Om Beredskapsrådet

Her finner du oversikt over mandat, målsetninger, medlemmer, møtereferat, årsrapporter og kontaktinformasjon.

Published 17. mar. 2021. Endret 27. mai. 2023

Tre portrettbilder — Fra venstre sekretariatsleder Marie Røyksund, rådsleder Roar Nese og rådssekretær Ingeborg Nymoen.

Rådets mandat

Rådets overordnede mål er å være et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren.

Overordnet mål

Rådet er et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren. Det tas sikte på at statlige og private institusjoner opparbeider seg kunnskap om feltet slik at de kan arbeide systematisk og godt med dette. En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for utvikling av en samordnet praksis i sektoren på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene. Rådet bør blant annet bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene.

Deltakelse

Rådet bør ha tentativt 14 medlemmer, samt 5 varamedlemmer. Rådet velger selv ett av medlemmene som leder for en periode på normalt 3 år. Medlemmene må ha god kjennskap til og ansvar for arbeidet med sikkerhet og beredskap ved den virksomhet vedkommende er ansatt/tilknyttet.

NTNU og UiO oppnevner ett medlem hver. Universitets- og høgskolerådet (UHR) oppnevner 6 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 4 fra offentlige universiteter og høyskoler og 2 fra privat sektor. Hver av disse har rett til å peke ut ett enkeltmedlem hver. I tillegg oppnevner UHR 1 varamedlem fra høyere utdanningsinstitusjon.

Det tilstrebes representativitet med tanke på størrelse, profil, kompetanse og geografi. UHR sikrer kontinuitet ved å unngå at alle rådsmedlemmer skiftes ut samtidig. Beredskapsrådet kan – basert på enighet internt eller innspill fra sektoren eller føringer fra KD – formidle anbefalinger til UHR hva gjelder endringer i rådssammensetningen.

De andre 4 faste medlemmene i Beredskapsrådet er fagskolene ved Nasjonalt Fagskoleråd, folkehøyskolene ved Folkehøgskolerådet, Samskipnadsrådet samt Norsk Studentorganisasjon (NSO). Fagskolene og folkehøyskolene oppnevner hvert sitt varamedlem fra egen organisasjon, mens Samskipnadsrådet og NSO samarbeider om ett varamedlem (totalt tre varamedlemmer).

I tillegg har KD rett til å oppnevne to faste medlemmer med ett varamedlem på vegne av departementets ni underliggende direktorater/direktoratslignende virksomheter. Disse deltar i Beredskapsrådet på linje med resten av medlemmene og i henhold til mandatet.

Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for 3 år med mulighet for re-oppnevning i 3 år. Medlem fra NSO oppnevnes for 1-2 år om gangen. Dersom et medlem melder forfall eller ønsker å trekke seg, trer representativt varamedlem fra utdanningsinstitusjon eller angjeldende organisasjon inn.

Aktuelle temaer

Risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, kriseorganisering, øvelser, fysisk sikring og informasjonssikkerhet samt andre temaer med grenseflater mot samfunnssikkerhet og beredskap, som forebygging av voldelig ekstremisme, eksportkontroll og forskningssamarbeid, reisesikkerhet og utveksling. Det er også aktuelt for Beredskapsrådet å belyse metodiske tilnærminger til risikostyring og beredskapsarbeid, samt framheve prinsipper og føringer for samvirke og samarbeid med lokale aktører og instanser. For detaljer og oppfølging henvises det til Rådets handlingsplan som revideres jevnlig.

Arbeidsform

Rådet utarbeider en handlingsplan som revideres årlig, basert på innspill fra KD, rådsmedlemmene og UH-sektoren. Handlingsplanen inneholder detaljerte målsettinger, aksjoner og tiltak knyttet til aktuelle arbeidsområder for Beredskapsrådet. Rådet synliggjør relevant informasjon og kunnskap via nettsider, nyhetsbrev, konferanser og andre kommunikasjonskanaler. I tillegg til å gi oppdrag og ansvar til sekretariatet, kan Rådet nedsette arbeidsutvalg eller regionale råd, samt innlede samarbeid med andre aktører eller fagmiljøer. Rådet bør ha 4 møter i året og vertskapet bør gå på rundgang blant virksomhetene. Rådet gjennomfører en årlig konferanse hvor alle tilknyttede virksomheter inviteres.

Sekretariat

Universitetet i Stavanger (UiS) ivaretar en fagligbasert sekretariatsfunksjon for rådet. Sekretariatet skal være en faglig rådgiver og pådriver for arbeidet i Rådet, utføre oppdrag, utredninger/analyser og forestå praktiske funksjoner som saksforberedelse, møtekalling, referatskriving samt andre relevante arbeidsoppgaver. Sekretariatet vil ha løpende kontakt mot KD og de aktuelle kontaktperson KD oppnevner. Rådet og sekretariatet finner for øvrig selv egnede samarbeidsformer.

KDs styring og finansiering av Rådet

KD har tildelt et årlig beløp på 1 mill. kroner til UiS for å dekke utgifter til sekretariatsfunksjonen. Midlene er lagt inn som en økning i budsjettrammen til UiS. KD skal i utgangspunktet ikke ha observatørstatus i rådet, men kan delta i enkelte møter for å gi informasjon om overordnede krav og føringer etc. Rådet sender årsrapport og tilhørende handlingsplan for kommende år til KD. Medlemmenes reiseutgifter, seminardeltakelse med mere dekkes av deltakende virksomheter.

Målsetninger for Beredskapsrådet 2022-2025

Overordnet mål og målsetninger for Beredskapsrådet de neste årene.

En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for at det kan utvikle seg en samordnet praksis i sektoren på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene. Rådet bør blant annet bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene.

Målsetninger 2022-2025:

Beredskapsrådets rolle og ansvar i det forebyggende sikkerhet- og beredskapsarbeidet i kunnskapssektoren er tydelig definert, avklart og implementert.
Beredskapsrådet har etablert et faglig fundament som omfatter aktuelle begreper, prinsipper og metoder for å tilrettelegge en felles forståelse og «beste praksis» i sektorens arbeid med sikkerhet og beredskap.
Beredskapsrådet har etablert en oversikt over hvilke arenaer erfaringsdeling og læring skjer i sektoren i dag, og utarbeidet en strategi for hvordan denne samhandlingen kan og bør styrkes.

Beredskapsrådets medlemmer

Medlemmene i Rådet representerer et bredt spekter av institusjoner og virksomheter i UH-sektoren.

Roar Nese, seksjonssjef i HR avdelingen (UiB), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Johan Løberg Tofte, fungerende direktør for HMS og beredskap (UiO), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Eirik Alberto Brattheim, faggruppeleder sikkerhet og beredskap (NTNU), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Jan Egil Heinecke, seniorrådgiver / sikkerhetsleder (UiA), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Bård Tollefsen, seniorrådgiver (NMBU), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Pål Wæraas, drifts- og sikkerhetssjef rådgiver (Kristiania), representant for private høgskoler

Magnus Wølner, ansvarlig sikkerhet og beredskap (BI), representant for private høgskoler

Odd Arne Paulsen, avdelingsdirektør for organisasjon og økonomi (UiT), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Ernst Sundt, Head of risk and Compliance,Noroff Education (Noroff University College), representant for Fagskolerådet

Herleif Sandbakken, CSO/teamleder sikkerhet og beredskap i Norges Forskningsråd, representant for KDs underliggende direktorater og virksomheter

Agnethe Sidselrud, fagdirektør i Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), representant for KDs underliggende direktorater og virksomheter

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder (Folkehøgskolerådet), representant for Folkehøgskolerådet

Fam Karine Heer Aas, seniorrådgiver (Samskipnadsrådet), representant for Samskipnadsrådet

Jens Kristian Øvstebø, studentrepresentant (Norsk studentorganisasjon), representant for Norsk Studentorganisasjon