaden desse matematiske utviklingane har på den grunnleggande forståinga vår av dei fysiske fenomena som fødde dei. Meir enn berre å gi eit nyttig verkty for å utføre utrekningar, kan ein vellukka matematisk modell for fysiske fenomen ofte gi oss eit mykje klarare konseptbilete av kva som faktisk skjer. Ikkje minst fordi ei god matematisk underbygging kan utstyre oss med eit språk som vi betre kan formulere finessar og finessar av fenomenet.

Forsking på UIS

Våre forskingsinteresser i matematisk fysikk er varierte, men eit felles tema inneber bruk av teknikkar i algebra, geometri og topologi til problem innan kosmologi, relativitet, kvantvektigheit, supersymmetri og strengteori. Spesielt om karakterisering og klassifisering av visse matematiske strukturar som speler ei viktig rolle i desse felta.

Nokre spesifikke interessefelt inkluderer:

  •     Relativitet og kosmologi (matematiske aspektar)
  •     Alternative teoriar om tyngdekrafta
  •     Klassifikasjonsproblem for eksakte løysingar i generell relativitet
  •     Lie-gruppeteori og invariantteori
  •     Klassifisering av pseudo-Riemannske rom
  •     Fast (konformell) supersymmetri i bogeforma rom
  •     Klassifisering av bosoniske supersymmetriske (konformell) supertyngdekraft-bakgrunnar
  •     Superkonformelle feltteoriar for branar i M-teori
  •     Quivers, dimer-modellar og Calabi-Yau-geometri
  •     Topologisk feltteori, dualitetar og spegelsymmetri
  • Streng kompaktifisering og moduli problem

Forskergruppa:

51831703
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
Professor
51831418
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
Førsteamanuensis
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
1011 Førsteamanuensis
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
postdoktor i matematikk
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
Postdoktor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
Førsteamanuensis
51831196
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for matematikk og fysikk
Førsteamanuensis