Hopp til hovedinnhold

Stipendipraten: Løper seg til de gode forskningsideene

Når stipendiat Stine Ravndal Nygård er på jakt etter nye ideer, løper hun i fjellet – men aller høyest puls får hun når hun leser en interessant forskningsartikkel.

Publisert: Endret:

Stipendiat Stine Ravndal Nygård. Foto: Live Kolstad Kvalsvik

– At jeg kjenner at jeg får puls av å lese en artikkel, gjør at jeg tenker jeg gjør det riktige her i livet, sier Nygård lattermildt.

Det er særlig organisatoriske endringer og reformer som får hjertet til å slå ekstra hardt. Siden 2015 har stipendiaten forsket på organiseringen og reformforløpet av kommunereformen.

– Jeg har fulgt et utredningsprosjekt mellom åtte kommuner i Stavanger-regionen, der de så på fordeler og ulemper med å slå seg sammen. Jeg var flue på veggen i rådhus og kommunestyresaler og fikk god innsikt i hvordan valgt reformdesign påvirket reformprosessen, forteller hun.

I doktorgradsavhandlingen ser Nygård på kommunereformen fra tre ulike perspektiver.

– Jeg ser på hvordan prosessen ble utformet i forkant og hvordan det fra sentralt hold var tenkt at det skulle organiseres. Jeg har også en artikkel som ser på hvordan kommunene organiserte seg på tvers i nabopraten, og i tillegg skal jeg skrive en artikkel som ser på organiseringen av innbyggerne, forklarer Nygård.

 

Fra masteroppgave til bok og forskning

Det var Nygårds masteroppgave om hvordan effektiviseringsprogrammet LEAN ble tatt i bruk i klasserommet på Bærland skole, som åpnet dørene til forskerlivet.

– Veilederen min ringte meg og sa det hadde gått veldig bra på masteroppgaven og at han ville jeg skulle skrive den om til et kapittel i en bok han holdt på med, forteller hun.

Da det åpnet seg en stipendiatstilling på Institutt for medie- og samfunnsfag ved UiS, som ordføreren i Gjesdal ønsket skulle dedikeres til forskning på kommunereformen, kastet hun seg uti det. 

– Jeg fikk lov til å være med og utvikle problemstillingen selv, og det var veldig åpne retningslinjer på hva jeg skulle gjøre og se på. Det var fantastisk å ha et miljø som allerede hadde etablert kontakt og ønsket å ta meg imot.

Om ti år ser hun seg selv gjerne som førsteamanuensis ved UiS eller i et konsulentfirma hvor hun får gå inn i endringsprosesser i bedrifter.

– Jeg har blitt veldig glad i å jobbe på universitetet, og samtidig synes jeg det ser spennende ut å jobbe i konsulentteam som ser på bedrifters endringer i praksis. Det ville vært gøy å bruke det jeg har lært ved UiS, i en sånn type jobb.

 

– Stipendiatlivet er bånn gass

Nygård beskriver stipendiattilværelsen som spennende og periodevis altoppslukende. 

– Det er bånn gass, og du har med deg jobben dag og natt, særlig i de intense skriveperiodene. Da skriver du deg inn i en boble og tenker hele tiden på hvordan du skal kna ting sammen i en artikkel.

Til tross for lange dager på kontoret har hun som regel alltid med seg en forskningsartikkel hjem, som hun leser på kveldstid, etter å ha tilbrakt tid med mann, barn og venninner.

– Det er en fin kveldsaktivitet, og jeg blir oppriktig begeistret når jeg finner gode artikler som tenker kan passe inn i forskningen min.

Ellers prøver Nygård å tilbringe så som mye tid som mulig ute.

– Jeg er veldig glad i å løpe i fjellet, og jeg går mye turer med bæremeis på ryggen eller pulk bak meg, sier hun.

Det er ofte på løpetur hun får de beste ideene til avhandlingen sin.

– Det har hendt at jeg har stoppet opp og notert ned ting på mobilen, forteller hun.

Og når Nygård skal koble helt av, finnes det bare ett sted hun klarer å gjøre nettopp det.

– Hytten i Sirdal er mitt fristed, den bruker vi året rundt. Noen reiser på hytta for å skrive, men det hadde jeg aldri gjort, da hadde jeg ødelagt plassen. Det er virkelig avkobling for meg å være der, sier hun.

Stine Ravndal Nygård på ski med pulk bak seg.
Stine Ravndal Nygård tilbringer mye tid ute, og hun går ofte tur med bæremeis på ryggen eller pulk bak seg. Foto: privat.

– Viktig med økt bevissthet rundt organisering

Som stipendiat har Nygård 25 prosent pliktarbeid i stillingen sin, i tillegg til forskningen. Det gjør hun ved å bidra i undervisningen innen endringsledelse, statsvitenskap og sosiologi. I tillegg er hun koordinator for programområdet organisasjonsdesign. 

– Det er veldig lærerikt å ha pliktarbeid i prosjektet. Det har også ført til at jeg har blitt en enda større del av miljøet som sitter her på instituttet, sier hun.

Hun håper resultatene hun kommer fram til i avhandlingen, kan øke bevisttgjøringen rundt hvordan man organiserer og utformer reformprosesser og endringer i organisasjoner.

– Vi snakket om fordeler og ulemper med kommunereformen, vi snakket om identitet og følelser og konkrete sammenslåinger, men i feltarbeidet mitt så jeg at det var veldig lite dialog rundt hvordan reformen faktisk skulle gjennomføres, det ble litt forsømt i prosessen og samfunnsdebatten. Jeg har ikke intervjuet de som sitter i departementet enda, det kan jo være at det har vært bevisst å ha reformforløpet så løssluppet, men det blir spennende å se om jeg finner nok argumenter for det, sier hun.

 

Fast rutine for å konsentrere seg

For Nygård er det mest spennende med å skrive en forskningsartikkel, den første, kreative fasen, når hun har funnet ideen og skal trekke ut essensen før hun setter alt sammen.

– Da får jeg brukt meg selv mye. Jeg liker å finne nye ord og begreper for å beskrive det jeg har observert. 

Hun havner fort i skrivebobla.

– Da hamrer jeg løs på tastaturet. Noen skriver én setning om gangen, men jeg bare pøser på, skriver meg gjennom det og bearbeider teksten tusen ganger.

Og for å konsentrere seg fullt og helt har Nygård etablert en fast rutine.

– Når jeg er i skrivebobla, må jeg ha mørk sjokolade og kaffe. Det har vært hektisk i det siste, så nå er det nok helt tomt for sjokolade på kontoret, humrer hun.

Intervjuet er publisert som en del av Stipendipraten, SV-fakultetets faste, månedlige spalte hvor stipendiatene ved fakultetet forteller om seg selv og forskningen sin.

Tekst: Live Kolstad Kvalsvik

Først publisert 23.04.2018