Hopp til hovedinnhold

Barnehageleder kjenner igjen mange av problemstillingene som tas opp i KSUs kunnskapsoversikt om flerspråklige barn i barnehage

Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.

Publisert: Endret:
Fakta
Ny kunnskapsoversikt

«Språklig og sosial inkludering av minoritetsspråklige barn i barnehage» er en ny kunnskapsoversikt fra KSU, som er et resultat av samtaler mellom Kunnskapsdepartementet og KSU. Den undersøker hvordan barnehager kan arbeide språklig og sosialt inkluderende overfor nyankomne barn som ikke snakker norsk, eller barn som er født i Norge, men som ikke har brukt norsk før de begynner i barnehagen.

Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage, foran barnehagen
Carina Lange Moi er avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger, og ser for seg at hun vil bruke KSUs kunnskapsoversikt videre, både som veiledning med ansatte enkeltvis og som del av en kompetanseutvikling for hele personalet. (Foto: Leif Tore Sædberg)

Nylig offentliggjorde Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sin kunnskapsoversikt «Språklig og sosial inkludering av minoritetsspråklige», som tar for seg kunnskap om hvordan barnehager kan arbeide inkluderende overfor nyankomne barn, som av ulike årsaker ikke har brukt norsk før de begynner i barnehagen.

Kunnskapsoversikten, som gjorde en kartlegging av både norske og internasjonale studier, stilte forskningsspørsmålet: Hvordan er det mulig å arbeide med sosial og språklig inkludering i barnehager i slike tilfeller?

Kjenner problemstillingen faglig og personlig

Jåttå barnehage, som med sine 224 barn i 16 avdelinger er Stavangers største i ett bygg, har over lengre tid jobbet med lignende spørsmål. I dag er Jåttå barnehage universitetsbarnehage i et samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS), der målet er å utvikle barnehagelærerutdanningen ved universitetet.

Carina Lange Moi er avdelingsleder, med både personal- og fagansvar, noe hun har vært siden 2014. Faktisk kjenner hun også til problemstillingene rundt språk, kultur og identitet også på et mer personlig plan, selv om det ligger noe tilbake i tid:

Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage
Opprinnelig er hun svensk, en bakgrunn som har gitt Carina Lange Moi nyttige perspektiver når man jobber med språkutvikling på tvers av landegrensene. (Foto: Leif Tore Sædberg)

Carina er opprinnelig svensk, fra Eskilstuna, men har bodd i Norge siden 1987, nå på Sola, og snakker i dag norsk på en måte der det er umulig å skjelne noen aksent. Likevel har den to-språklige bakgrunnen gitt henne en spesiell mulighet til innlevelse.

– Jeg kan kjenne meg igjen i situasjonen der man kommer utenfra og tar i bruk et nytt språk, med de følgene det får. Særlig erfaringen av at språk er så levende og ferskt - man glemmer fort ut elementer i et språk man ikke bruker jevnlig. Og at det endrer seg; man bruker mange andre ord og uttrykk på svensk i dag enn da jeg bodde der. Så endrer man seg etterhvert, og språket med det - i dag tenker og drømmer jeg på norsk! Men når følelsene blir sterke - da er det svensken som kommer fram, forteller barnehagelederen.

Både bekreftelser og nye impulser

Utdanningen fikk hun ved det som den gang het Høgskolen i Stavanger, og var med tiden pedagogisk leder på avdeling i 15 år før hun ble avdelingsleder på Jåttå. Det er dermed en svært erfaren medarbeider fra praksisfeltet som her kommer med sine kommentarer til KSUs kunnskapsoversikt.

– Hva var nyttig ved kunnskapsoversikten?

– For det første vil jeg rett og slett nevne det faktum at det faktisk lages kunnskapsoversikter - noe jeg ikke kjente til og som jeg ble glad for å få vite om. Jeg hørte i den anledning på KSUs podkast-episode om emnet, der jeg fikk vite mer om dette temaet. Når det gjelder denne konkrete kunnskapsoversikten, var det for det første positivt å få bekreftet at mye av det jeg har lært, både gjennom studier og erfaring, stemmer overens med forskningens resultater. Da jeg studerte, var det mindre uttalt at pensumet var forskningsbasert, selv om det selvsagt var det. I tillegg fikk jeg noen nye impulser i løpet av lesingen av «Språklig og sosial inkludering av minoritetsspråklige.» Stoffet blir mer spisset inn mot hva som er målrettede, gode tiltak i en slik type oversikt. De kapittelvise sammendragene ga en god oversikt, og både de og konklusjonen til slutt var lett tilgjengelige, svarer avdelingsleder Moi.

– Hva kan du konkret bruke i din jobb av det som står i kunnskapsoversikten?

– Når man har det faglige ansvaret på en avdeling, er det veldig bra å kunne belegge det man sier forskningsmessig, enten det er i veiledningssituasjoner eller som del av en kompetanseheving. Jeg kjenner jeg har lyst til å dele det jeg har lest og lært med de andre ansatte, og har allerede startet med å forberede en power point-presentasjon. For øvrig kan vi, som universitetsbarnehage, bruke innsikten i nyere forskning også i praksisopplæringen sammen med studentene.

Når man har det faglige ansvaret på en avdeling, er det veldig bra å kunne belegge det man sier forskningsmessig, enten det er i veiledningssituasjoner eller som del av en kompetanseheving.

Carina Lange Moi , avdelingsleder ved Jåttå barnehage

– Hva slags ny informasjon har du fått fra kunnskapsoversikten?

– Når det gjelder språklig kompetanse er de her mye bekreftelse av hva vi kjente til fra før, men framstillingen er mye mer spisset. Andre momenter i oversikten brakte mer nytt med seg, som det dialogiske prinsippet og tidlig litterasitet. Disse prinsippene kan vi bruke videre i vårt daglige arbeid, og selve begrepene gir oss noe. Vi snakker ofte om «språklig bevissthet,» men slik jeg forstår det, innebærer «litterasitet» noe mer enn bare det. Når vi får mer presise begreper, hjelper de oss til å sette ord på faget når vi snakker med hverandre, og begrunne våre valg teoretisk: «Nå gjør jeg dette - fordi ...» og så grunngi handlingen teoretisk. Vi jobber jo allerede mye på denne måten allerede, og snakker gjerne om vår «kommentatorkompetanse» i denne sammenhengen.

– Hvordan har dere jobbet med disse temaene som omtales?

– Temaet sosial inkludering har vi jobbet bevisst med her på Jåttå i mange år, blant annet ved hjelp av prosjektmidler fra Stavanger kommune siden 2015. Det startet med temaet synliggjøring av mangfold, som siden gikk over i inkludering, da særlig i leken. Vi hadde registrert at barn med minoritetsbakgrunn ofte så ut til å falle utenfor i leken, og ble nysgjerrig på dette. Vi fikk bekreftelse fra forskning på at inntrykket vårt stemte, og vi gikk da inn for å endre på denne situasjonen ved å jobbe bevisst med denne problemstillingen.

Illustrasjon av Inkluderingsmodellen 1, Jåttå barnehage
Illustrasjon 1: Første del av Jåttå barnehages inkluderingsmodell, som brukes aktivt i barnehagen som del av opplæring og kompetanseutvikling. Modellen bygger for en stor del på forskningen til Berit Zachrisen, tidligere førsteamanuensis ved UiS, som skrev doktoravhandlingen «Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek» (2013).

Hvordan gjorde dere det?

– Blant annet ved at vi utviklet en inkluderingsmodell - basert på forskningen til og et samarbeid med Berit Zachrisen - der vi systematiserte og klargjorde kunnskapen. Her fikk vi fram tre suksesskriterier (se illustrasjon 1) - kompetanse, rammefaktorer og foreldresamarbeid - altså kriterier som er viktig å være obs på for å lykkes i dette arbeidet. Disse ble så konkretisert i fire punkter - planlegging og ledelse, skape vi-følelse, synliggjøring av mangfold og lekegrupper - (illustrasjon 2), som har blitt til en del av måten vi arbeider på i hverdagen.

– Samsvarer det som beskrives i kunnskapsrapporten med det du eller dere synes er sentralt i jobbhverdagen deres - eller er det andre ting som ikke nevnes i kunnskapsoversikten, som er minst like viktige?

– Veldig mye samsvarer, ja, jeg kjenner igjen de fleste av prinsippene som jeg nettopp nevnte. Unntaket er rammefaktorene (midten av illustrasjon 1), som ikke blir omtalt i KSUs kunnskapsoppsummering. Kanskje er det fordi et slikt tema eller poeng vurderes som implisitt eller underforstått, men mitt syn og min erfaring er at dersom vi ikke har disse rammefaktorene på plass - forutsigbarhet og tydelig struktur og ledelse - vel, da blir det svært vanskelig å jobbe med inkludering. Man risikerer å få et slags «den sterkestes rett»-miljø dersom de voksne ikke lager gode og klare rammer for leken og for den saks skyld hele barnehagedagen.

Illustrasjon av Inkluderingsmodellen 2, Jåttå barnehage
Illustrasjon 2: Andre del av Jåttå barnehages inkluderingsmodell, som i større grad legger vekt på tiltak og virkemidler en barnehage kan ta i bruk å skape et fellesskap der mangfold og inkludering råder. Også denne delen er utviklet etter prinsippene til Zachrisen.

Har du et eksempel på dette?

– Man kan jo ta en så vanlig og grunnleggende situasjon som å spise et måltid. Dersom man for eksempel ikke har faste plasser, er det den som er raskest til bords som får sitte hvor og med hvem den vil. Har man derimot faste plasser, kan måltidene bli en nyttig og lærerik situasjon, der man kan trene på viktige prinsipper som å vente på tur og å sette andre foran seg selv.

– Hvordan ser du for deg å bruke innholdet i kunnskapsoversikten videre?

– Jeg ønsker å videreføre innholdet i kunnskapsoversikten til de pedagogiske lederne på avdelingene, og poengtere til dem at dette er den siste og mest oppdaterte kunnskapen. Ser for meg at det mest aktuelle er å bruke stoffet i en eller annen form for kompetanseheving, kanskje for hele personalet. Ellers som en del av veiledningen, med den enkelte ansatte eller i en avdeling under ett. I tillegg ville jeg vurdere å se på ulike momenter i oversikten, og se om vi har disse i vår årsplan. Som å fremme språk, for eksempel - bør vi tydeliggjøre det mer? Skal man virkelig endre praksis på dette feltet, måtte personalet fått øve seg, gjennom en lengre prosess, skisserer Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage.

Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU

Les hele kunnskapsoversikten fra KSU: