Forskere ved UiS dokumenterer landingsforholdene for helikoptre ved Nye SUS. Målet er å lage en beregningsmodell som skal bidra til sikrere redningsoperasjoner.
Tirsdag forrige uke gikk et redningshelikopter av typen SAR Queen inn for landing ved Nye SUS – Stavanger universitetssjukehus. Denne helikoptertypen er større enn de vanlige ambulansehelikoptrene og forårsaker mer vind og støy. Det ble gjort prøvelandinger fra både nordlig og sørlig retning for å sjekke om vindforholdene vil forstyrre syklistene på sykkelstamvegen ved det nye sykehuset.
Testsyklister var på plass. Det samme var forskere og ingeniører fra Universitetet i Stavanger. De utførte målinger av vinden. Dataene fra prøvelandingene skal brukes til å utvikle en generell beregningsmodell for helikoptre. For hva skjer egentlig med vinden når et helikopter av denne størrelsen skal plukke opp noen nær en fjellvegg? Og hva skjer med vindforholdene når du henter opp folk fra en båt på åpent hav? Beregningsmodellen skal kunne forutsi vindforholdene ved ulike steder, og for helikoptre av ulik størrelse.
– Det er to mål for prosjektet. Vi ønsker å dokumentere landingsforholdene ved Nye SUS, samtidig som vi skal utvikle en beregningsmodell for å se hvordan forholdene er andre steder. Når må det gjøres tiltak, og hva slags tiltak må settes i verk? sier Knut Erik Giljarhus ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ved UiS.
Trygt ved Nye SUS
13. juni var en perfekt dag for måling. Det var helt vindstille – helt til SAR Queen kom inn for landing. I løpet av ett år forventer man rundt 60 landinger med disse redningshelikoptrene. Men konklusjonen etter prøvelandingene er klar. Det er ingen større problemer ved ferdsel på sykkelstamvegen ved Nye SUS.
– De har allerede gjort en del tiltak. Det er satt opp vindskjermer og planter som vil dempe vinden. Under prøvelandingene sjekket vi vindforhold for syklister og fotgjengere, og foreløpig ser det ut som det ikke blir mye vind her sammenlignet med nær landingsområdet, sier Giljarhus.
Neste steg er å ferdigstille beregningsmodellen. Prosjektet er et samarbeid mellom NAWSARH (Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter), UiS og UiT Norges arktiske universitet.
– Modellen skal være til bruk for helikoptre generelt. Vi har ikke tilgang til informasjon om hvordan for eksempel rotoren ser ut på alle tenkelige helikoptermodeller. Derfor er målet å lage en generisk modell som kan brukes for ulike helikoptre i ulike omgivelser for å beregne hva slags vind de forårsaker, forklarer Giljarhus.
Hvordan bør helikoptre lande?
Fagmiljøet ved UiS har en akademisk tilnærming til prosjektet. Denne typen modeller har sjelden blitt brukt på dette området tidligere, og det finnes lite data å sammenligne modellene mot. Derfor blir data fra testingen ved Nye SUS viktig.
– Vi ønsker å beregne hvordan helikoptrene bør lande. Fra hvilken retning og hvilken innflyvningsbane? Vi ser også på effekten av sikringstiltak som skjermer og vegetasjon, sier Giljarhus.
Under målingene ved Nye SUS brukte man farget røyk for å se hvordan vinden beveget seg. Nå skal dataene fra målingene valideres og sammenlignes mot forsøk de har gjort tidligere. Resultatene vil publiseres i forskningsartikler.
– Beregningsmodellen vi utvikler nå bygger på samme prinsipper som modeller for vindturbiner og dronerotorer som jeg har jobbet med tidligere, sier Giljarhus.
– Det er spennende å se hvordan generell kunnskap kan anvendes på flere forskjellige områder.
Med seg på prosjektet har han doktorgradsstipendiat Trond-Ola Hågbo og labingeniør Swen Roemer fra UiS, og fra UiT deltar professor Per-Arne Sundsbø.
Tekst: Kjersti Riiber