Skip to main content
10 resources
Barn løper over en gressplen
Forskningsnotat

Fleksible undervisningsrom, fysisk aktivitet og læring

Ifølge studien som oppsummeres her, fører fleksible læringsrom til mer fysisk aktive elever. I tillegg fremmet de fleksible læringsrommene elevsentrerte arbeidsmåter og førte til mer samarbeid, aktiv læring og kreativitet.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Elever i klasse ser på nettbrett
Forskningsnotat

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Nærbilde av en hvit Playstation 4-kontroller
Forskningsnotat

Spelifisert læring i høgare utdanning

Teknologien i klasseromma inspirerer mange til å utforska undervising på digitale plattformar som supplement til tradisjonell klasseromsundervising og førelesingar. Desse plattformene gjev undervisarar store moglegheiter til å innføra spelifiserte læringsformer som har vist seg å fanga interesse, verka motiverande på studentane og fremma konkurranse, effektivt samarbeid og kommunikasjon. Spelifisering er ein måte å gjera undervisinga meir engasjerande på og treng ikkje å henga saman med bruk av analoge eller digitale spel i det heile.

Et barn bøyer seg fremover mot joggeskoene sine i en gymsal
Forskningsnotat

Sjølvbestemmingsteorien nytta i kroppsøvingsfaget

I denne artikkelen har forskarane samla empiri frå ei mengde enkeltstudiar for å undersøka sjølvbestemmingsteorien om motivasjon i samanheng med kroppsøvingsfaget. Resultata gir støtte til teorien om korleis ulike typar motivasjon kan ha ulike utfall, der autonom motivasjon viste ein sterkare samanheng med tilpassing til kroppsøving enn kontrollerande motivasjon. Vidare viste resultata at kroppsøvingslæraren har størst innverknad på elevane sine kjensler av autonomi og kompetanse, medan klassekameratar har størst innverknad på kjensler av tilhøyrsle.

En gruppe mennesker trener med treningsstrikk i en gymsal
Forskningsnotat

Samanhengar mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleprestasjonar

Fleire land kuttar i kroppsøvingstilbodet med mål om å auka elevane sine skoleprestasjonar ved å bruka meir tid på akademiske fag. Dette systematiske kunnskapsoversynet samanliknar resultata frå eit utval på tolv studiar av tilhøvet mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleprestasjonar for å finna ut om dette er ein god idé.

Fire barn leker med en gul ball inne i en gymsal
Forskningsnotat

Implementering av fysisk aktivitet i skolen

Fysisk aktivitet er viktig for barn i skolealder. Samtidig viser forskning at majoriteten av skoler ikke klarer å innfri kravene til fysisk aktivitet for elevene. Artikkelen som dette forskningsnotatet presenterer, tar for seg ulike faktorer som legger til rette for eller hindrer gjennomføringen/implementeringen av fysisk aktivitet i skolen.

Tre tenåringsjenter sett bakfra. To av dem former et hjerte med fingrene over hun som sitter i midten.
Forskningsnotat

Skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant unge jenter

I tenårene synker det fysiske aktivitetsnivået hos begge kjønn, men mest blant jenter. Den systematiske kunnskapsoversikten som ligger til grunn for dette forskningsnotatet, konkluderer med at det er vanskelig for skoler å stimulere tenåringsjenter til å bli mer fysisk aktive. Tiltak som tar i bruk et bredt spekter av virkemidler, har størst muligheter for å gi positive resultater.

To hender med vekter holdes rett ut.
Forskningsnotat

Fordeler ved å inkludere fysisk aktivitet i klasserommet

Tilrettelegging av fysisk aktivitet i klasserommet kan bidra til at elever presterer bedre på skolen. Denne systematiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet i skoletimene har en positiv effekt på barnas konsentrasjon og faglige resultater.