Skip to main content

About the research

FILIORUM– The Center for Research in Early Childhood Education and Care emphazises on high quality in the diverse ECEC within three research areas - belonging, play and communication.

Publisert: Endret:

Research areas

Belonging

Play

Communication

Research through three phases:
In close collaboration with kindergartens and kindergarten owners, FILIORUM explores how tools, resources and different approaches can be implemented in practice (Foto: GettyImages).

Exploration, development and implementation.

FILIORUM is a research network that promotes multidisciplinary and multi-methodological research with a number of different perspectives. The research is realized through three phases: Exploration, development and implementation.

Exploration

Through exploration, strengths and limitations within existing learning processes and practices in Norwegian ECEC are highlighted. Qualitative and quantitative approaches, including observation, interviews and questionnaires are used. Participants include children and employees in kindergartens, parents, employees in the support system and owners of kindergartens.

Development

Based on research, FILIORUM develops new approaches and various tools (resources) for kindergartens in close work with the field of practice and students. The work in this phase forms the basis for FILIORUM's resource bank.

Implementation

In close collaboration with kindergartens and kindergarten owners, FILIORUM explores how tools, resources and different approaches can be implemented in practice. This will be done in various ways such as through large randomized controlled trials (RCTs). In addition, the researchers will use various qualitative strategies to study, develop and implement new pedagogical approaches and more reflection-oriented tools. This will mean that a smaller number of kindergartens are studied through observation and in-depth interviews in various forms of research communities. It is a goal to involve kindergarten employees and kindergarten teacher students in their studies.

Forskningsområde:

Tilhørighet

Med ny kunnskap om temaet er formålet at alle barn skal oppleve tilhørighet, sosial deltakelse og interaksjon i barnehagen.

Foto: GettyImages.

I Rammeplanen for barnehagen beskrives tilhørighet som et grunnleggende, menneskelig behov på lik linje med omsorg og trygghet. Barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.

Det norske samfunnet er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og barnehagen gjenspeiler dette. Tilhørighet er et veldig aktuelt og viktig tema i den mangfoldige barnehagen.  Det er derfor et klart behov for mer kunnskap om barns tilhørighet uansett bakgrunn.

Tilhørighet et grunnleggende behov

– Vi har studert prosessene rundt tilhørighet i barnehagen, både samspill mellom barna og personalet og barn, samt foreldre, sier Marit Alvestad, professor ved Institutt for barnehageutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Forskning viser til ulike utfordringer når det gjelder inkluderende pedagogisk praksis. På dette området er det behov for mer forskning om hvordan tilhørighet utøves i barnehagenes hverdagspraksiser.

– Gjennom prosjekter sammen med praksisfeltet og barnehagelærerutdanningen bidrar vi til å utvikle tilhørighet i en vid forstand med tanke på at alle barn skal få en god start i livet. Tilhørighet er grunnleggende for barn med tanke på deres trivsel, lek, utforsking og læring i hverdagen, forklarer Alvestad.

Stort prosjekt

Forskningsprosjektet Tilhørighet i barnehagen («Politics of belonging»)  har stått sentralt i arbeidet. Det overordnede forskningsspørsmålet er: "How do the politics of belonging emerge in the intersection between the macro-level politics and the daily lives of educators, other professionals, children, and parents in different educational settings?"

Studien «Politics of belonging» er et samarbeid mellom en rekke forskere i Norge, Finland, Sverige og Nederland, støttet av NordForsk og ledet av professor Eva Johansson. Studien belyser hvilke syn, tolkninger og erfaringer barn, barnehageansatte og foreldre har når det gjelder tilhørighet i felleskap.

forskningsområde:

Kommunikasjon

Prosjektet tar sikte på å øke kvaliteten på all type kommunikasjon i den mangfoldige barnehagen.

Foto: GettyImages

Sentralt i FILIORUM er å fremme arbeid med kommunikasjon mellom barn og mellom barn og ansatte i barnehagen.

– Når vi snakker om språk, så er det språk i en vid forstand, ikke bare det muntlige språket. Matematikk kan være en måte å kommunisere på, bruk av kroppsspråk en annen. Kommunikasjon berører alle fagområder i den mangfoldige barnehagen, sier senterleder Elin Reikerås.

Aktuelle spørsmål i den utforskende fasen er:

  • Hvilke kommunikasjonspraksiser observeres mellom barn og mellom barn og voksne i barnehagehverdagen?
  • Hvilke pedagogiske praksiser fremmer verbal, estetisk, matematisk og teknologisk kommunikasjon i en mangfoldig barnehage?
  • På hvilke måter kan kommunikasjon fremme/være til hinder for barns tilhørighet?
  • På hvilke måter er kommunikasjon relatert til lek og hvordan påvirker det gruppeprosesser?
  • Hvilke narrativer deles i den mangfoldige barnehagen?
  • Hvilken type ledelse fremmer kommunikasjon mellom barn og ansatte, mellom ansatte, og mellom ansatte og foreldre?
  • Kommunikasjon er viktig i alt arbeid i barnehagen, enten det er kommunikasjon mellom barn og barnehagepersonell, mellom barna, mellom ansatte i barnehagen, eller mellom barnehagen og foreldrene.
  • Barnehagen er mer mangfoldig i dag enn bare for noen få år siden. Barn snakker flere språk, har ulike kulturelle bakgrunner og er på forskjellige funksjonsnivå.

Kommunikasjon på ulike nivå

– Vi ønsker å finne ut hvordan kommunikasjonen er på ulike nivå i barnehagen, sier FILIORUMs senterleder og professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, Elin Reikerås.

– Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et sentralt tema i dette arbeidet. Personalets kunnskap om sin rolle som språklige modeller er for eksempel sentralt for barnas språkutvikling, sier Reikerås.

Eksempler på forskningsprosjekt hvor kommunikasjon sentralt

VEBB-prosjektet («Bøker og apper: Utvikling av Vurderingsverktøy for E-bøker for Barn») har sett på hvordan digitale bildebokapper brukes i samtalebasert lesing i barnehagen. I Stavangerprosjektet så har vi sett på barns språkferdigheter i ulike aldre i barnehagen, samt hvilke matematiske ferdigheter, og hvilken sosial kompetanse og motorikk barna besitter, forklarer Reikerås. Prosjektet Scenekunst for ALLE små utforsker emosjonelle og estetiske prosesser.

– Barnehagen er en helhetlig læringsarena og i FILIORUM er vi derfor opptatt av kommunikasjon i sammenheng med lek og tilhørighet. Kommunikasjon står sentralt for at barna skal føle tilhørighet og at de er en del av gruppen, og lek er en form for kommunikasjon. Alt henger sammen, avslutter Reikerås.

forskningsområde:

Lek

Målet er å utvikle enda mer kunnskap om lekens betydning og muligheter i den moderne og mangfoldige barnehagen.

Foto: GettyImages.

Forskningstema Lek har som formål å utvikle enda mer kunnskap om lekens betydning og muligheter i den moderne og mangfoldige barnehagen.

En av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leken har en helt sentral plass i barnehagen.

Det er derfor nødvendig at personalet har god kunnskap om lek, lekens betydning og hvordan de kan tilrettelegge hverdagen slik at alle barn får anledning til å være med i lek.

Behov for mer kunnskap

Det finnes lite systematisk kunnskap om hvordan personalet kan fremme meningsfull og stimulerende lek for alle barn.

– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter gjennom lek i barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen.

Videre trengs det mer kunnskap om hvordan lek kan bidra til glede, motivasjon, kreativitet, og problemløsing hos barn som igjen kan bidra til å skape grunnlaget for livslang læring.

– Lek og flyt har mange felles kjennetegn, og begge forbindes med livsglede og god psykisk helse. Det er behov for å studere disse fenomenene nærmere i den norske barnehagekonteksten, forklarer Størksen.

Det er også nødvendig med mer forskning på hva som kan motivere barnehagelærere til å bli mer involverte i barns lek og utforsking.

Eksisterende forskning som grunnlag

Flere forskningsprosjekt danner grunnlaget for forskningen på lek. I GoBaN prosjektet og lekbasert læringsprosjektet ser man at kvalitet i barnehagen henger nøye sammen med barns muligheter for lek. I tillegg til aktivitetene og lekemateriellet, er også den måten personalet samspiller med barn i lek viktig.

– Det er et veldig spennende arbeidsfelt vi går inn i. Det gir muligheter til å gjennomføre mikrostudier på samspill, og å finne verktøy for å utfordre personalet til å skape de gode og forlengede dialogene med barna, sier Størksen.

Kartlegger systematiske verktøy

Det arbeides med å skrive ut pågående forskning, og identifisere hull i eksisterende forskning. Forskerne jobber også med å utforske eksisterende forskningsverktøy på feltet, for å se om noe av dette kan tilpasses en norsk kontekst for å studere leken og samspillet i barnehagen.

– Vi setter oss inn i nye tiltak og nye verktøy for å gjøre forskning, blant annet innenfor paradigmet som heter Sustained Shared Thinking, sier Størksen.

Innen Sustained Shared Thinking handler det ikke bare om å gjennomføre lekbaserte aktiviteter. Den vedvarende dialogen og tenkningen som personalet legger til rette for er nesten viktigere enn selve innholdet i aktiviteten. Barns medvirkning blir sterkt vektlagt, og personalet utfordrer barna til vedvarende tenkning og utforskning om tema barna tar opp i aktivitetene.

– Det handler om å la barnas spørsmål bli muligheten til læring, i stedet for at du som voksen sier til barnet hvordan klossene skal bygges, og kommenterer at det er fint. Spør heller barnet; Hva har du laget? Hva planlegger du å bygge videre?  Utvid ord og begrep. Tidligere forskning tyder på at det er i slike samspill barn lærer best, avslutter Størksen.