Roar Nese brenner for beredskap. Nå ser han fram til å ta fatt på jobben som leder for Beredskapsrådet i kunnskapssektoren.
Roar Nese overtok nylig ledervervet etter Gøril Heitmann. Bergenseren ledet sitt første rådsmøte tidligere i vår, etter å ha sittet som medlem i rådet forrige periode. Med bakgrunn fra helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskapsarbeid i Forsvaret, Arbeidstilsynet og universitetssektoren, har han til sammen 25-30 års erfaring fra beredskapsarbeid. Fra 2009 til 2020 har han ledet seksjon for HMS, beredskap, bærekraft og bedriftshelsetjenesten ved Universitetet i Bergen. Utlært? Det blir han aldri.
– Hva blir din viktigste oppgave som leder av rådet?
– Først og fremst å nå målsetningene som er satt for de neste tre årene; at vi skal ha en tydelig rolle i beredskapsarbeidet i sektoren, tilrettelegge for en felles forståelse og utarbeide en strategi for samhandling på tvers av sektoren. Vi ønsker å styrke samarbeidet i kunnskapssektoren. Da må vi trekke med oss bredden, men samtidig skape en sterkere tilknytning oppover til Kunnskapsdepartementet, sier Nese.
Han er ikke i tvil om hva som blir den største utfordringen i tiden framover.
– Vi ser en manglende risikoforståelse og erkjennelse på toppledernivå. Det er toppledelsen vi må nå, de er de viktigste kulturbærerne i sektoren. Uten at toppledelsen går foran i HMS og beredskapsarbeidet – sliter vi med å nå målsetningene våre.
Forebygging
Den nye rådslederen snakker om det han oppfatter som et hendelsesbasert risikobilde i sektoren.
– Det forebyggende HMS-arbeidet blir ofte nedprioritert, og dermed ser vi en manglende kunnskap om risiko og de forhold som kan utvikle seg til alvorlige hendelser. Metodikken og tankegangen må være der fra dag én. Forebyggende arbeid gir et helt annet grunnlag for å begrense skader ved alvorlige hendelser. Det er prosessene du lærer av, og skal vi unngå de virkelig alvorlige hendelsene, må vi hele tiden tenke forebygging – helt ned på individnivå, sier han. Beredskap er den spisse siden av HMS-arbeidet.
Etter å ha jobbet innenfor feltet i nærmere 30 år, er Roar Nese overbevist om at godt HMS-arbeid er vesentlig for å drive virksomhetene framover. Bedrifter som er gode på HMS, er ofte gode på alt. Det handler om å ta vare på den viktigste ressursen, menneskene som virker der. Godt HMS- og beredskapsarbeid er omsorg i praksis, mener den nye rådslederen.
Etter korona
Som leder for et råd som jobber med beredskap, kommer man ikke utenom noen spørsmål om korona.
– Hva har vi lært av pandemien?
– Covid skapte utfordringer i det daglige, men rent beredskapsmessig var dette primært en utfordring de første månedene etter at Norge stengte ned våren 2020. Etter hvert gikk det meste på rutine, sier Nese. Regjeringen og Folkehelseinstituttet var i en løpende beredskapssituasjon, mens vi, tilpasset den enkelte organisasjon, gjorde som vi fikk beskjed om.
Han legger til pandemien var viktig lærdom.
– Pandemien har lært oss mye om å håndtere en pandemi og sårbarhet når viktige ressurser blir rammet, og viktigheten av kontinuitetsplanlegging. Det har gitt oss mye ny kunnskap, men vi må ikke bli for selvtilfreds, det er farlig. Nå må vi bruke det vi har lært og ikke falle tilbake i gamle spor, gamle rutiner. Hva med de virkelig alvorlige hendelsene? Der vi står alene om å håndtere død og alvorlig skade, som følge av sviktende sikkerhet og oppfølging i egen organisasjon.
– Så hvordan skaper man varige endringer?
– Jeg er veldig opptatt av risikoerkjennelse, og det å erkjenne ansvaret. Hva innebærer det for en leder? Kanskje å forstå at dette er et kontinuerlig arbeid som forutsetter kunnskap på individ, enhets og organisasjons nivå. Gode strukturer er bare begynnelsen , det viktigste grunnlaget for god sikkerhet og beredskap er kulturen, et godt psykososialt arbeidsmiljø med stor takhøyde og rom for ytringer. At man kan ytre seg, melde fra, rapportere og dele kunnskap om utfordringer og muligheter – det er fundamentet for god beredskap, men også for all forskning og utvikling, sier rådslederen.
Han mener det er stort behov for Beredskapsrådet. Ikke som et normativt organ, men som et råd som skal samle kunnskapssektoren og fagkompetansen som finnes der, og bidra til å dele best praksis.
– Vi skal basere oss på fakta, ikke på antakelser. Målet er å sikre at våre ansatte og ledere har best mulig kompetanse til å møte morgendagens utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap, avslutter Roar Nese.
Nese åpner Beredskapskonferansen i Bodø 26. april.
Tekst: Kjersti Riiber