Hopp til hovedinnhold

Tidligere utstillinger på Arkeologisk museum

De skiftende utstillingene ved Arkeologisk museum presenterer forhistoriens kultur og natur i lys av aktuelle problemstillinger.I årenes løp har vi hatt mange flotte utstillinger på Arkeologisk museum. Noen er produsert av museets egne formgivere og tverrfaglige forskerstab, andre er utstillinger som vi låner fra samarbeidsinstitusjoner i inn- og utland.

Publisert: Endret:

Gullkorn - 2012

Finner frøet i stein

Et samarbeid mellom botanikere og arkeologer på Arkeologisk museum og kunstneren Barbro Raen Thomassen blir til en spennende og annerledes utstilling, med frø som utstillingens akse.

Kunstner Barbro Raen Thomassen fra Birkeland stiller i høst ut sine Frø-objekter på Arkeologisk museum, og sammen med kunnskap om frø og korn fra ansatte på arkeologisk museum, blir det en spennende utstilling med flere dimensjoner.
For frø og korn har stått sentralt i historien, og har vært viktig for menneskene i mange tusen år. Botanikere i Rogaland kan finne rester av forkullede korn og frø helt fra 2200 år f.Kr.

Inspirasjon fra frøkatalog
Raen Thomassen er vokst opp på en landbruksskole, og sier at hun alltid har vært opptatt av hagearbeid.
- Frøenes form oppdaget jeg da jeg arbeidet med min egen kjøkkenhage, i en frøkatalog fra Runåbergs frøer med fine tegninger av forstørrede frø. Og når man kan tegne frø, kan man vel også lage skulpturelle objekter av frø tenkte jeg, sier kunstneren.

Som sagt, så gjort. Frø-objektene hugger hun ut for hånd i hvit kalkstein, og hun finner vakre, myke former. Skulpturene er fra 15 x 20 x 10 cm store, og dermed lar hun oss beundre noe vi ellers ikke får øye på.
- Vanligvis er frøene så små at vi ikke oppfatter formen. Som kunstner er det interessant å gjøre synlig det usynlige, sier Raen Thomassen.

Barbro Raen Thomassen er utdannet ved Ecole des Beaux Arts, Angers i Frankrike, har gått på Vestlandets Kunstakademi i Bergen og har kunsthistorie mellomfag fra Universitetet i Bergen.
Hun har holdt en rekke separatutstillinger i inn- og utland, og har høsten 2012 en utstilling i Danmark i tillegg til den på Arkeologisk museum, UiS. Hun har også smykket ut en rekke offentlige bygg.

Samarbeid med vitenskapen
Spiren til utstillingen på Arkeologisk museum ble lagt da UiS-botaniker Lisbeth Prøsch-Danielsen så ett av Raen Thomassens Frø-objekter på Bru i Stavanger, hvor det var en del av Stavanger2008, som en del av prosjektet «Horisonter og fragmenter». Dette er et langt større objekt enn de som blir utstilt innendørs på museet.

Det store frø-objektet, veier 600 kg og er et Linbendel frø, har blant annet stått på gata i Berlin, blitt flydd hjem igjen, vært å se både i Seljord og Kristiansand, før det fant sitt endelige landskap på Bru.
I samarbeid med museets botanikere har Raen Thomassen plukket ut et tyvetalls frø-objekter som er interessante i arkeologisk sammenheng, som for eksempel rødknapp, krokhals, prestekrage og balderbrå.

- Jeg har ikke jobbet vitenskapelig sammen med botanikere før, så det er veldig spennende, sier Raen Thomassen om samarbeidet med Arkeologisk museum. Hun jobber også tett sammen med museets personale om formgivningen av utstillingen.

- Jeg gleder meg til denne utstillingen, sier kunstneren.

Museet har også kjøpt et større frøobjekt av et Meldestokkfrø hugget ut i lys granitt, som skal stå i museumshagen. Dette blir avduket på utstillingsåpningen.

Leire - ild - kar. Keramikkfylket rogaland - 2012

Viser skjulte skatter

19. februar 2012 åpnet utstillingen "Leire - ild - kar. Keramikkfylket Rogaland" på Arkeologisk museum. Leirkar fra en periode på flere tusen år stilles ut, her fikk du se se helt unike leirkar som har hatt sterk symbolsk betydning.

I den nye utstillingen til Arkeologisk museum, som har fått tittelen ”Leire-ild-kar. Keramikkfylket Rogaland”, kan du se mellom 70 og 80 flotte leirkar som er flere tusen år gamle.

Allerede mot slutten av steinalderen, altså for nesten 5500 år siden, ble det laget keramikk her i fylket. Håndverket kom med jordbruk og bofasthet, og utviklet seg fra enkle kar til flott kunsthåndverk med kompliserte mønster.
Den virkelig store produksjonen av karene foregikk på 500-tallet, det var også da kvaliteten var på sitt høyeste.

Mange av leirkarene som er funnet i ulike graver ser ut til kun å ha hatt rituell betydning. Det vil si at de ikke har hatt noen funksjon utover det å følge med i graven. Men der skal den symbolske funksjonen har vært svært viktig.
- Tanken om forvandling gjennom ild, slik den var manifestert gjennom det magiske leirkaret, kunne overføres og gi styrke til forvandlinger på andre plan. Et leirkar i graven kunne gi kraft til den nødvendige overgangen fra død til nytt liv. Et leirkar i et overgangsrituale kunne bidra til forvandlingen av et barn til en voksen, forteller professor Siv Kristoffersen.

Utstillingen ble åpnet søndag 19. februar av museets styreleder Tove Franzen.
Sandnes gaukeorkester spilte på Sandnesgauker under utstillingsåpningen, og ifølge styreleder Franzen var den lille leirfuglen viktig i markedsføringen av leirkarene på 1800-tallet.

Båter fraktet steintøy fra Rogaland og opp langs kysten. Og når båtene la til kai, fikk ungene  små leirgauker. Når ungene så løp rundt og spilte på sine nye leirgauker var dette et signal om at leirkarene var til slags på kaia.
- Og i dag er leirkarene her på Arkeologisk museum. De er ikke til salgs, men vi viser de fram, sa Franzen til de fremmøtte.

Også museumsdirektør Arne Johan Nærøy er stolt over å kunne åpne en ny utstilling, som er basert på flotte funn fra samlingene til Arkeologisk museum.

Til valhall - 2011

Til Valhall – en utstilling om våpen og strid gjennom 5000 år

I april 2011 ønsket Arkeologisk museum velkommen til «Til Valhall», en utstilling som er mer brutal, blodig og spennende enn normalt. Kanskje til og med i overkant spennende for utstillingslederen. – Å lage utstilling om perler var mye mindre nifst, sier Siv Kristoffersen.

Våren og sommeren 2011 skal på AM handle om våpen menneskene har brukt i fortiden. Symbolikken bak hvert enkelt våpen og mytene rundt kampen og krigeren vil i denne utstillingen kunne ses på en annen og ny måte. Fremstilt i sammenheng med krig, død og grav vil sverd og dolker oppleves i en annerledes og utfordrende kontekst. Men ikke helt uproblematisk.

Vil vise brutaliteten
– Jeg liker egentlig best å lage utstillinger av det ufarlige og vakre slaget, sier arkeolog Siv Kristoffersen og sikter til forrige utstilling som handlet om perler. Hun gyser litt ved tanken på å lage en utstilling om våpen. Dette litt mer dramatiske utgangspunktet for en utstilling har medført mye tankevirksomhet for arkeologen.

– Vi ønsker å formidle brutaliteten og dramatikken som utspant seg uten å heroisere noe. Dessuten synes vi det er viktig å lage utstillinger også om vanskelige tema. Det skal være aktuelt. Sverdene som stilles ut, har mest sannsynlig blitt brukt i kamp, og kanskje er de begravd som et trofé sammen med en kriger. Dette vil man kunne se tydelig i måten utstillingen er bygget opp på.

– Når vi viser den sammenhengen våpnene har blitt brukt i, tror vi det vil være lettere for publikum å se og forstå bakgrunnen for mytologidannelsen og koblingen mellom den og det forhistoriske samfunnets forståelse av krig, tror Kristoffersen.
Hun legger opp til at utstillingen skal kunne oppfattes på flere nivå.

Publikum skal få den umiddelbare opplevelsen gjennom uttrykksfulle gjenstander som dessuten er levendegjort i en dramatisk film med forholdsvis sterke scener. Men det er også lagt inn tema til ettertanke i valg av gjenstander og tidsperspektiv som blir understreket av utstillingens oppbygning og struktur, i tekst og bilder.

Voldsideologi
I dag er våpenindustrien en av de største og mest lønnsomme i verden, og til alle tider har det ypperste av hva samfunnet har kunnet prestere av teknologi, blitt investert i våpen. Dette kan vi se gjennom flere tusen år av steinalderens flintdolker, bronsealderens bronsesverd, jernalderens effektive og flott dekorerte sverd av jern – og i den moderne tidens rustningskappløp.

– Ære er ett sentralt begrep i forståelsen av kampens og voldens betydning i vikingtidens samfunn. Ære og hevn var nært forbundet. Dette kan være fremmed for oss i dag i den formen det fikk i for eksempel vikingtid, men samtidig er det trekk vi kan kjenne igjen også i dagens verden. Rammen for forståelsen er å finne i ideologien. Dette er komplisert å få riktig frem i en utstilling.
Vi har forsøkt å fremstille den usminkede volden og sette den i kontrast til forestillingen om vikingtidens Valhall – datidens forherligelse av krigen og krigeren. Mytene om Valhall og æresbegrepet inngår i ideologien som ga volden legitimitet.

En engasjerende utstilling
«Til Valhall» er en utstilling som fascinerer publikum. Unike sverd og dolker stilles ut, med lys- og lydsetting som viktige effekter. Fagfolk med ulik bakgrunn har bidratt til utstillingen med konservering, design, formidling, foto og dokumentasjon av arkeologisk funnmateriale.

– Konservatorene finner ut hva som kan stilles ut, gjør klar jernsverdene og har i denne prosessen funnet flere unike detaljer. Smeden lager stativ til hvert enkelt sverd, siden mange av dem er funnet delt. Det legges i det hele tatt enormt mye arbeid ned i en omfattende utstilling som dette, sier Kristoffersen som gleder seg til å vise publikum en ny, spennende og overraskende utstilling om fortidens krigere.


«Til Valhall:
Utstilling på Arkeologisk museum
Åpnet 3. april 2011
Her vil du kunne stifte bekjentskap med forhistoriens våpenteknologi og krigerideologier fra steinalder, bronsealder og vikingtid. Du vil få oppleve Odins sted – Valhall – dit alle som døde for våpen, skulle komme. Du vil også få oppleve valkyriene og Hervor, en kvinnelig kriger som håndterte sverd og spyd like godt som synål og saks.
 

i perlehumør - 2010 - 2011

I perlehumør!

Fortidens farger er nesten alltid bleknet, men i perlene finnes fargene i sitt opprinnelige uttrykk. Perlene gir oss fortidsmenneskets farger! Perlenes materiale og form har skiftet opp gjennom historien, avhengig av moter og tilgang. For arkeologien har perlene vært viktige brikker til forståelsen av fortidens handelsforbindelser.

Verdens eldste perler ble laget i Egypt og Syria for nesten 4000 år siden. De første glassperlene var sjeldne luksusvarer brukt av overklassen, og var gjennom hele oldtiden en viktig handelsvare. Romerske og senere arabiske kjøpmenn brakte med seg glassperler som bytte- og handelsobjekter overalt hvor de reiste.

De skandinaviske glassperlene dukker opp like før vikingtiden. Vikingene er ivrige produsenter av glassperler. Samtidig med den hjemlige produksjonen er det også en betydelig import av særlig orientalske glassperler.

Utstillingens perlehistorie begynner ved år 0 og varer i 900 år til vikingtiden, et tidsrom som dekker det meste av jernalderen. Vi kaster også et lite blikk tilbake til steinalder for å vise de eldste gjenstandene av rav. Herfra gjør vi et hopp og lar de forhistoriske perlene skinne med perler fra nyere tid. Utstillingen viser konservator og perleekspert Torben Sodes private samling av glassperler fra hele verden, supplert med perler fra museets egne samlinger – mange av disse er ikke tidligere blitt vist.

solens reise 2008 - 2009

Solens reise

Rogaland i europeisk bronsealder - år 2000 - 500 f. Kr. Utstillingen ble vist på museet fram til 15. februar 2009.

tstillingens tema er sammenhenger over Europa på denne tiden, både i idéverden og i det formmessige uttrykk. 
Tidsrommet er en periode hvor det arkeologiske materialet har svært uttrykksfulle fellestrekk over store deler av Europa – fra Rogaland til Kreta, og fra Irland til Kaspihavet.

Rogalandsmaterialet er en sentral del av utstillingen og oppleves i en sammenheng som aldri før har vært mulig. Vi har samlet bronsealdermaterialet fra egne samlinger og gjenstander fra Rogaland som finnes på andre museer i Norge. Disse gjenstandene vil vises i den sammenhengen de en gang var en del av, gjennom innlån fra ulike europeiske museer.

Det er valgt å fokusere på et utvalg gjenstander som viser spesielle sammenhenger mellom Rogaland og Europa, og mellom Skandinavia og resten av Europa. Det europeiske fellesskapet, og variasjonen, er uttrykt i bronsealdermaterialets form og dekor.

Hør Siv Kristoffersen fortelle om utstillingen 'Solens reise' på programmet 'Museum', på NRK P2.

Runer - fra graffiti til gravskrift 2009 - 2010

Oppdag runenes univers

”Runer – fra graffiti til gravskrift” inviterer museets gjester med på en oppdagelsesreise i runenes univers. Utstillingen forteller om runealfabetet og runeinnskriftene på en ny måte, hvor publikum gjennom hele utstillingen har mulighet til å undersøke, prøve og leke med runene.

Nordens eldste skriftspråk
Runene er Nordens eldste skriftspråk og gir oss en unik mulighet til å få et innblikk i tanker, følelser og ønsker som menneskene hadde for over 1000 år siden. Utstillingen er lånt av Moesgård museum i Danmark. Rogaland er et kjerneområde for runer, og utstillingen vil også presentere flere av våre egne runeinnskrifter – også muntlig!

Hemmelig budskap
Runer forbindes ofte med vikingtidens markante runesteiner, men det finnes runeinnskrifter på mange forskjellige ting: kirkeinventar, våpen, verktøy, smykker, amuletter, husgeråd, toalettartikler, bygningsdeler… Tekstene er selvsagt forskjellige: fra hurtig nedfelt graffiti og dagligdagse beskjeder til veloverveide innskrifter på rune- og gravsteiner.

Ordet rune har i germanske språk betydningen hemmelig budskap. De tidligste runene fra rundt 150 e.Kr. ser ut til å være knyttet til det religiøse, med kultiske og magiske funksjoner, og er ofte korte, gjerne bare med et navn.

Gyda seier du skal gå heim!
I Bergen er det funnet mange runeinnskrifter fra middelalderen, enkelte med morsomme meldinger som ”Gyda seier du skal gå heim!”, og ”Ingebjørg elska meg då eg var i Stavanger”. I dag blir det skrevet tilsvarende korte beskjeder. Det er imidlertid en forskjell – vi sender den som sms via mobiltelefonen. Flere runepinner er utstilt sammen med andre gjenstander fra Bergen Museum, Lødøse Museum, Nationalmuseet København, Moesgård Museum og fra våre egne samlinger.

Runealfabetet
Runene oppstod i det germanske språkområdet og ble særlig brukt i de nordiske landene. Tegnene var inspirert bl.a. av latinsk skrift, noen av runene ligner de latinske bokstavene. Formen er kantet fordi runene ofte ble hogd eller ristet i stein eller tre. Tegnene består av ”runestaver” og ”runekvister”.

Runerekken kalles futhark etter rekkefølgen på de seks første tegnene. Rundt vikingtidens begynnelse skjedde det et markant skifte: alfabetet ble redusert fra 24 til 16 tegn, noen tegn ble brukt til å betegne flere lyder. For eksempel kunne u-runen leses som både u, o, y, ø, og v.

Med innføringen av kristendommen i Norden på 900-1000-tallet fulgte den latinske skriften som etter hvert ble den dominerende. Runene ble brukt helt frem til 1400-tallet. I middelalderen utvidet man runealfabetet slik at det var bedre i samsvar med lydene i språket. Mange runeinnskrifter fra middelalderen er spontane, muntlige og folkelige uttrykk, knyttet til daglige gjøremål og kommunikasjonsbehov.

Ønsker du å vite mer om runer besøk Moesgård museums nettside: www.rundtomruner.dk

Solens gudinner - haute couture 2010

Tekstilkunst på museum

Tekstilkunstner Gunnar Fon er inspirert av bronsealderens ornamentikk, gjenbruk og kontraster, og hans varemerke er nuperellen. Utstillingen er viet klær til kvinner - laget etter haute couture-tradisjonen; med eksklusiv søm og figursydd til modell. Utstillingen vises fra 24. april til 22. august 2010.

Gunnar Fon ble så fascinert av bronsealderutstillingen ”Solens reise”, vist på Arkeologisk museum i 2009, at han laget en tekstilkolleksjon med utgangspunkt i bronsealderens ornamentikk. Solen, sirkelen, ornamentikk, arkeologi og gjenbruk er stikkord for utstillingen. Solens form og syklus utgangspunktet for de fleste kreasjonene i utstillingen.

Tekstilkunstner Gunnar Fon (født 1962) arbeider bl.a. som kostymemaker på Den Norske Opera og har de senere årene hatt utstillinger og installasjoner i Sverige, Finland og Norge. Fons kreasjoner er kjøpt inn til Värmlands museum i Sverige og til Kunstindustrimuseet i Oslo.

Nuppereller
Fons varemerke er nuperellen som er laget av en dobbeltknute som blir gjentatt mange nok ganger slik at den danner et mønster av buer og ringer. I «Solens gudinner» blir nuperellene brukt til å framstille solens form og syklus, og det evige kretsløpet til døgnet. Drakter er laget til morgen, dag, arbeid, kveld og natt. Gjester kan selv få prøve noen av plaggene i utstillingen. 

Om nuperelleteknikken
Nupereller kalles også ”fattigmannsblonder”, fordi teknikken ikke krever kostbart utstyr og materiale, men gir vakre og dekorative effekter. Man slår nupereller ved å lage en serie med dobbeltknuter som settes sammen til ringer og buer. I dag brukes vanligvis en skyttel, men i prinsippet kreves kun fingrene og et garnnøste. Skyttelen brukes fordi den er mer praktisk å arbeide med enn et garnnøste.

Nuperelleteknikken baserer seg på knuter, og har trolig røtter langt tilbake i tid. Som så ofte ved håndverksteknikker er opphav og spredning noe usikker. En teori er at teknikken utviklet seg fra sjøfolks arbeid med fiskegarn og tauverk. Nuperellenes popularitet har svingt gjennom tidene. De synes å ha hatt et høydepunkt på 1700-tallet, men har vært i bruk både før og etter den tid. Fra malerier og litteratur går det fram at å slå nupereller var en utbredt syssel for overklassekvinner og i kongelige kretser i Europa.
Nupereller brukes i dag helst som dekor på tøy eller som brikker og duker.

Om utstillingen
Solens syklus, slik den framstår i bronsealderens formspråk, er utgangspunktet for inndelingen av utstillingen. Døgnet er delt inn i fem soner; natt, morgen, dag, arbeid og kveld. Det er laget en gruppe kreasjoner til hver sone. Publikum inviteres til å prøve noen av tekstilene og plaggene - hvordan draperer man på en sirkel - slik at det blir en avantgarde-kjole?  I museumshagen vises nuperelle-installasjonen ”Shining through”, som symboliserer gjenbruk og det forgjengelige.