Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 (trinn 5-10) (MGL2044)

Innhold

KRLE 2 i MGL 5-10 er et valgfag som gir fordypning i de fire hovedområdene i KRLE 1-faget (Fagdidaktikk, Kristendomskunnskap, Religions- og livssynskunnskap, og Etikk og filosofi). Faget står i forhold til grunnskolefaget og reflekterer gjeldende læreplanverk for grunnskolen. Studieplanen konkretiseres gjennom semesterplaner.

Faget er et profesjonsstudium i tråd med grunnskolens overordnede formål og gjenspeiler at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane» (Opplæringsloven, og Overordnet del).

Studiet gir dypere kunnskap om kristendom og et utvalg av andre religioner og livssyn med sikte på både lokal og global forståelse. I tillegg (1) tar det for seg aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger og utfordringer knyttet til folkehelse og livsmestring, spesielt gjennom læring og forståelse knyttet til eksistensielle spørsmål; (2) vektlegger skolens verdigrunnlag, samt aktuelle utfordringer knyttet til bærekraft, klima og miljø; (3) bygger kunnskap om demokrati og medborgerskap, ulikhet og inkludering.

Faget har i alle hovedområdene fokus inn mot samtiden, men tar også høyde for historiske perspektiver. Det vektlegges utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor, og å stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.

KRLE 2 har en flerfaglig forankring og bygger særlig på elementer fra religionsvitenskap, teologi, filosofi og fagdidaktikk, samt andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjoner. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

De fire hovedområdene er vektet slik at Kristendomskunnskap og Etikk og filosofi utgjør 40 % av faget, og Fagdidaktikk og Religions- og livssynskunnskap utgjør tilsvarende 40 %. Den individuell semesteroppgave utgjør 20 % av faget. Problemstilling skal være godkjent av faglærer.

Fagdidaktikk er både et eget hovedområde, men det inngår fagdidaktiske perspektiver og refleksjoner i undervisningen i alle hovedområdene.

Læringsutbytte

FAGDIDAKTIKK

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende kunnskap og ferdigheter:

• Har kunnskap om nyere undervisningsformer og arbeidsmåter, og om utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål 
• Har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• Har kunnskap om religiøse og livssynsmessige sider ved barn og unges livsverden
• Har kunnskap om anvendelse av populærkultur i undervisningen
• Har kunnskap om forholdet mellom kristendom, andre religioner og livssyn i skole og undervisning i europeisk kontekst
• Kan reflektere over nyere arbeidsmåter og utvikle undervisningsopplegg
• Kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer
• Kan utforme didaktisk opplegg som tar hensyn til barn og unges livsverden
• Kan utforske og presentere hvordan elementer fra religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
• Kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

KRISTENDOMSKUNNSKAP

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende kunnskap og ferdigheter:

• Har kunnskap om Bibelen og andre kristne tekster i lys av samtid, og hvordan de får betydning for kristendommen lokalt og globalt
• Har kunnskap om et utvalg av kristne konfesjoner, trossamfunn og frikirkelige bevegelser i Norge og verden
• Har kunnskap om noen sentrale lærespørsmål i kristendommen knyttet til tro og etikk og med spesiell betydning for verdi- og menneskerettighetsspørsmål, og de tverrfaglige temaer i KRLE-faget
• Har kunnskap om kristendommens tilnærming til eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og aktuelt
• Har kunnskap om kristen tro og virkelighetsforståelse i møte med vitenskap/naturvitenskap
• Kan gjøre rede for tekster, ulike tolkninger og kildekritikk
• Kan identifisere og beskrive mangfold og aktuelle perspektiver i kristendommen
• Kan beskrive ulike praksiser som f.eks. seremonier og ritualer i ulike tradisjoner
• Kan gjøre rede for aktuelle tilnærminger til eksistensielle spørsmål, identitet og virkelighetsforståelse
• Kan beskrive og reflektere over ulike tilnærminger til kristendommen, bærekraftsmålene og menneskerettighetene

RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende kunnskap og ferdigheter:

• Har kunnskap om tekster og aktuelle perspektiver i et utvalg religioner og livssyn og ideologier
• Har kunnskap om religioners betydning i nyere tid globalt og lokalt med fokus på FNs bærekraftsmål
• Har kunnskap om religioners indre mangfold.
• Har kunnskap om religions- og livssynskritikk, og debatt med vekt på Norge
• Har kunnskap om noen religioner og livssyn sine tilnærminger til eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og aktuelt
• Har kunnskap om noen utvalgte religioner- og livssyns tilnærminger til tro, etikk og vitenskap med spesiell betydning for virkelighetsforståelse, verdi- og menneskerettighetsspørsmål, og de tverrfaglige temaer i KRLE-faget
• Kan gjøre rede for tekster, kildekritikk, og ulike tolkninger
• Kan identifisere og beskrive mangfold og aktuelle perspektiver i noen utvalgte religioner og livssyn
• Kan identifisere og gjøre rede for ulike tradisjoners indre mangfold
• Kan beskrive ulike praksiser som f.eks. seremonier og ritualer i ulike tradisjoner
• Kan gjøre rede for aktuelle tilnærminger til eksistensielle spørsmål, identitet og virkelighetsforståelse
• Kan beskrive og reflektere over utvalgte religioner og livssyns tilnærming til bærekraftsmålene og menneskerettighetene

ETIKK OG FILOSOFI 

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende kunnskap og ferdigheter:

• Har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid
• Har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske temaer knyttet til et moderne pluralistisk samfunn
• Har kunnskap om aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger knyttet til seksualitet, kropp, barne- og ungdomskultur, ytringsfrihet og radikalisering
• Har kunnskap om etiske spørsmål knyttet til mangfold, urfolk og minoriteter
• Har kunnskap om etiske spørsmål knyttet til FNs bærekraftsmål
• Kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger
• Kan gjøre rede for det pluralistiske og moderne samfunnet med vekt på inkludering og mangfoldskompetanse
• Kan identifisere og analysere ulike utfordringer knyttet til seksualitet og kropp, ytringsfrihet og radikalisering
• Kan beskrive og reflektere over bærekraftsmålene

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten skal etter bestått fag ha følgende generelle kompetanse:

• Har kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan benytte kunnskapen på ulike måter i skolen
• Har kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulike måter i og utenfor skolefaget
• Kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

70 % obligatorisk oppmøte:

Studentene forventes å delta på alle felles aktiviteter/samlinger, og det kreves 70% oppmøte på disse for å kunne gå opp til eksamen.

Godkjent arbeidskrav:

Et to-delt arbeidskrav som består av (1) en presentasjon av utkast til semesteroppgave og (2) respons på en medstudents presentasjon.

Studentene skal etter ca. 1 måned lage en presentasjon som legges fram for faglærer og andre studenter/grupper av studenter på et seminar. Hver student får i oppdrag som del av arbeidskrav knyttet til semesteroppgaveseminar å gi tilbakemelding til en medstudent. Faglærer gir tilbakemelding som en del av veiledningen.

Presentasjon: 10 minutter og 5 minutter tilbakemelding fra medstudent.

Studenter som får ett eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent gis 1 ny mulighet til å få arbeidskravet godkjent.

Obligatorisk praksisoppgave:

For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til individuell praksisoppgave.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom forelesninger, seminarer, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktig del av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til steder utenfor regionen med faglig tilknytning i løpet av studieåret (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Selvstudium er viktig studieform og en forutsetning for studiet. En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur