Hvilken rolle spiller kjønn i kommunikasjonen under en pandemi? Det skal førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya forsøke å finne svar på i ett av de to forskningsprosjektene om COVID-19-utbruddet som UiS skal lede.
– Kjønn burde være en kritisk faktor innen risikokommunikasjon, ettersom det er mange kjønnsrelaterte forhold, som vold i hjemmet, arbeidsdeling, tilgang til ressurser og relevant informasjon, sier Eslen-Ziya.
Hun er førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for medie- og samfunnsfag, og fra juni 2020 skal hun lede arbeidspakken som skal forske på risikokommunikasjon under pandemi fra et kjønnsperspektiv.
Eslen-Ziya setter spørsmålstegn ved hvilken rolle kjønn har spilt under de forholdene verden har stått overfor siden COVID-19-utbruddet, for hvordan menn og kvinner har oppfattet og reagert på informasjonen distribuert av myndighetene. Dette er noe arbeidspakken hun skal lede, vil gå nøye inn på.
– Oppfatning av risiko kan muligens oppfattes ulikt på tvers av kjønnene som et resultat av flere faktorer. Vi kommer til å gjøre omfattende studier av ulike kjønnsdimensjoner, i arbeidet vårt, forteller Eslen-Ziya.
Utforsker landsspesifikke variasjoner
Eslen-Ziyas arbeidspakke er en del av forskningsprosjektet “Fighting pandemics with enhanced risk communication: Messages, compliance and vulnerability during the COVID-19 outbreak”, som UiS nylig fikk innvilget finansiering til av Forskningrådet.
– Målet vårt er å forbedre de internasjonale, nasjonale og lokale responsene til COVID-19 og styrke hvor forberedt vi er på krisesituasjoner, gjennom kommunikasjonsstrategier for helserisiko, forteller Eslen-Ziya.
For å oppnå dette vil forskerne gjøre undersøkelser i Norge, Sverige, Tyskland, Sveits og Storbritannia.
– Det sammenlignende perspektivet vil gjøre det mulig å studere og sammenligne de landsspesifikke variasjonene innen risikokommunikasjon, og hvilke effekter de har hatt, forklarer Eslen-Ziya.
Prosjektet har allerede lyst ut tre postdoktor-stillinger, hvorav en av dem er knyttet til Eslen-Ziyas arbeidspakke.
Alle arbeidspakkene i prosjektet:
- Comparing Governmental/Public Health Authorities’ Risk communication strategies. Leder: professor Mathilde Bourrier (UNIGE).
- Comparing compliance. Leder: professor Frederic E. Bouder.
- Gendered dimensions of pandemic risk communication. Leder: førsteamauensis Hande Eslen-Ziya.
- Comparative study and recommendations. Leder: professor Siri Wiig (UiS).
- Management, communication and dissemination. Leder: førsteamanuensis Kristin Scharffscher (UiS).
Tekst: Live Kolstad Kvalsvik
Først publisert 29.05.2020