Helseminister Bent Høie fikk et gledelig gjensyn med HelseCampus, ett år etter forrige besøk. Den gang snorklippet han et tomt lokale, hvor visjonen var å skape et unikt senter for samhandling, sikkerhet og simulering. Nå har idé blitt til virkelighet.
Tekst: Hilde Garlid, Validé
Ministeren viste til at de gode løsningene oppstår der kunnskapsmiljøene og næringslivet møtes, og hvor brukeren involveres.
– Det betyr veldig mye å ha en slik arena som HelseCampus. Her kan vi simulere det å jobbe sammen i helsevesenet, og jeg er sikker på at noen av framtidens nye løsninger innen helse kommer fra dette miljøet, sa Bent Høie i sin tale.
HelseCampus er en regional helseklynge, etablert på Ullandhaug og med Universitetet i Stavanger i førersetet. Klyngen er et samarbeid med Helse Stavanger, Stavanger kommune, NORCE og Laerdal Medical. Visjonen er å bli landets fremste arena innenfor simuleringsbasert undervisning og læring, samt innovasjoner innen helse- og omsorgstjenester.
– Ambisjonen er stor, men aktørene som står bak er også regionens tungvektere, så denne målsetningen skal vi klare å nå, sier prosjektleder Ragne Kristin Farmen.
Silotekning skaper hull
Noe av gullet i senteret er nemlig kunnskapsoverføringen mellom aktørene. Alle involverte har noe med helsetjenestene våre å gjøre, men alle møter pasientene og brukerne i ulike situasjoner. Skiltet "Mind the gap" står som en påminnelse om at klassisk silotekning skaper hull i helsetjenesten; hull som tjenestene selv kanskje ikke ser.
– Det er ikke nok at hver enkelt tjeneste har høy kvalitet, dersom vi ikke har gode overganger for pasient og bruker, sier Farmen.
Fra idé til virkelighet
Samlingen av partnere som står bak HelseCampus er unik, og viser vilje til å fjerne silotekning. Her deles faktisk kunnskap og praktisk innsikt fra universitetet, sykehus, fra næringslivet og fra helsetjenesten i kommunen.
– Vi har nå funnet form og retning, innhold og ambisjon som utgjør den samlende og overordnede strategien for HelseCampus, forteller Farmen.
Hun legger til:
– HelseCampus er en regional helseklynge, og vi ønsker alle med. Det gjelder også brukerne, som er innbyggerne, pasienter og pårørende. Sammen skal vi levere på visjonen "Fra idé til virkelig til beste for innbyggernes helse", sier hun.
Ordfører Kari Nessa Nordtun (ap), Kari Jøssang fra SUS2023 og Henriette Thune fra Det helsevitenskapelig fakultet trakk frem fordeler og muligheter som de ser i HelseCampus, fra sine ståsted.
– Her står vi sammen; kommune, næringsliv og industri. Dette er vi gode på i Stavanger. Kommunen er stolt over å være partner i HelseCampus Stavanger, sa ordføreren i sin velkomsttale.
Professor Stephen Sollid er fagansvarlig for paramedisin på UiS; en splitter ny utdanning der klassisk fagutdanning med mye trening og simulering, kobles sammen med teori.
– HelseCampus er det rette element for oss. Å trene her forteller studentene også hvilken sammenheng de står i, sier Sollid.
Studentene simulerte en motorsykkelulykke der de tok i bruk håndholdt ultralyd som metode for å sjekke en punktert lunge. Apparatene er kjøpt til senteret gjennom Sparebankstiftelsesgave til HelseCampus, hvor teknologien nå testes ut.
Trygge ansatte gjennom simulering
Et eksempel på hvordan HelseCampus bidrar som en felles arena og har akselerert samarbeidet mellom sykehus, kommuner og utdanningsinstitusjoner, er opprettelsen av et nytt fagskoletilbud ved Rogaland Fagskole fra høsten 2021 kalt «Samhandling og logistikk i pasientforløp». Kurset er for aktuelle yrkesgrupper med fagbrev eller tilsvarende, i hovedsak for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og portører. Ragne Farmen forklarer at det er høy kompetanse og mye trening i spesialisthelsetjenesten, men at det er behov for å styrke primærhelsetjenesten.
– Vi skal trygge ansatte og styrke helsefagarbeidere med ny kompetanse, sier hun.
Den stille pandemien
Da Bent Høie åpnet HelseCampus i september 2019, snakket han om «den stille pandemien». Det er alle de ikke-smittsomme sykdommene som folk får fordi vi har bedre helsetjenester og fordi vi lever lenger.
– Etter den gang fikk vi en meget høylydt pandemi som nå tar all oppmerksomhet, sier Bent Høie.
Den gang hadde han akkurat lagt fram en splitter ny, nasjonal sykehusplan hvor ambisjonene ble satt høyt ved at 50 prosent av konsultasjoner skulle være digitale i løpet av fem år.
– Det ble innført på fire uker da presset ble stort nok. Covid-19 utfordret oss, og da klarte vi å bruke alt vi kan og vet; fra forskere til næringsliv, i en storstilt dugnad. Da regjeringen i mars gikk ut til næringslivet og sa vi trengte beskyttelsesutstyr omstilte trykkeri seg til å lage visir, møbelprodusenter laget munnbind, gründerselskap laget smittefrakker og Laerdal Medical stilte opp med nødrespirator. Den ble omdiskutert, og vi i Norge har heldigvis ikke trengt å bruke den, men dersom det hadde blitt nødvendig, ville nok helsemedarbeidere vært takknemlige. Slik pandemien utvikler seg i verden nå, kan nødrespiratoren blir et livreddende verktøy, sa Høie.
Mange helsekrefter rettes fortsatt inn mot å bekjempe den høylydte pandemien, men faktum er at dersom vi i framtiden skal levere den helsekvaliteten vi gjør i dag, til alle, overalt i Norge, så må halvparten av de unge som går på videregående skole i dag og i årene framover jobbe i helsevesenet.
– Det er ikke bærekraftig. Vi må endre metoder, og mye kan løses. Det er lett å bli fascinert av teknologi, men vi må aldri glemme hvorfor vi gjør det, og for hvem. Teknologi som gjør oss i stand til å mestre vårt eget liv, selv om vi lever med sykdom eller trenger hjelp hjemme, er noe av det varmeste som finnes. Å mestre sitt eget liv, er god helse, sa Bent Høie.