Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 24 treff
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Kan lek med matematikk hjelpe 5-åringer til å bli bedre på kritisk tenkning? Og hvordan kan barnehagepersonalet støtte barna i leken? Dette er blant spørsmålene som Enrico Pollarolo skal undersøke i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
Prosjektet Lekbasert læring (tidligere RogaBarn) skal undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.
Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.
To former for lek er særlig viktige: fri lek og veiledet lek. I denne boka viser forfatterne hvordan veiledet lek kan brukes i barnehagen, i skolens friminutt, i klasseromsundervisning eller på SFO.
Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om matematikkferdighetene til norske barnehagebarn.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Barns evner til å planlegge, organisere og utføre oppgaver er svært viktige i skolesammenheng. Disse evnene kalles eksekutive fungeringsevner. Utviklingen av disse evnene påvirkes blant annet av lidelser som ADHD og av miljøfaktorer i hjemmet, og barn kommer derfor til skolen med forskjellige forutsetninger for å lære og for å arbeide.
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Tirsdag 24. oktober 2017 disputerer Singnhild Skogdal for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved universitet i Stavanger.
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Selvregulering er et viktig begrep i forbindelse med lek, læring og utvikling av sosial kompetanse.
Nyhet
Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.