Hopp til hovedinnhold

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.

Publisert: Endret:
En kort introduksjon til Agderprosjektet av Professor Mari Rege og Professor Ingunn Størsken ved UiS

I Agderprosjektet ble førskoleopplegget "Lekbasert læring" utviklet og testet ut. Det er per i dag tatt i bruk av nesten 200 barnehager i ulike regioner i Norge. Lekbasert læring ble utviklet i tett samarbeid med 40 barnehagelærere, og utviklingsarbeidet tok utgangspunkt i internasjonal forskning på hva som er viktig for et barns utvikling i overgang mellom barnehage og skole. Kjerneelementene er trygge og varme relasjoner, lekbasert læring, sosial kompetanse, språk, matematikk og selvregulering (se figur under). Arbeidet resulterte blant annet i nettsiden lekbasert.no og en bok, Lekbasert læring, med nesten 130 pedagogiske leker og aktiviteter med forslag til forberedelser, ukeplaner og årsplaner.

Tidligere forskning

Tidligere forskning kan tyde på at Rammeplanen for barnehager ikke alltid i tilstrekkelig grad blir brukt til å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart. For at barn skal få muligheten til å utvikle seg godt både faglig og sosialt på skolen er det spesielt viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Stimulering på disse områdene bør gjøres gjennom lekbasert læring, der barnas medvirkning står sentralt [1].

Kjerneelementer i Agderprosjektet. Illustrasjon: Berit Sømme.
Figure 1: Kjerneområder i det nye førskoleopplegget

Basert på disse funnene startet Rege og Størksen et samarbeid med en gruppe forskere fra Universitetet i Agder og flere amerikanske forskere. De ønsket å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på lekbasert læring for barn i barnehagene i Agder. Forskningen ble utført mellom 2014 og 2019 og mottok midler fra Norges forskningsråd, samt støtte fra Agder fylkeskommune og stiftelsen Sørlandets kompetansefond.

Prosjektplanen er delt inn i fire faser, en forberedelsesfase, en fagutviklingsfase, en intervensjonsfase og en forsknings- og dokumentasjonsfase [2]. Forberedelsesfasen ble gjennomført i skoleåret 2014/2015, med utgangspunkt i fagrelatert litteraturgjennomgang og planlegging/utforming av fagutviklingskursene for barnehagelærere.

I februar 2015 gjennomførte forskerne møter med alle kommuner og barnehager i Agder for å informere dem om prosjektet. I alt 71 barnehager meldte seg til prosjektet. 36 ble trukket ut til fokusgruppen der barna ble inkludert i intervensjonen og skulle gjennomføre lekbasert læring i sin barnehage. De 35 resterende barnehagene skulle være sammenligningsgruppe og fortsette som før. Barnehagelærerne i sammenligningsbarnehagene fikk videreutdanning og tilgang til førskoleopplegget to år senere.

Med utgangspunkt i kursinnholdet fra første fase, ble andre fase gjennomført i barnehageåret 2015/2016. I løpet av dette året deltok barnehagelærere fra de 36 barnehagene i fokusgruppen på videreutdanning for å bli kjent med teorien bak intervensjonen. Totalt var det fire samlinger i løpet av året, og mellom samlingene kunne kursdeltakerne prøve ut de forhåndsutviklede aktivitetene med barna i sin barnehage og gi både muntlig og skriftlig tilbakemelding i løpet av den påfølgende samlingen. Barnehageærerne forkastet noen av aktivitetene som ikke passet inn i den reelle barnehverdagen og kom med ideer til nye aktiviteter. Basert på prosjektets pedagogiske prinsipper skapte forskerne i samarbeid med de deltakende barnehagelærerne mer enn 130 læringsaktiviteter for å fremme barns ferdigheter i språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse [3,4].

I den tredje fasen av prosjektet, barnehageåret 2016/2017, ble det lekbasert læring implementert av barnehagelærerne i de 36 barnehagene i fokusgruppen, mens de 35 barnehagene i kontrollgruppen fortsatte som før. For å evaluere intervensjonens effekt ble det eldste kullet i barnehagen kartlagt på språk-, matematikk- og selvregulering i alle de 71 barnehagene som deltok i prosjektet i begynnelsen og på slutten av barnehageåret [5,6]. De samme ferdighetene ble også kartlagt i mars 2018, nesten et år etter at barna i fokusgruppen deltok i førskoleopplegget da barna gikk i første klasse. Resultatene viste at [2,5,6]:

  • Lekbasert læring ga barna en læringsgevinst innenfor matematikk, språk og selvregulering
  • Læringsgevinsten vedvarte et år etter skolestart
  • Læringsgevinsten var spesielt stor for matematikk
  • Læringsgevinsten var spesielt stor i barnehager som i utgangspunktet hadde begrenset med alderstilpassede læringsaktiviteter
  • Læringsgevinsten var den samme for barn med høyt og lavt utdannede foreldre

Til sist ble skoleåret 2018/2019 brukt til formidling av forskningsfunnene og gjennomføring av videreutdanning for de 35 barnehagelærerne i behandlingsgruppen. Resultatene fra Agderprosjektet har gjort det mulig for UiS-forskerne å sikre finansiering fra Norges forskningsråd til et annet prosjekt om lekbasert læring som involverer ytterligere 96 barnehager på Vest- og Østlandet.

Referanser til forskningen

[2] Breive, S. (2019). Processes of mathematical inquiry in kindergarten. (PhD dissertation), University of Agder, Norway, Kristiansand.  

Fidjeland, A., Rege, M., Solli, I., Størksen, I., 2021. Reducing the Gender Gap in Early Learning: Evidence from a Field Experiment in Norwegian Preschools. Manuscript, University of Stavanger

Glaser, V., Størksen, I., & Drugli, M. B. (2018). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Fagbokforlaget.

Idsøe, E. C., Campbell, J., Idsøe, T., & Størksen, I. (2021). Development and psychometric properties of nomination scales for high academic potential in early childhood education and care. European Early Childhood Education Research J, 1-14.

Lenes, R., Gonzales, C. R., Størksen, I., & McClelland, M. M. (2020). Children’s Self-Regulation in Norway and the United States: The Role of Mother’s Education and Child Gender Across Cultural Contexts. Frontiers in Psychology, 11(2563).

Lenes, R., McClelland, M. M., Ten Braak, D., Idsoe, T., & Størksen, I. (2020). Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 53, 612-624.

[1] Rege, M., Solli, I. F., Størksen, I., & Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics, 55, 230-240.

[6] Rege, M., Størksen, I., Solli, I. C. F., Kalil, A., McClelland, M. M., Ten Braak, D., . . . Hundeland, P. S. (2019). Promoting Child Development in a Universal Preschool System: A Field Experiment. Cesifo Working Papers, 7775-2019.  

Rege, M., Størksen, I., Solli, I. F., Kalil, A., McClelland, M. M., ten Braak, D., . . . Hundeland, P. S. (2021). The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field Experiment. Journal of Human Resources.

Størksen, I. (2018a). Livsmestring og livsglede i barnehagen. Kristiansand / Oslo: Cappelen DAMM.

Størksen, I. (2018b). Selvregulering. In V. Glaser, I. Størksen, & M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og læring i barnehagen- forskning og praksis. (pp. 189-201). Trondheim: Fagbokforlaget.

Størksen, I. (2018c). Sosial utvikling. In V. Glaser, I. Størksen, & M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og læring i barnehagen- forskning og praksis. (pp. 79-105). Trondheim: Fagbokforlaget.

Størksen, I., Ertesvåg, S. K., & Rege, M. (2021). Implementing implementation science in a randomized controlled trial in Norwegian early childhood education and care. International Journal of Educational Research, 108, 101782.

Størksen, I., Rege, M., ten Braak, D., Lenes, R., Geldof, J., & Solli, I. C. F. (in progress). The Norwegian Playful Learning Curriculum for 5-year-olds: A randomized controlled trial.

[3] Størksen, I., ten Braak, D., Breive, S., Lenes, R., Lunde, S., Carlsen, M., . . . Rege, M. (2018). Lekbasert læring - et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet Oslo: GAN Aschehoug.

Størksen, I., Ten Braak, D., & Lenes, R. (2018). Mestring, lek og læring. In Livsmestring og livsglede i barnehagen. Kristiansand / Oslo: Cappelen DAMM.

ten Braak, D., Kleemans, T., Størksen, I., Verhoeven, L., & Segers, E. (2018). Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences, 68, 61-71.

ten Braak, D., Lenes, R., Purpura, D. J., Schmitt, S. A., & Størksen, I. (2022). Why do early mathematics skills predict later mathematics and reading achievement? The role of executive function. Journal of Experimental Child Psychology, 214, 105306.

ten Braak, D., & Størksen, I. (2021). Psychometric properties of the Ani Banani Math Test. European Journal of Developmental Psychology, 18(4), 610-628.

[5] ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064.

Thijssen, M. W. P., Rege, M., Solli, I. F., and Størksen, I. (2022), Cross-Productivities of Executive Functions [Unpublished Manuscript], University of Stavanger: Stavanger, Norway

[4] https://www.uis.no/nb/agderprosjektet

Detaljer av effekter og virkninger

Funnene og resultatene av denne forskningen har hatt effekt for tre mottakergrupper: barnehagelærere, barn og beslutningstakere.

Barnehagelærerne

Hittil har nesten 200 barnehager på Sør-, Øst- og Vestlandet tatt i bruk Lekbasert læring i barnehagene sine. Foruten barnehagelærere fra de 71 barnehagene som deltar i Agderprosjektet, har også barnehagelærere fra de 96 barnehagene som er omfattet av videreføringsprosjektet fått opplæring i lekbasert læring og brukt Lekbasert læring i sine respektive barnehager. Videre er opplæringen som ble utviklet i prosjektet utviklet til en videreutdanning for barnehagelærere som gir 15 studiepoeng. Utdanningen går over 2 semestre og er en kombinasjon av nettbasert studium og praktisk jobbing i barnehagene. UiS har tidligere prøvd ut kurset for en gruppe på 10 barnehagelærere og skal nå tilby utdanningen til den første gruppen på 25 barnehagelærere i skoleåret 2020/2021. Til nå har to store FoU-finansieringsinstitusjoner (Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond) gitt økonomisk støtte til de barnehagene i Agder som ønsker å styrke det pedagogiske nivået gjennom dette kurset. Forskere ved UiS har også holdt endagskurs om Lekbasert læring i andre regioner i Norge, for eksempel i 7 barnehager i Kvam herad, der kommunen har bestemt at alle barnehagene skal gjennomføre videreutdanningen.

I tillegg har mange barnehagelærere nå hørt om prosjektresultatene gjennom andre kanaler. En av de mest betydningsfulle er boken Lekbasert læring , som inneholder førskoleopplegget som ble utviklet i løpet av prosjektet. Boken er også oversatt til svensk og dansk. Per november 2020 er ca. 4000 eksemplarer av boken solgt. Den inneholder beskrivelse av de 130 lekene og aktivitetene for femåringene i barnehagen, samt forslag til ukeplaner og årsplaner. Hver aktivitet inneholder pedagogiske mål og har forslag til utstyr og forberedelse. Nye barnehagelærere som ønsker å bruke boken kan også bruke nettsiden, som inneholder en rekke videoer/filmsnutter laget i samarbeid med barnehagelærerne. Her vises forslag til hvordan man kan stimulere til barna til lekbasert læring. Nesten 100 000 visninger for noen av videoene så langt viser den fantastiske responsen [A].

Gjennom å benytte den Lekbasert læring kan barnehagelærere kjenne igjen og beskrive samspillet med barn som er motivert/inspirert av positive følelser og gode relasjoner [B]. Barnehagelærerne som har brukt Lekbasert læring i sier det er «veldig lett å gjøre seg kjent med, enkelt å bruke og går greit å justere i samsvar med barnas utvikling» [C]. Barnehagelærerne understreker også at det er god balanse mellom struktur og fleksibilitet [B]. De synes også det er nyttig og givende å involvere seg med barna når «aktivitetsopplegget er lekbasert, og barnehagelærerne selv må være lekne selv slik at de får mest mulig ut av de planlagte aktivitetene» [C]. En strukturert tilnærming med en lekbasert matematikkforståelse skaper for eksempel en god mulighet til å utnytte barns eksisterende ferdigheter samtidig som de mestrer andre ferdigheter før skolestart [E]. Barnehagelærerne nevner også at «de positive tilbakemeldingene fra skolene i kommunene om barnas læringsgrunnlag ved skolestart gjør dem tryggere på sin rolle når det gjelder barns fremtidige utvikling» [D].           

Barna

Resultatene ovenfor har lagt grunnlaget for den mest grunnleggende, og viktigste, effekten av denne forskningen: Å redusere gapet før skolestart for barn som går i barnehager av lav kvalitet versus barnehager av høy kvalitet (lavere og høyere grad av læringsutbytte for barn).

Før intervensjonen var læringsgapet mellom barnehager av høy kvalitet og lav kvalitet stort for barnehagene både i fokus- og sammenligningsgruppen. Ved slutten av første klasse hadde dette gapet blir betydelig redusert i fokusgruppen. Effekten av å ha deltatt i førskoleopplegget for barna i barnehager av lav kvalitet tilsvarer 5 måneders læring og utvikling etter en vurdering ved slutten av første klasse. Resultatene tyder på at det å få delta i Lekbasert læring kan bidra til at flere barn i norske barnehager får et godt læringsgrunnlag i barnehagen og får muligheten til å utvikle godt både faglig og sosialt på skolen. Blant de målrettede ferdighetene var den mest positive effekten på matematikkferdighetene, hvor virkningen av Lekbasert læring var dobbelt så stor ved slutten av første klasse sammenlignet med slutten av barnehageåret. Dette var en spesielt gjenkjennelig ferdighet siden matematikk ifølge barnehagelærerne hadde lavere prioritet i barnehagene før implementeringen av Lekbasert læring, sammenlignet med andre ferdighetsområder.

Beslutningstakerne

Prinsippene som ligger til grunn for dette prosjektet er i stor grad i tråd med politiske dokumenter som den nyeste rammeplanen for barnehager, der det blir tydelig uttrykt at «barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen» [F]. Derfor har prosjektet skapt gjennomslag på nasjonalt politisk nivå. Forskerne i prosjektet har ved flere anledninger besøkt Kunnskapsdepartementet. De har også vært invitert til å presentere funnene for beslutningstakere på konferanser som Perspektivkonferansen, der fokuset er på en ryddig overgang til arbeidslivet. I et TV-intervju i 2019 anbefalte kunnskapsministeren den lekbaserte læringen som ble utviklet i prosjektet [G].

Aktuelle nettsider

[A] Data fra prosjektnettstedet. Nedlasting-statistikk tilgjengelig ved forespørsel.

[B] En masteroppgave som dokumenterer refleksjoner fra seks barnehagelærere når det gjelder implementering av Lekbasert læring

[C] https://lekbasert.no/veronica-og-trine/

[D] https://lekbasert.no/martin/

[E] https://lekbasert.no/aktivitet/marve-larve/

[F] https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/framework-plan-for-kindergartens2-2017.pdf [G] https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201908/NNFA19080819

Professor
51833721
Handelshøgskolen ved UiS

Avdeling for samfunnsøkonomi og finans
Professor
51832934
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Rådgiver
(475) 183-1186
Divisjon for innovasjon og samfunn

Innovasjonsavdelingen