Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 14 treff
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
Forskning viser at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for klatre til topps i akademia.
Seksuell trakassering i høyere utdanning forblir et uløst problem på tross av flere tiår med forskning, konkluderer kunnskapsoversikt.
Barns evner til å planlegge, organisere og utføre oppgaver er svært viktige i skolesammenheng. Disse evnene kalles eksekutive fungeringsevner. Utviklingen av disse evnene påvirkes blant annet av lidelser som ADHD og av miljøfaktorer i hjemmet, og barn kommer derfor til skolen med forskjellige forutsetninger for å lære og for å arbeide.
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere, konkluderer forskerne fra Lesesenteret.
Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal beherske norsk før de begynner på skolen, er det behov for systematisk språkstimulering i barnehagen.
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg til andre store omveltingar. Dette kan verke inn på barna si utvikling av det nye morsmålet.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.
Kunnskap om grunnleggende ferdigheter hos voksne er viktig for at alle nordmenn skal kunne lykkes i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Lesesenteret har gjennomført en rekke forskningsprosjekter på voksnes leseferdigheter.