Kristendom, religion, livssyn og etikk A (MGL1043)

Innhold

KRLE-A ved UiS er et studium med hovedvekt på historiske aspekter i forhold til religion, livssyn, etikk og filosofi, og hvordan disse preger samtiden, både i skolen og i resten av samfunnet.

KRLE-A er nettbasert og asynkront og har ikke oppmøtekrav. Det legges opp til to digitale og/eller fysiske samlinger med anbefalt deltagelse.

Faget gir kunnskap om teoretiske perspektiver i religionsvitenskap, om hovedtrekkene ved et utvalg av religioner og livssyn, samt basiskunnskap om filosofi og etikk. Fagdidaktiske spørsmål er tatt opp gjennom hele faget og er diskutert i en egen modul.

KRLE-A er et valgfag og er enten et innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen eller et fordypningsstudium som bygger videre på KRLE-B. I forhold til KRLE-B vektlegger KRLE-A mer historiske perspektiver, men tar også høyde for samtiden.

Ved UiS kan du enten ta KRLE-A (30 stp.) eller KRLE-B (30 stp.), eller du kan ta begge, i selvvalgt rekkefølge. Begge emnene har innebygd en viss fleksibilitet slik at du ikke trenger å ta noe om igjen. Det du tar som nummer to, blir i større grad et fordypningsstudium med en semesteroppgave.

KRLE-A består av to deler: Hoveddel og Innføringsdel eller Hoveddel og Semesteroppgave.

1. De som ikke har 30 studiepoeng i KRLE fra før tar Hoveddelen og Innføringsdelen.

2. De som har 30 studiepoeng i KRLE fra før, tar Hoveddelen og Semesteroppgaven

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:  

Innføringsdelen

(Dette er kun for dem som ikke har 30 stp. i KRLE fra før)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper og teoretiske perspektive

• Hovedtrekk ved kristendommen og et utvalg av andre religioner og livssyn

Etikk og filosofi

• Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål

• Innføring i etikk

• Hovedtrekk ved den filosofiske samtale

Fagdidaktikk

• Føringer knyttet til KRLE i skolen

• Hovedtrekk ved rollen til KRLE-lærer

• Hovedtrekk ved dagens KRLE-elev

Hoveddelen

(Dette er for alle som tar KRLE-A)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religioner og livssynskunnskap

• Kristendom, Islam, og et utvalg av andre religioner og livssyn

• Analyse av et utvalg av religiøse og sekulære tekster sett i lys av ulike metoder, samt deres betydning for dagens forhold og undervisning i skolen

Filosofi og etikk

• Vestlig filosofi fra antikken og frem til moderne tid

• Filosofisk tenkemåte og kritisk refleksjon

• Et utvalg av etiske teorier

Fagdidaktikk

• Utfordringer og muligheter i en skole preget av livsynsmessig mangfold

• Et utvalg av arbeidsmetoder i og tilnærminger til KRLE-undervisning

Semesteroppgave

(Dette er kun for dem som allerede har 30 stp. i KRLE fra før. Den erstatter Innføringsdelen)

Kunnskap og ferdigheter om:

• Fordypning i et tema knyttet til KRLE

• Evne til å samle, analysere og prosessere informasjon som er relevant for KRLE-faget

• Evne til å anvende på skolen kunnskap på et begrenset KRLE-tema

Generelle kompetanse

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, filosofi og etikk med fokus på historisk bakgrunn

• Hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen

• Tilrettelegging for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Religion og etikk fra allmennfaglig studieretning.

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Med utgangspunkt i pensum og undervisning i KRLE A, lag et opplegg for en skoletime for elever i et tenkt klassetrinn.

Arbeidskrav innen digital kompetanse: Lag et digitalt undervisningsopplegg i KRLE for et tenkt klassetrinn

Studenter som får et arbeidskrav vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer:

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom ulike former for digital undervisning, to samlinger (digitale og/eller fysiske), selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, og muligens ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Det kan bli gitt tilbud om studietur til faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Organisert undervisning tar kun for seg sentrale aspekter og tematikker i faget. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum, og for framdriften i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for emnet.

Praksis

For de studentene som skal ha praksis: Målsetningen er at studentene skal undervise i KRLE i løpet av praksisperiode. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Praksis

De studentene som skal undervise i KRLE-faget når de er ute i praksis, må utarbeide et utkast til undervisningsopplegg som leveres til faglærer og praksislærer. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk relatert til undervisningsopplegget og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen

Åpent for

Åpent emne for alle studenter med en aktiv studierett og som fyller kravene til generell studiekompetanse (GSK).

De studentene som skal undervise i KRLE-faget når de er ute i praksis, må utarbeide et utkast til undervisningsopplegg som leveres til faglærer og praksislærer. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk relatert til undervisningsopplegget og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen

Emneevaluering

Litteratur