Hopp til hovedinnhold

Stipendipraten: Politikk og lek regjerer i Solveigs hverdag

Stipendiat Solveig Grønnestad starter dagen med Peppa Gris og avslutter den med duplo-lek. Timene imellom bruker hun på å komme til bunns i hvordan og hvorfor de skandinaviske hovedstedene involverer seg i EU.

Publisert: Endret:

Stipendiat Solveig Grønnestad.

– Det er ikke av egen interesse jeg ser Peppa Gris altså, sier Grønnestad lattermildt.

Heller ikke duplo-leken skjer for egen maskin, men til glede for datteren, som kom til verden ett år inn i Grønnestads stipendiattilværelse; en tilværelse som fyller hodet med helt andre ting enn smilende griser og hoppende elefanter.

– Jeg ser på hvordan Oslo, København og Stockholm involverer seg i EU på ulike måter, særlig gjennom et nettverk for de største byene i Europa som heter Eurocities, forklarer hun.

 

Ser på byenes ulike interesser

Siden 2016, kun avbrutt av en ni måneders lang svangerskapspermisjon, har Grønnestad intervjuet 28 informanter fra de seks regionskontorene i Norge, København-regionens kontor, KS’ Brussel-kontor, danske KL og nettverket Eurocities for Oslo kommune, København og Stockholm. Innen hun er ferdig, ønsker hun å også ha intervjuet representanter fra Stockholm-regionens kontor og SKL, som tilsvarer KS i Norge og KL i Danmark.

– Det jeg lurer på, er om byer er genuint forskjellige i måten de henter sine interesser på og måten de oppfattes på, fra andre typer aktører fra for eksempel stater eller det private i et sånt system. EU er jo ekstremt sammensatt og har veldig mange måter å involvere folk på når man skal komme fram til en lov, forklarer Grønnestad.

Det var EU som var Grønnestads hovedinteresse da hun begynte på forskningsprosjektet, men da hun fant fram til en hel litteratur om by-nettverk, ble forskningsfeltet enda mer spisset.

– Det som gjør det interessant, er at det tradisjonelt er slik at det er staten som har hatt utenriksprerogativet, det vil si at monopolet på å føre utenrikspolitikk tradisjonelt har ligget hos regjeringen. Når da andre nivåer, som det regionale eller kommunale, går direkte til EU, går de forbi regjeringen, og ifølge det tradisjonelle hierarkiet skal de ikke gjøre det. Her utfordres dette bildet – vi ser deltakelse på kryss og tvers, forklarer Grønnestad.

 

Viktig for ikke-medlemmer å delta i Eurocities

Caset Grønnestad jobber med i disse dager, handler om kommunenes deltakelse i Eurocities, og da særlig Oslos innsats for å påvirke en direktivpakke på avfall.

– Jeg ser på hvordan kommuner som lobbyister og interessenter er forskjellige fra tradisjonelle stakeholders med business-interesser. Vi er jo vant med at business-interessene er tungt inne og prøver å påvirke i en tidlig fase, mens territorielle interesser ofte har vært fraværende i EUs struktur. Derfor har man etter hvert laget organer hvor de skal slippe til, men de har ikke hatt veldig stor makt hittil, sier hun.

Ett av hovedfunnene har hun gjort, viser at det kan være ekstra viktig for Oslo å være med i nettverket, fordi Norge ikke er medlem i EU. 

– Det blir som en slags kanal inn til det som foregår i EU, fordi vi har så få andre muligheter til å få informasjon og være med i en tidlig fase. Oslo prioriterer deltakelsen kjempehøyt og har et stort internasjonalt engasjement. Det er kanskje det tydeligste funnet til nå, forteller hun. 

 

Foreleser for engasjerte studenter

På kontoret sitt i Elise Ottesen Jensens hus trives Grønnestad best med litt strukturert rot på pulten.

– Jeg tror jeg vet hva som ligger der et eller annet sted, sier hun med et glimt i øyet.

Mellom stabler av bøker og trykte kompendier finner du den livlige stipendiaten skrivende store deler av dagen, når hun ikke underviser i internasjonal politikk, som hun i vår har emneansvar for.

– Det er kjempegøy å forelese, studentene er veldig interesserte og stiller mange spørsmål. Jeg får utfordret meg selv og terpet på mange ting jeg har lært for lenge siden, sier hun. 

Grønnestad trives godt i rollen som stipendiat.

– Jeg føler meg veldig privilegert, det er helt fantastisk å jobbe med hobbyen sin, og å ha et prosjekt jeg kan fordype meg i over lang tid, sier hun.

Stipendiat Solveig Grønnestad trives best med litt sturkturert rot på pulten. Som regel vet hun hva som befinner seg hvor.

Videreføring av masteroppgaven

Da Grønnestad søkte på stillingen som stipendiat, hadde hun jobbet nesten to år på Lesesenteret ved UiS, med å koordinere og gjennomføre leseundersøkelsen PIRLS. Før det jobbet hun i Kunnskapsdepartementet, etter å ha fullført en bachelor- og mastergrad innen statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Forskningen min nå er en slags videreføring av masteroppgaven. Det handler mye om EU, men mens jeg tidligere så på parlamenter, ser jeg nå på kommuner eller byer i EU. Teoriene er både like og ulike, men jeg har ikke skiftet felt totalt, forteller hun.

Rammene for forskningprosjektet var innen styringsutfordringer innen norsk politikk, gjerne med et internasjonalt blikk. Bortsett fra det har hun fått styre forskningen i egen retning.

– Jeg har noen ganger lurt på hvorfor jeg valgte akkurat dette når jeg kunne ha valgt hva som helst, men jeg er veldig fornøyd, konstaterer hun.

 

Kobler av på lekeplassen

Også på fritiden setter Grønnestads politiske interesse preg på aktiviteter.

– Jeg liker serier med referanser til politikk. Advokatserier er en guilty pleasure, og Suits er favoritten, forteller hun.

Skal hun koble forskningen helt ut, forteller hun at hun liker å gå tur, før hun tenker seg om og kommer med en lattermild kontrabeskjed:

– Nei, det hjelper jo forresten ikke, for da tenker jeg fortsatt på det. Jeg må nok heller gå på lekeplassen.

Intervjuet er publisert som en del av Stipendipraten, SV-fakultetets faste, månedlige spalte hvor stipendiatene ved fakultetet forteller om seg selv og forskningen sin.

Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik

Først publisert 21.02.2019