Tekst i kontekst (LNOR145)

Innhold

Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene?

I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:

• Tekst og familie: Hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer?
• Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
• Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
• Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
• Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene
• ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
• ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn
• være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg

Ferdighet

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene
• kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av
• ha god tekstanalytisk kompetanse
• kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
• kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
• kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
• bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset.

• Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
• Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
• Valgfri målform

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur