Hopp til hovedinnhold

Datamaskinarkitektur ELE210

Overordna datamaskinstruktur, innebygde system. Grunnleggjande digitalteknikk: Transistor, logisk krets, talsystem, sentrale logiske funksjonar, programmerbar elektronikk. Maskinvare: Mikroprosessorar og mikrokontrollerar med vekt på ARM, minne, timer, avbrot, seriell og parallell kommunikasjon. Programvare: Lågnivå- og høgnivåprogrammering, programstrukturar, sanntidssystem, operatørgrensesnitt.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022

Fakta
Emnekode

ELE210

Versjon

1

Vekting (SP)

10

Semester undervisningsstart

Haust

Antall semestre

1

Vurderingsemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av

Det teknisk-naturvitskaplege fakultet, Institutt for data- og elektroteknologi

Læringsutbytte

Kunnskap:

  • Vite korleis ein datamaskin generelt og eit innebygd system (IBS) spesielt er oppbygd. - Vite korleis grunnleggjande programstrukturar er. Vite kva som ligg i omgrepet sanntidsoppførsel.

Dugleik: 

  • Kunne realisera grensesnitt mellom parallell- og serieportar i ein mikrokontroller og eksterne komponentar. - Kunne både utvikla overordna programvarestruktur og kode for eit enkelt IBS basert på ein spesifikasjon av ønskte funksjonar.   - Kunne realisera enkel digital støtte-elektronikk til ein mikrokontroller.

Generell kompetanse:

  • Fundamental forståing av struktur, eigenskapar og potensiale til datamaskinbaserte system.
Innhald
Innleiing: Overordna datamaskinstruktur, innebygde system. Grunnleggjande digitalteknikk: Transistor, logisk krets, talsystem, sentrale logiske funksjonar, programmerbar elektronikk. Maskinvare: Mikroprosessorar og mikrokontrollerar med vekt på ARM, minne, timer, avbrot, seriell og parallell kommunikasjon. Programvare: Lågnivå- og høgnivåprogrammering, sanntidssystem, operatørgrensesnitt.
Forkunnskapkrav
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
DAT110 Grunnleggjande programmering, ING100 Ingeniørfagleg innføringsemne - Data og elektro
Eksamen / vurdering
Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Ein skriftleg prøve 1/1 4 Timar A - F Alle trykte eller handskrivne hjelpemiddel tillatne. Alle kalkulatorar tillatne.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Rekneøvingar, Laboratorieøvingar

5 av 8 rekneøvingar, samt 6 av 7 laboratorieøvingar må vera godkjende innan angitt frist før ein kan gå opp til eksamen.

Gjennomføring av obligatorisk lab skal gjerast til dei tidene og i dei gruppene som er oppsette og publiserte på Canvas. Fråver på grunn av sjukdom eller andre årsaker skal snarast mogleg meldast til laboratorie- eller fagansvarleg. Du kan ikkje rekna med å få gjennomføra lab utanom oppsett tid viss du ikkje har spurt om dette og ny avtale er gjort. Konsekvensen av at du ikkje har fått godkjent laboratoriearbeid er at du ikkje får gå opp til eksamen i emnet.

Fagperson(er)
Emneansvarleg: Morten Tengesdal
Ansvarleg laboratorieøvingar: Jon Fidjeland
Laboratorieingeniør: Didrik Efjestad Fjereide
Laboratorieingeniør: Jon Fidjeland
Instituttleiar: Tom Ryen
Arbeidsformer
3 timar forelesing, 2 timar rekneøvingar og 3 timar obligatorisk laboratoriearbeid pr.veke. Obligatoriske arbeidskrav (som innlevering, laboratorieoppgåver, prosjektoppgåver og liknande) skal vera godkjende av faglærar innan 3 veker før eksamensdato.
Åpent for
Datateknologi - bachelorstudium i ingeniørfag Automatisering og elektronikkdesign - bachelorstudium i ingeniørfag Kybernetikk og robotteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år
Emneevaluering
Skjer vanlegvis gjennom skjema og/eller samtalar i samsvar med gjeldande retningslinjer.
Overlapping
Emne Reduksjon (SP)
Digital og analog elektronikk (BIE230) 5
Digital og analog elektronikk 2 (TE0623) 5
Digital og analog elektronikk 2 (TE0623) 5
Digitalteknikk (BIE260) 5
Litteratur
Søk etter pensumlitteratur i Leganto