Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 (trinn 1-7) (MGL1043)

Innhold

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Faget står i forhold til grunnskolefaget og gjeldende læreplanverk for grunnskolen. I undervisningen sikter en inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 1.-7. årstrinn i grunnskolen. Studieplanen konkretiseres gjennom semesterplaner for de ulike delemnene.

Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål (jf. Opplæringsloven og Overordnet del). Det gjenspeiler at norsk skole og samfunn i opplæringen bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og at sentrale verdier også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og er forankret i menneskerettighetene.

Studiefaget gir substansiell kunnskap om et utvalg religioner og livssyn, og basiskunnskap om etikk og filosofi. Det vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra filosofi, religionsvitenskap, teologi, litteraturvitenskap, historie og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

MGL1043 består av 2 deler og det er eksamen i hver av delene. Del 1 gir innføring i emneområdene Kristendomskunnskap og Etikk og filosofi. Ved sluttevaluering teller delene 45 % (37 % + 8 %). Del 2 gir innføring i emneområdene Religions- og livssynskunnskap og Fagdidaktikk (Religions- og livssynsdidaktikk). Ved sluttevaluering teller delene 35 % (27 % + 8 %).

I studiet inngår også en faglig individuell innleveringsoppgave med tema innen del 1 og/eller del 2, og den teller 20 %. I denne delen kan studentene velge tema innen alle fagområdene i del 1 og 2. Problemstilling skal være godkjent av faglærer.

Selv om Fagdidaktikk (Religions- og livssynsdidaktikk) er et eget emneområde i del 2, inngår fagdidaktiske perspektiver i undervisningen i alle emneområdene i del 1 og del 2 og vil også kunne være tema eller del av et tema i den individuelle innleveringsoppgaven som teller 20%. Fagdidaktiske vurderinger og refleksjoner er også en viktig del av den obligatoriske praksisoppgaven knyttet til eget undervisningopplegg, og i arbeidskravet innen digital kompetanse skal studentene lære å bruke og gi fagdidaktiske vurderinger av digitale læremidler, verktøy og ressurser i opplæringen med sikte på å gi elevene opplæring i digitale ferdigheter.

Læringsutbytte

DEL 1 KRISTENDOMSKUNNSKAP, OG ETIKK OG FILOSOFI

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende læringsutbytte:

Kristendomskunnskap

Kunnskap om:

• Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument, begreper, sentrale personer, fortellinger og andre typer tekster
• Tolkning av Bibelen og materielle uttrykk som har betydning for virkelighetsforståelse, tro og etikk, eksistensielle spørsmål og kulturarv
• Hovedtrekk ved kristendommens historie, endringsprosesser og utbredelse, og sentrale skikkelser
• Kristendommens historie i norsk sammenheng med vekt på kristningen av Norge, reformasjonstiden og nyere tid
• Mangfold og enhet mellom kristne trosretninger og kristendommens betydning for kultur og samfunn
• Hovedinnholdet i kristen tro og lære med vekt på felleskristne oppfatninger
• Kristen livstolkning, tro og etikk i møte med eksistensielle spørsmål, blant annet knyttet til menneskets levesett, levekår, bærekraft, medborgerskap og klodens framtid
• Praksis og kristne høytider, seremonier og estetiske uttrykk med vekt på aktuelle norske forhold

Ferdigheter til å:

• Fortolke utvalgte bibeltekster i lys av opprinnelig historisk sammenheng
• Reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til sentrale fortellinger og andre typer tekster i Bibelen
• Utforske, tolke og sammenligne estetiske og materielle uttrykk knyttet til Bibelen
• Gjøre rede for sentrale sider ved kristendommens historie
• Analysere og fortolke noen sentrale symboler, estetiske og materielle uttrykk knyttet til kristendommen
• Sammenligne og drøfte likheter og forskjeller mellom utvalgte kristne trostradisjoner med vekt på norske forhold og bruk av estetiske uttrykk
• Reflektere kritisk over kilder, normer og definisjonsmakt
• Identifisere og reflektere over etiske normer og etiske spørsmål i lys av kristen etikk, blant annet om kjønn og seksualitet, familie, barndom og samfunn, levesett, bærekraft og ressursbruk, menneskeverd, demokrati, respekt og toleranse
• Sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn og se likheter og forskjeller

Etikk og filosofi

Kunnskap om:

• Etiske grunnlagsproblemer og teorier og bruken av disse i forhold til aktuelle problemstillinger i profesjonsetikk, elevorientert områdeetikk og menneskerettighetene
• Barns etiske og moralske utvikling
• Sentrale filosofer i antikken og nyere tid med vekt på virkelighetsoppfatning, menneske- og samfunnssyn, og sentrale etiske spørsmål
• Filosofisk tenkemåte og kritisk refleksjon

Ferdigheter til å:

• Sette seg inn i barn og unges tanker og forestillinger om filosofiske, etiske og eksistensielle spørsmål, og lede samtaler om disse med elever med ulik bakgrunn
• Utforske, samtale om og formidle tanker fra sentrale skikkelser innenfor etikk og filosofi og lede filosofiske samtaler
• Identifisere aktuelle etiske problemstillinger og gjennomføre analyse og drøfting av disse
• Identifisere og drøfte etiske og eksistensielle spørsmål knyttet til menneskeverd, bærekraft, fattigdom, medborgerskap og demokrati

DEL 2 RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP, OG FAGDIDAKTIKK

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter bestått emne ha følgende læringsutbytte:

Religions- og livssynskunnskap

Kunnskap om:

• Hovedtrekk ved historie, endringsprosesser, utbredelse og sentrale skikkelser til de fire religionene hinduisme, buddhisme, jødedom og islam
• Trosforestillinger, sentrale hellige tekster og fortellinger, praksis, årstider og høytider, etikk og estetiske uttrykk i disse trostradisjonene.
• Hovedtrekk ved Sikhisme, Bahai, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som trostradisjoner, og alternativ religiøsitet
• Fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
• Religionenes historie i Norge, inkludert samisk og minoriteters religion
• Religioner og trostradisjonene sin tro og etikk i møte med eksistensielle spørsmål og nåtidige utfordringer knyttet til levesett, levekår, demokrati, bærekraft og klodens framtid
• Humanisme, livssynshumanisme og naturalisme som livssyn og livsholdning i møte med etiske utfordringer og eksistensielle spørsmål, demokrati, bærekraft og nåtidige utfordringer
• Utbredelse av religions- og livssynstradisjoner i dag nasjonalt og globalt
• Ulike syn på kjønn og seksualitet i ulike religioner og livssyn og ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn

Ferdigheter til å:

• Sammenligne de ulike religionene og livssynene i forhold til hverandre og med kristendommen, og peke på likheter og forskjeller
• Forstå ulike måter å tolke hellige skrifter på og gjenkjenne estetiske og materielle uttrykk i ulike religioner
• Identifisere humanistisk tenkning i sekulære og religiøse tradisjoner
• Beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra religioner og livssynstradisjoner
• Utforske og samtale om indre mangfold innenfor de ulike religions- og livssynssamfunnene
• Gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn
• Utforske og presentere hvordan elementer fra religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur

Fagdidaktikk

Kunnskap om:

• Hovedtrekkene ved grunnskolefaget, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning
• Sentrale fagdidaktiske begreper, aktuelle utfordringer for faget i møte med samfunnsutvikling og religions- og livssynskritikk
• Arbeidsmåter i faget med vekt på trinn 1-7
• Barns og unges gudsbegrep, religiøse forestillinger og samspillet med sosiokulturelle omgivelser, og hvilken rolle seremonier og høytider kan ha for barn og unge
• Samarbeid mellom skole og hjem

Ferdigheter til å:

• Planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning på en selvstendig og faglig måte med vekt på realisering av lærings- og danningsmål og med bruka av varierte arbeidsmåter
• Reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, læremidler
• Reflektere over egne holdninger og utvikling som yrkesutøver
• Legge til rette for bruk av internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte
• Samtale om hvordan en kan tilrettelegge undervisning om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for elevene, læringsmiljø og samfunn
• Legge til rette for ulike perspektiver i undervisningen som fremmer kompetanse hos elevene til å sette seg inn i og formidle egne og andres tanker og perspektiver, følelser og erfaringer, samt håndtere uenighet og meningsbrytning

Generell kompetanse til hele faget

Studenten:

• Kan beskrive egne og andres perspektiver og sette seg inn i og utforske andre sine oppfatninger
• Har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• Kan lede samtale hvor en reflekterer over sentrale eksistensielle spørsmål og håndtere uenighet og meningsbrytning
• Kan legge til rette for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• Har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell praksisoppgave godkjent, 70% oppmøte, Arbeidskrav innen digital kompetanse godkjent:

Individuell praksisoppgave. For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til praksisoppgaven.

70 % obligatorisk frammøte

Arbeidskrav innen digital kompetanse: Studentene skal ta del i kurs og arbeidsoppgaver innen digital kompetanse i KRLE-faget som utarbeides i semesterplanen hvor bruk av Didaktisk Digitalt Verksted (DDV) i en kreativ digital prosess inngår (f.eks. bruk av VR, teste dataspill, 3D-printer, bruk av digitale verktøy innen faglige emner som etikk osv.). For å få godkjent studiefaget må studenten ha levert og fått godkjent et arbeidskrav innen digital kompetanse innen en gitt frist.

Studenter som får et eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Studieprogramleder:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom forelesninger, seminar, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktig del av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til Midtøsten eller andre steder med faglig tilknytning i løpet av studieåret (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Selvstudium er viktig studieform og en forutsetning for studiet. En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Forventet arbeidsomfang: Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid. Forventet arbeidsomfang for studieenheten er om lag 824 arbeidstimer som vil fordele seg om lag etter følgende arbeidsoppgaver: Undervisning: 172 timer; selvstudium og innleveringsoppgave: 479 timer; digitalt kurs og arbeidsoppgaver: 10 timer; praksis (3 uker) og praksisoppgave: 136 timer; eksamensforberedelse og eksamen: 27 timer.

Praksis

Praksis i grunnskolen er en sentral og viktig del av faget, og studentene skal i alle deler av studiet - enkeltvis eller i grupper - arbeide med faget i grunnskolen. Det forutsettes at studentene underviser i KRLE-faget når de er ute i praksis i grunnskolen.

I forkant av praksisperioden i høstsemesteret skal hver student på de aktuelle elevtrinnene i

grunnskolen utarbeide et utkast til et undervisningsopplegg i KRLE-faget eller i tilknytning til faget.

Utkastet skal leveres til faglærer og praksislærer i forkant eller begynnelsen av praksisperioden. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk relatert til undervisningsopplegget og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen.

Studenten ferdigstiller praksisoppgaven etter gjennomført undervisningsopplegg og etterveiledning.

Oppgaven skal være på mellom 4-7 sider. Oppgaven skal inneholde en beskrivelse av rammebetingelser, en redegjørelse for hva læreplanen i KRLE og eventuell lærerveiledning for faget sier om emnet/temaet, og ikke minst en fagdidaktisk vurdering og refleksjon av undervisningsopplegget i forhold til målene læreplanen har for undervisningen, samt fagets egenart.

Det skal også reflekteres over tilpasset opplæring i forhold til KRLE-faget. Oppgaven leveres inn til en fastsatt tid.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur