Hopp til hovedinnhold

Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring MLE355

Meistring av språket - tale og skrift - er avgjerande for individuell utvikling og deltaking i samfunnslivet, og språket er viktig både for eigen identitet og for sosialt og kulturelt fellesskap. Når kvart individ på ein slik bakgrunn til kvar tid gjer språklege val, er det ikkje til å undrast over at både tale og skrift i eit språksamfunn vil vera i konstant variasjon og endring. I dette emnet ser me nærare på den norske språksituasjonen. Kva er stoda for norsk tale og skrift i dag, og i kva for lei ser det ut til at utviklinga går?


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022

Fakta
Emnekode

MLE355

Versjon

1

Vekting (SP)

15

Semester undervisningsstart

Haust

Antall semestre

1

Vurderingsemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora , Institutt for kultur- og språkvitskap

Læringsutbytte

Kunnskap

 

Studentane skal

  • kunne gjera greie for den allmenne språkutviklinga, både når det gjeld tale og skrift
  • ha innsikt i utviklingstendensar i norsk talemål allment og situasjonen på Sørvestlandet særskilt
  • forstå tilhøvet mellom talemål og skriftmål allment og sitasjonen i Noreg og verknader av aktuelle endringsprosessar både i munnleg og skriftleg kommunikasjon
  • kjenna til eigenarten til skriftspråket når det blir samanlikna med talespråket
  • ha kunnskap om etablering og vedlikehald av skriftspråk, mellom anna om skrift, skriftsystem, skriftnormalar og språkbasar
  • kjenna til grunnleggjande prinsipp og ulike praksisar når det gjeld språknormering og språkplanlegging
  • ha kunnskap om tilhøvet mellom dei to norske skriftspråka og korleis dette tilhøvet har utvikla seg i nyaste tid, med særskild vekt på rettskrivingsendringane på 2000-talet og bakgrunnen for dei
  • ha god innsikt i norsk språkpolitikk og språkutvikling i nyare tid

Ferdigheit

 

Studentane skal

  • kunna analysera trekk i munnleg og skriftleg kommunikasjon
  • kunna beskriva og vurdera talemål, både i system- og kommunikasjonsperspektiv
  • kunna jamføra språkutviklinga i Noreg med det som skjer i andre land
  • kunna drøfta den sosiale funksjonen av bruk og endringsmønster i tale og skrift
  • kunna reflektera systematisk over utviklinga og statusen til norsk språk i vår tid, og over faktorar som styrer språkutviklinga
  • kunna nytta ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, som inneheld opplysningar om norsk språk og språkutvikling

Generell kompetanse

 

Studentane skal

  • kunna gjera greie for tilhøvet mellom talespråk, skriftspråk, skriftkultur og språkpolitikk i Noreg
Innhald

Emnet tek opp sentrale spørsmål som gjeld munnleg språkutvikling og -endring. Både språk- og dialektperspektivet vil stå sentralt, men det blir òg lagt vekt på å visa korleis skiljet mellom språk og dialekt ikkje alltid er like relevant i samband med talespråksutvikling. Talemålssituasjonen i dagens Noreg vil stå sentralt, og tilhøva på Sørvestlandet vil bli særleg tematisert, men det blir også lagt vinn på å sjå den norske utviklinga i lys av variasjons- og endringsmønster i andre land.

Med utgangspunkt i mellom anna i talemålsutviklinga, treng skriftspråket kontinuerleg vedlikehald bygt på systematisk observasjon og dokumentasjon av språkutviklinga og språkbruken i samfunnet, og emnet tek også opp slike aspekt. Sentralt i denne samanhengen er tilgang til elektroniske tekstkorpus og andre korpusbaserte språkbasar (ordbøker, språksamlingar, arkiv). I eit språksamfunn finst det både offisielle normer og subnormer som er etablerte av private aktørar. Ein kan skilja mellom dei preskriptive normene og eit kompleks av uformulerte og sosialt forankra operative normer som òg styrer språkbruken. Båe normsetta er forankra i sosiale og politiske maktstrukturar. Språkplanlegging og språknormering er ein del av den offisielle språkpolitikken. Norsk språkpolitikk omfattar òg medvit om påverknad frå andre språkkulturar, særleg engelsk språk, som følgje av kulturell og økonomisk posisjon.

Forkunnskapkrav
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
NOR110 Språkstruktur, NOR115 Nordisk språk og språkhistorie, NOR175 Språkstruktur og språkvariasjon
Eksamen / vurdering
Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Heimeeksamen 1/1 A - F Alle.

Omfang 6000 ord +/- 10 %, ikkje inkludert litteraturliste.Hugs at emneplanen for MLEMAS/LMLEMAS har målformkrav som får konsekvensar for andre emne i masterstudiet. Det inneber at minst ein skriftleg eksamen i på masternivå må skrivast på den målforma ein ikkje skal bruka i masteroppgåva.

Fagperson(er)
Emneansvarleg: Jan Kristian Hognestad
Faglærar: Klaus Johan Myrvoll
Studiekoordinator: Signe Ekenberg
Arbeidsformer
Forelesingar
Åpent for
Emnet er valbart for studentar på master i nordisk og lesevitskap, lektorutdanning for trinn 8-13 med nordisk som fag 1, GLU for trinn 1 -7 og GLU for tinn 5 -10. 
Emneevaluering
Kvalitetssystemet på UiS omfattar studentevaluering av alle emna.
Litteratur
Søk etter pensumlitteratur i Leganto