Hopp til hovedinnhold

Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har overlevert en rapport til UHR-Lærerutdanning som inneholder en oversikt over forskning om praksisopplæring i lærerutdanninger.

Publisert: Endret:

ung kvinne står i forgrunnen, ser i kamera og smiler, er kledd i sportsklær. Bak henne holder barn på med ballspill.
Foto: Asbjørn Jensen.

Formålet med rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger. Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført denne studien som et bidrag til UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) sitt arbeid med å styrke kvalitet i utdanning og forskning i norsk lærerutdanning. Forskningsoversikten omfatter praksisopplæring i lærerutdanning for alle lærerutdanninger.

Gjennom systematiske søk i databaser og hos forlag, er det identifisert 93 artikler og kapitler som inngår i denne oversikten. Rapporten kan være nyttig for de som vil vite mer om hva slags forskning som er blitt gjort, hvilke spørsmål som er blitt belyst, og hva som kan være mulige veier framover for forskning om praksisopplæring.

Rapporten gir også noen innspill til mulige kvalitetsdrivere, men påpeker at det ikke er et godt nok forskningsgrunnlag innen disse områdene ennå og det vil være svært viktig å få både større prosjekter, longitudinelle prosjekter og prosjekter med design som egner seg til å si noe om konsekvenser av ulike tiltak.

Nasjonale retningslinjer

Det er fem kapitler i rapporten. Første kapittel gir et innblikk i rammer og retningslinjer for praksisopplæring for alle lærerutdanningene. Praksisopplæring er beskrevet i nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger, men det er litt ulike tekster.

Alle framhever at praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert, men det er langt fra alle som sier noe om hva det betyr. Lærestedene må selv definere hva de legger i f.eks. «variert» og utvikle praksisopplæring slik at den er variert. Kapittel to gir en kort oversikt over noen av de sentrale områdene som er blitt forsket på internasjonalt, og gir også et lite innblikk i hvordan praksisopplæring er organisert i noen få andre land.

Hvordan KSU har arbeidet med å identifisere de 93 artiklene og kapitlene blir beskrevet i kapittel tre. Det er kun publikasjoner i tidsskrift (norske og internasjonale) og i bokform som er inkludert og de måtte handle om praksisopplæring, om lærerutdanning og være basert i Norge. 

– Det er vanlig å sette ulike begrensninger på et søk når du jobber med en tidsfrist. Vi satte ikke en tidsavgrensning, men vi har valgt ikke å ta med avhandlinger i arbeidet. Det betyr at det da kun er publiserte tekster som er med, forklarer Elaine Munthe, senterleder ved KSU

Trenger mer forskning om praksis i barnehagen

Kun fem av publikasjonene handler om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning.

– Det er ikke tvil om at praksisopplæring i barnehage framstår som underforsket. Når det gjelder de andre lærerutdanningene, valgte vi til slutt å gruppere dem som lærerutdanning for 1-13. Det var mange som ikke oppga hvilken lærerutdanning de hadde studert, men det var tydelig at det var for skole, ikke for barnehage, forteller Munthe.

Rapporten gir innsikt i alle studiene. Du kan lese om praksisskoler og praksislærere, om partnerskap, om sammenheng mellom teori og praksis, om innovasjon i praksisopplæring, om veiledning og veiledere, om medstudenter og om vurdering. Rapporten trekker også opp noen problemstillinger, som f.eks. behovet for forskning om praksisopplæring i barnehage og i internasjonal praksis.

Teori og praksis, to forskjellige verdener?

– Vi stiller også spørsmål ved om det fortsatt er «to verdener» i praksisopplæring, sier Munthe.

Hun forteller at flere studier påpeker at lærerstudenter selv må skape koblinger mellom teori og praksis fordi praksislærere ikke anvender teoretiske begreper og analytiske innganger, og faglærere ikke er til stede. Det er få anledninger til å gå inn i kompleksiteten og studere praksis dypt, og hvis faglæreres «besøk» også oppleves som lite planlagte, så mister studentene muligheten til å få andre perspektiver på praksis og å utvikle et faglig språk om praksis.

I siste kapittel trekker forfatterne fram syv mulige kvalitetsdrivere for praksisopplæring:

  • Lærerstudenter som medstudenter i et læringsfellesskap
  • Veilederutdanning for praksislærere
  • Retningslinjer og hjelpemidler til praksisopplæring og praksisskoler
  • Samarbeid om praksisopplæring og veiledning
  • Vurdering av studenter i praksisopplæring og progresjon i praksisopplæring
  • Styrking av praksisopplæring på campus
  • Kobling mellom praksisopplæring og framtidig yrke i barnehage eller skole

– Men, forskningsgrunnlaget er spinkelt til å være særlig påståelig. Alle de syv områdene som trekkes fram er viktige forskningsområder framover. Det vi slår et slag for i denne rapporten er at forskere vektlegger forskningsdesign og at vi får både longitudinelle og komparative design som kan gi oss et bedre fundament for framtidige valg, avslutter senterleder Elaine Munthe. 

Publisert 15.03.2020

Webinar med utgangspunkt i rapporten “Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt.” Rapporten er utført på oppdrag fra UHR-LU.