Hopp til hovedinnhold

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart. Læreplanen fra Agderprosjektet er til nå tatt i bruk av nesten 200 barnehager i ulike regioner i Norge og har vist positive effekter på barns kompetanseutvikling både etter det siste året i barnehagen og etter første klasse i barneskolen.

Publisert: Endret:
En kort introduksjon til Agderprosjektet av Professor Mari Rege og Professor Ingunn Størsken ved UiS

Agderprosjektet har også hevet kompetansen til lærerne i de deltakende barnehagene som har tatt i bruk den lekbaserte læreplanen for å utvikle barns ferdigheter i språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse. Dette er oppnådd gjennom en felles utvikling av nesten 130 leker og aktiviteter, som omfatter pedagogiske mål og anbefalinger for utstyr og forberedelser, samt forslag til dagsplaner, ukeplaner og årlige planer.

Underbyggende forskning

De tidligere studiene til professor Mari Rege og professor Ingunn Størksen ved UiS har vist at rammeplanen som brukes i barnehagene i dag ikke har tilstrekkelig fokus på å skape et berikende læringsmiljø og stimulere viktige kompetanseområder før skolestart. For at barn skal få muligheten til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen er det spesielt viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Stimulering på disse områdene bør gjøres gjennom lekbasert læring, der barnas deltakelse står sentralt [1].

Figure 1: Kjerneområder i det nye førskoleopplegget

Basert på disse funnene startet Rege og Størksen et samarbeid med en gruppe forskere fra Universitetet i Agder og flere amerikanske forskere for å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på lekbasert læring for barn i barnehagene i Agder. Forskningen ble utført mellom 2014 og 2019 og mottok midler fra Norges forskningsråd, samt støtte fra Agder fylkeskommune og stiftelsen Sørlandets kompetansefond.

Prosjektplanen er delt inn i fire faser, en forberedelsesfase, en fagutviklingsfase, en intervensjonsfase og en forsknings- og dokumentasjonsfase [2]. Forberedelsesfasen ble gjennomført i skoleåret 2014/2015, med utgangspunkt i fagrelatert litteraturgjennomgang og planlegging/utforming av fagutviklingskursene for førskolelærere. I februar 2015 gjennomførte forskerne møter med alle kommuner og barnehager i Agder for å informere dem om prosjektet. Det endte opp med at 71 barnehager meldte seg til prosjektet, hvorav 36 ble tildelt behandlingsgruppen der barna ble inkludert i intervensjonsprogrammet (skulle gjennomføre opplegget i den nye læreplanen), og de andre 35 skulle være kontrollgruppe (skulle ikke gjennomføre opplegget i den nye læreplanen) og ble sammenlignet med resultatene fra intervensjonsprogrammet. Med utgangspunkt i kursinnholdet fra første fase ble andre fase, dvs. fagutvikling, gjennomført i skoleåret 2015/2016. I løpet av dette året deltok lærere fra de 36 barnehagene i behandlingsgruppen på et fagutviklingskurs for å bli kjent med teorien bak intervensjonsprogrammet planlagt for neste fase. Dette omfattet fire samlinger i løpet av året, og mellom disse samlingene kunne kursdeltakerne prøve ut de forhåndsutviklede aktivitetene med barna i barnehagen sin og gi muntlig og skriftlig tilbakemelding i løpet av den påfølgende samlingen. Lærerne forkastet noen av aktivitetene som ikke passet inn i den reelle barnehverdagen og kom med ideer til nye aktiviteter. Basert på prosjektets pedagogiske prinsipper skapte forskerne i samarbeid med de deltakende lærerne mer enn 130 læringsaktiviteter og den overordnede læreplanen for å fremme barns ferdigheter i språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse [3,4].

I den tredje fasen av prosjektet, skoleåret 2016/2017, ble det aktuelle programinnholdet implementert av lærerne i de 36 barnehagene i behandlingsgruppen, mens de 35 barnehagene i kontrollgruppen fortsatte som før. For å evaluere intervensjonens effekt ble språk-, matematikk- og selvreguleringsferdighetene til barna i alle de 71 barnehagene som deltok i prosjektet testet i begynnelsen og på slutten av barnehageåret [5,6]. De samme ferdighetene ble også kartlagt i en oppfølgingsvurdering i mars 2018 (nesten et helt år etter at barna i behandlingsgruppen deltok i førskoleopplegget), da barna gikk i første klasse. Resultatene viste at [2,5,6]:

  • Lekbasert læring ga barn en læringsgevinst i matematikk, språk og selvregulering
  • Læringsgevinsten vedvarte ett år etter skolestart
  • Læringsgevinsten var spesielt fremtredende i matematikk
  • Læringsgevinsten var særlig stor i barnehager som i utgangspunktet hadde begrensede alderstilpassede læringsaktiviteter

Til sist ble skoleåret 2018/2019 brukt til formidling av forskningsfunnene og gjennomføring av fagutviklingskurset for de 35 barnehagelærerne i behandlingsgruppen. Resultatene fra Agderprosjektet har gjort det mulig for UiS-forskerne å sikre finansiering fra Norges forskningsråd til et annet prosjekt om lekbasert læring som involverer ytterligere 96 barnehager på Vest- og Østlandet.

Referanser til forskningen

[1] Rege, M., Solli, I. F., Størksen, I., & Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics, 55, 230-240. doi:https://doi.org/10.1016/j.labeco.2018.10.003 

[2] Breive, S. (2019). Processes of mathematical inquiry in kindergarten. (PhD dissertation), University of Agder, Norway, Kristiansand.  

[3] Størksen, I., ten Braak, D., Breive, S., Lenes, R., Lunde, S., Carlsen, M., . . . Rege, M. (2018). Lekbasert læring - et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet Oslo: GAN Aschehoug. 

[4] https://www.uis.no/nb/agderprosjektet

[5] ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064. doi:https://doi.org/10.1016/j.appdev.2019.101064  [6] Rege, M., Størksen, I., Solli, I. C. F., Kalil, A., McClelland, M. M., Ten Braak, D., . . . Hundeland, P. S. (2019). Promoting Child Development in a Universal Preschool System: A Field Experiment. Cesifo Working Papers, 7775-2019.  

Detaljer av effekter og virkninger

Funnene og resultatene av denne forskningen har hatt effekt for tre mottakergrupper, nemlig lærerne, barna og beslutningstakerne.

Lærerne

Hittil har nesten 200 barnehager på Sør-, Øst- og Vestlandet tatt i bruk den nye læreplanen i barnehagene sine. Foruten lærere fra de 71 barnehagene som deltar i Agderprosjektet, har også lærere fra de 96 barnehagene som er omfattet av videreføringsprosjektet fått opplæring i lekbasert læring og brukt læreplanen i sine respektive barnehager. Videre er opplæringen som ble utviklet i prosjektet senere utviklet til en videreutdanning for førskolelærere som gir 15 studiepoeng. Utdanningen går over 2 semestre og er en kombinasjon av nettbasert studium og praktisk jobbing i barnehagene. UiS har tidligere prøvd ut kurset for en gruppe på 10 lærere og skal nå tilby utdanningen til den første gruppen på 25 lærere i skoleåret 2020/2021. Til nå har to store FoU-finansieringsinstitusjoner (Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond) gitt økonomisk støtte til de barnehagene i Agder som ønsker å styrke det pedagogiske nivået på sine medarbeidere gjennom dette kurset. Forskere ved UiS har også holdt endagskurs om den nye læreplanen i andre regioner i Norge, for eksempel i 7 barnehager i Kvam herad, der kommunen (hovedeier av barnehager) har bestemt at alle barnehagene skal gjennomføre utdanningen.

I tillegg har mange førskolelærere nå hørt om prosjektresultatene gjennom andre kanaler. En av de mest betydningsfulle er boken Lekbasert læring , som inneholder førskoleopplegget som ble utviklet i løpet av prosjektet. Boken er også oversatt til svensk og dansk og er lagt ut for salg av forlag i disse landene (per november 2020 er ca. 4000 eksemplarer av boken solgt). Den inneholder beskrivelse av rundt 130 leker og aktiviteter for barn i barnehagealder, samt forslag til dagsplaner, ukeplaner og årlige planer. Hver aktivitet inneholder pedagogiske mål og forslag til utstyr og forberedelse. Nye lærere som ønsker å bruke boken kan også bruke nettsiden, som inneholder en rekke videoer/filmsnutter laget i samarbeid med førskolelærerne, og viser noen forslag til hvordan man kan stimulere til barna til lekbasert læring. Nesten 100 000 visninger for noen av videoene så langt viser den fantastiske responsen [A].

Gjennom å benytte den nye læreplanen kan førskolelærere kjenne igjen og beskrive samspillet medbarn som er motivert/inspirert av positive følelser, og styrket nærhet og sikkerhet [B]. Lærerne som har brukt dette nye opplegget i sine daglige planer sier det er «veldig lett å gjøre seg kjent med, enkelt å bruke og går greit å justere i samsvar med barnas utvikling» [C]. Lærerne understreker også en god balanse mellom struktur og fleksibilitet i samhandlingen med barna , som betyr at førskolelæreren har en fleksibel holdning til de planlagte aktivitetene i den det nye opplegget [B]. De synes også det er nyttig og givende å involvere seg med barna når «læreplanen er lekbasert, og lærerne selv må være lekne selv slik at de får mest mulig ut av de planlagte aktivitetene» [C]. En strukturert tilnærming med en lekbasert matematikkforståelse skaper for eksempel en perfekt mulighet til å utnytte barns eksisterende ferdigheter samtidig som de mestrer de andre nødvendige ferdighetene før skolestart [E]. Lærerne nevner blant annet at «de positive tilbakemeldingene fra skolene i kommunene om barnas læringsgrunnlag ved skolestart gjør dem tryggere på sin rolle når det gjelder barns fremtidige utvikling» [D].           

Barna

Resultatene ovenfor har lagt grunnlaget for den mest grunnleggende, og viktigste, effekten av denne forskningen: Å redusere gapet i læringsgrunnlag før skolestart for barn som går i barnehager av lav kvalitet versus barnehager av høy kvalitet (lavere og høyere grad av læringsutbytte for barn). Denne påstanden har blitt bevist ved å sammenligne læringsgapet mellom disse to kategoriene av barnehager i forskjellige tidsperioder/tidsrammer.

Før intervensjonen var læringsgapet mellom barnehager av høy kvalitet og lav kvalitet stort for barnehagene både i behandlings- og kontrollgruppene. Ved slutten av første klasse hadde dette gapet blir betydelig redusert i behandlingsgruppen. Effekten av å ha deltatt i førskoleopplegget for barna i barnehager av lav kvalitet tilsvarer 5 måneders læring og utvikling etter en vurdering ved slutten av første klasse. Resultatene tyder på at det å få delta i denne læreplanen i barnehagen kan bidra til at flere barn i norske barnehager får et godt læringsgrunnlag i barnehagen og får muligheten til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen. Blant de målrettede ferdighetene var den mest positive effekten på matematikkferdighetene, hvor virkningen av det nye førskoleopplegget var dobbelt så stor ved slutten av første klasse sammenlignet med slutten av barnehageåret. Dette var en spesielt gjenkjennelig ferdighet siden matematikk ifølge lærerne hadde lavere prioritet i barnehagene før implementeringen av den nye læreplanen, sammenlignet med andre ferdighetsområder.

Beslutningstakerne

Prinsippene som ligger til grunn for dette prosjektet er i stor grad i tråd med politiske dokumenter som den nyeste rammeplanen for barnehager, der det blir tydelig uttrykt at «barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen» [F]. Derfor har prosjektet uten tvil skapt gjennomslag på nasjonalt politisk nivå. Forskerne i prosjektet har ved flere anledninger besøkt Kunnskapsdepartementet. De har også vært invitert til å presentere funnene for beslutningstakere på konferanser som Perspektivkonferansen, der fokuset er på en ryddig overgang til arbeidslivet. I et TV-intervju i 2019 anbefalte kunnskapsministeren den lekbaserte læringen som ble utviklet i prosjektet [G].

Kilder for å bekrefte effekten

[A] Data fra prosjektnettstedet. Nedlasting-statistikk tilgjengelig ved forespørsel.

[B] En masteroppgave som dokumenterer refleksjoner fra seks førskolelærere når det gjelder implementering av den lekbaserte læreplanen

[C] https://lekbasert.no/veronica-og-trine/

[D] https://lekbasert.no/martin/

[E] https://lekbasert.no/aktivitet/marve-larve/

[F] https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/framework-plan-for-kindergartens2-2017.pdf [G] https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201908/NNFA19080819

Professor
51833721
Handelshøgskolen ved UiS

Avdeling for samfunnsøkonomi og finans
Professor
51832934
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Rådgiver
(475) 183-1186
Divisjon for innovasjon og samfunn

Innovasjonsavdelingen